Journalist og forfatter. Foreldre: Driftsingeniør, senere direktør Kristian Geelmuyden (1875–1969) og Bergljot Hauan (f. 1885). Gift 1934 med Thora Elisabeth Qvale (f. 24.6.1905), datter av skipsinspektør Einar Qvale (1865–1958) og Anne Kristine Ræder (1867–1939). Sønnesønn av Hans Geelmuyden (1844–1920; se NBL1, bd. 4); sønnesønns sønn av Christian Torber Hegge Geelmuyden (1816–85).

I 25-årsjubileumsboken for artiumskullet fra 1925 gir Hans Geelmuyden en mangetydig beskrivelse av seg selv: “Interesser: Sirkulært nysgjerrig og altetende. Livssyn: Liberalt, hånd i hånd med vag positivisme. Foretrekker folk med en snev av logikk. Mild humor som trøst.”

Geelmuydens yrkesliv fortoner seg på mange vis som en omgående bevegelse. Etter examen artium 1925 og toårig handelsgymnasium tok han sikte på en forretningskarriere, studerte språk og arbeidet en tid i et shippingfirma i Frankrike, fulgt av studier i Storbritannia.

Tilbake i Norge 1930 opplevde han et land med arbeidsløshet. Omsider fikk han jobb som kontorist i Wilh. Wilhelmsens rederi, hvor han arbeidet frem til 1938 og spesielt var engasjert i effektiv rasjonalisering av driften. Men det som i stigende grad opptok ham, var å sette ord på papiret – i første omgang med petitkåserier i Dagbladet, under merket Petiance. Han var ansatt i Dagbladet 1938–42 og igjen fra 1945. 1935 tok han translatøreksamen i engelsk, og han arbeidet periodevis som oversetter.

Geelmuyden utgav 1937 sin første bok, Periferi og centrum, som dels tar utgangspunkt i en familiekonflikt, dels i omgangsform og hverdagsliv blant unge kontorfolk i Oslo. Dette skildrer han på en spenstig og humørfylt måte, med preg av en sjargong som oftest er tatt på kornet og bidrog til å gjøre boken populær. Slik også med romanen Trine! (1940), som både dreier seg om friluftsliv, om amorøse forviklinger og om ungdommelig selskapsliv – gjengitt i en fortellerstil som gjorde Geelmuyden til forbilde for mange.

Disse bøkene ble innledningen til en mangeartet produksjon, ofte i en blanding av munter satire og samfunnsbevisst ettertanke. I romanen Kontoret (1942) utdyper han både miljø- og menneskeskildring. Her er konfrontasjoner mellom by og land, slik de oppleves av bygdegutten Anders, med innkikk i dagliglivet i et stort Oslo-firma, altså fra et miljø forfatteren selv var fortrolig med. Her er konflikter på mange plan, men gjengitt med et vidd og en fortellerglede som gjorde romanen til en bestselger midt i en dyster krigstid.

I fredsåret 1945 kom det store trebinds romanverket Åpent hav, viet norsk skipsfart gjennom hundre år, med en spenningsfylt slektskrønike og et stykke medrivende norgeshistorie som bærende elementer. Verket er en av de få store sjøromanene i norsk litteratur, og selv om en del av kritikerne mente at forfatteren ikke fullt ut hadde mestret sine store ambisjoner, slo romanen godt an og ble oversatt til seks språk.

I denne tiden var Geelmuyden i noen år fortsatt knyttet til Dagbladet, men 1948 var det slutt, og han etablerte seg som frilanser, med forfatterskap, oversettelser, journalistiske og litterære tillitsverv, foruten filmarbeid. Spillefilmen Trine (1952) i Toralf Sandøs regi var bygd på Geelmuydens roman av samme navn og hadde musikk av forfatteren selv. Han laget også to opplysningsfilmer om norsk skipsfart, Til sjøs (1952) og Over alle hav (1958), sammen med Jan Wikborg. Geelmuydens forfatterskap i etterkrigstiden favnet mange ulike temaer, fra den muntre novellesamlingen Grønn genser og andre historier til den problemorienterte Jeg var i Sør-Afrika, dessuten reiseskildringer, en debattbok om norsk skipsfart, en opplysningsbok om kosthold og en bedriftshistorie.

Hans Geelmuyden var nestformann i Oslo Journalistklubb 1946–47 og gjorde seg bemerket som effektiv og helhjertet leder i den norske P.E.N.-klubben 1951–67.

    Romaner og noveller

  • Periferi og centrum, 1937
  • Jeg tilhører kronen!, 1938
  • Trine!, 1940 (filmatisert 1952)
  • Kontoret, 1942
  • Åpent hav, 3 bd., 1945
  • De – og alle vi, 1950
  • Grønn genser og andre historier, 1951
  • Timan Timansæt, 1954

    Reiseskildringer

  • Jeg var i Sør-Afrika, 1952
  • Jorden rundt på åtte måneder, 1954

    Annet

  • Turid i Middelhavet (sm.m. A.-E. Bergman), 1942
  • Skipsfarten vår. Hva var den? – hva blir den?, 1951
  • Maten er halve føa. Et nyttepoetisk åndsverk, 1955
  • Granfos brug 100 år. Fra u-land til i-land ved Lysakerelven, 1969

    Filmer

  • Til sjøs (sm.m. J. Wikborg), 1952
  • Trine! (manuskript og musikk), 1952
  • Over alle hav (sm.m. J. Wikborg), 1958
  • W. Dahl: Nytt norsk forfatterleksikon, 1971
  • NLH/Beyer, bd. 5, 1975, s. 354–355
  • biografi (manuskript), bygd på familien Geelmuydens nedtegnelser, i familiens eie