Skøyteløper. Foreldre: Tømmerarbeider og husmann Ole Engnestangen (1871–1959) og Marte Pedersdatter (1873–1954). Gift med Gerd Midje (30.12.1917–).

Hans Engnestangen var skøytesprinter før og under den annen verdenskrig. Sammen med Ivar Ballangrud og Michael Staksrud utgjorde han den berømte Hadelandstrioen.

Engnestangen ble født på Brandbu på Hadeland, fire år etter Ballangrud og to måneder før Staksrud. Hadelandstrioen dukket så smått opp i avisreferatene midt i 1920-årene, og Engnestangen fikk sitt gjennombrudd senvinteren 1926. Allerede 1928 gikk han over til Arbeidernes Idrettsforbund. I tre sesonger ble han arbeidermester, og 1928 vant han også de to korteste distansene i Spartakiaden, som var arbeideridrettens store internasjonale mønstring. 1931 meldte han seg inn i Hamar idrettslag, der han kom sammen med Michael Staksrud i den velkjente Sinnerud-stallen. Nå tok Hadelandstrioen for alvor til å gjøre seg gjeldende.

1933 ble det virkelig blest omkring Engnestangen. Den kjente skøytelederen Henning Olsen tok med seg Brandbu-gutten til det sveitsiske jubileumsstevnet i Davos, ikke minst med tanke på å få slettet finnen Clas Thunbergs verdensrekord på 500 meter. Det lyktes. Engnestangen gikk på 42,5 og slo Thunbergs rekord med et tidels sekund.

Fire uker senere skulle Engnestangen få oppleve sin største skøytehelg. Hele eliten var samlet til verdensmesterskap i Trondheim, og det var ingen som på forhånd trodde at en typisk sprinter skulle kunne hevde seg i gullkampen. Ballangrud og Staksrud var i godt slag, og det var bl.a. flere gode amerikanske løpere på plass. Engnestangen slo imidlertid til med en gnistrende 500 meter og var for anledningen helt i ryggen på sine hardeste konkurrenter på 5000 meter. Da 1500 meterløpet var unnagjort, hadde han 24 sekunder til gode på 10 000 meter vis-à-vis Staksrud. Differansen mellom dem ble bare 10,2 sekunder, og Engnestangen gikk et så godt milløp at han slo selveste Ballangrud på distansen. Dermed ble sprinteren verdensmester i allround – med klar margin.

Selv om han deltok jevnlig i de største oppgjørene, kom ikke Engnestangen til topps i noe nytt mesterskap før fire år senere. 1937 og 1938 ble han norgesmester, men i mellomtiden hadde han satt nye rekorder på de kortere distansene. Under en landskamp på Frogner Stadion 1936 hadde nemlig amerikaneren Allan Potts slettet Engnestangens verdensrekord på 500 meter. Året etter gikk nordmannen på 42,3 under europamesterskapet, og rekorden var på norske hender igjen. Dagen etter var Engnestangen med på det historiske 1500 meterløpet da Oscar Mathisens sagnomsuste 2.17,4 ble slått. Men det var Staksrud som fikk den nye rekorden på 2.14,9, en tidel foran Engnestangen.

Men 1938 var det hans tur til å vinne. Under verdensmesterskapet i Davos gikk amerikaneren Leo Freisinger 500 meter på 41,9, fire tideler under Engnestangens rekord, og ble førstemann i verden under 42 blank. Men i et senere par slo Hans til med 41,8 – en verdensrekord han beholdt helt til 1953. Denne bedriften ble belønnet med Morgenbladets gullmedalje.

Det var enda et høydepunkt igjen i Hans Engnestangens skøytekarriere. Under et internasjonalt stevne i Davos 1939 møtte hele den norske eliten opp, fikk ideelle vær- og isforhold og gikk løs på 1500 meterrekorden igjen. Først tangerte Georg Krog verdensrekorden på 2.14,9, så gikk Ballangrud på 2.14,0 – ny rekord, og i et av de siste parene presset Engnestangen seg inn på 2.13,8. Dermed satte han enda en rekord som skulle bli stående til etter krigen.

Under krigen skuffet Hans Engnestangen sine tilhengere kraftig da han brøt idrettsfronten og stilte til start på skøytearrangementer i NS-regi. Det står imidlertid ikke til å nekte at han var en skøytesprinter av stort format, også om han aldri maktet å hevde seg i en olympisk konkurranse.

  • Forfatters eget arkiv
  • R. Bryhn og K. A. Tvedt: Idrettsleksikon,1990