Bergmann. Foreldre: Ukjente.

Den tyske bergmester Hans Glaser ledet fra 1539 kong Christian 3s mislykkede offensiv for å etablere bergverk som ny næring i Norge.

Hans Glaser var sjiktmester (regnskapsfører) for et gruveselskap i bergstaden Schneeberg i Sachsen. Han er først nevnt 1515, da han og andre ble straffeforfulgt for sin regnskapsførsel av bergmester Paul Schmidt. Vi kan følge sakene over flere år. Schmidt og Glaser havnet 1525 i ny bitter strid. 1529 ble Glaser bergmester ved et nytt bergverk i Gottesgab. Embetet var elendig avlønnet, bergverket lå høyt til fjells, var ubetydelig og gjenstand for grensestridigheter. 1534 ble han bergmester i den lovende bergstaden Platten, men avsatt alt året etter.

Kong Christian 3 tok makten i Norge 1537 og sendte opp tyskere for å lete etter malm. Fra tidligere kjenner vi bare noen få og små bergverk i Oslo, Sandsvær og Seljord. Nå ble det gjort nye funn, og kongen ville sette i gang bergverksdrift i stor stil. Han henvendte seg til kurfyrst Johann Friedrich av Sachsen, som formidlet ønsket om råd og bergkyndige til Paul Schmidt. Han foreslo sin gamle fiende Glaser, som 1538 reiste til Norge for å vurdere mulighetene. Etter å ha avlagt en optimistisk rapport fikk han i oppdrag å organisere driften.

Glaser vendte tilbake fra Sachsen som bergmester for Norge med høy gasje. Han hadde med seg fagfolk og utstyr, og bergverk kom i gang på sølv, kobber, bly og jern i Telemark, i Sandsvær og ved Oslo. Men de lovende malmforekomstene tapte seg raskt, bøndene var motvillige til å arbeide for bergverkene, og det var vanskelig å skaffe matvarer. Driften ble hemmet av landets manglende infrastruktur. Glaser selv oppholdt seg mer i Skien enn ved bergverkene, han tok skrekken av klimaet og de vanskelige leveforholdene og var også syk. Flere ganger reiste han tilbake til Sachsen om vintrene for å skaffe mer folk og utstyr og for å få utgitt en bergverkslov for Norge.

I Glasers fravær gikk bøndene i Telemark til opprør, og jagde bergmennene fra Seljord 1540. Men bondeopprøret ble slått hardt ned av kongens tropper, driften ble gjenopptatt og nye bergverk ble anlagt i Fyresdal og Bamble. Glaser startet jernverk i Hakadal og ved Skien (Fossum). Da byggingen av smeltehytter trakk ut, ble kongen og private investorer utålmodige. Den nye lensherren i Telemark fikk embetet som berghauptmann, og en tysker fikk et nytt embete som bergfogd. Det oppstod stridigheter mellom de forskjellige embetsmenn og med investorene. Glaser fikk også her problemer med regnskapene.

Glaser ser ikke ut til å ha hatt ledelsen av bergverksprosjektet etter 1542, men ble i Norge ennå en tid. Han puslet i Skien med anlegg av en kvern og en jernhammer for kongen. Selv var han medeier i en jernhammer og en sag, og han eide også verdiløse andeler i bergverkene.

Da Glaser forlot Norge for godt 1544, ble han kalt til København for å avlegge regnskap og besvare kritikk. Hans siste møte med kongen 1545 endte dårlig. Kongen nektet å innfri Glasers krav om penger han mente å ha til gode. Glaser reiste tilbake til Sachsen og døde kort tid etter. Kongen nedla etter store tap bergverkene 1549.

  • M. T. Brünnich: Historiske Efterretninger om Norges Biergverker 1516-1623, København 1819
  • S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • B. I. Berg: Tyskere ved norske bergverk på 1500-tallet, BVM (Norsk Bergverksmuseum) arbeidsnotat nr. 1/2000, Kongsberg 2000