Trelasthandler og visekonsul. Foreldre: Skipsfører og skipshandler Jacob Harlef Apenes (1821–1900) og Julia Caroline Jensen (1818–1907). Gift 1) 2.3.1867 i Calais, Frankrike med Maria Zulma Piquet (27.7.1847–17.5.1890); 2) 1895 med Jeanne Piquet (22.5.1871–?).

Hans Apeness bodde i Frankrike det meste av livet og bygde opp en betydelig næringsvirksomhet i Calais, hvor han også var lokalpolitiker og norsk visekonsul.

Han vokste opp i et solid bonde- og skipsfartsmiljø i Åsgårdstrand. I ung alder drog han til sjøs på et av familiens skip, og 1862 tok han styrmannsskolen. Som styrmann opplevde han to forlis, og under det siste utenfor Nederland ødela han det høyre benet, slik at han måtte gå med krykker i tre år. Han måtte derfor begi sjøen, og drog til Calais for å etablere seg der i midten av 1860-årene.

I Calais ble han boende resten av sitt liv. Til å begynne med arbeidet han på et seilloft, men etter hvert ble han både skipshandler og reder. Fra 1890 var han trelasthandler, og importerte bl.a. props fra Norge for de franske kullgruvene. Hans firma eksisterte helt til 1973.

Gjennom sin næringsvirksomhet ble Apeness sterkt engasjert i byens økonomiske liv. Han ble først dommer og senere president ved handelstribunalet; styreformann i sparebanken ble han også. Apeness fikk fransk statsborgerskap 1885. Det er grunn til å tro at han i god tid før dette la til en ekstra 's' i slektsnavnet, for å sikre en rimelig korrekt uttale av navnet på fransk.

Drevet av sin hektiske virketrang engasjerte han seg raskt i byens politiske liv. Ved kommunevalget 1888 ble han valgt inn i bystyret på en politisk uavhengig “forsoningsliste av kjente borgere”, som seiret over en radikal, antiklerikal liste. Helt frem til 1925 ble han gjenvalgt, men da ble han slått ut av sosialistene. I løpet av sine 37 år i politikken var Apeness flere ganger politisk utpekt rådmann i Calais. Høydepunktet i hans politiske karriere var de to årene han var borgermester (1923–25).

Som tidligere sjømann engasjerte Apeness seg sterkt i sjøredningstjenesten. Han deltok personlig i 23 redningsoperasjoner. For dette ble han bl.a. tildelt dronning Victorias store gullmedalje og 17 gull- og sølvmedaljer fra den franske og utenlandske regjeringer. Han utmerket seg også ved sitt mot og sin hjelpsomhet under bombardementene av Calais under den første verdenskrig. Han ble hederlig omtalt i en dagsbefaling fra den franske regjering 1919, og han ble tildelt det franske (sivile) Croix de guerre og ble ridder av Æreslegionen.

Apeness ble utnevnt til svensk-norsk visekonsul i Calais 1886, og etter unionsoppløsningen ble han norsk visekonsul 1906. Han var kommandør av 2. klasse av St. Olavs Orden og hadde flere utenlandske dekorasjoner.

Apeness beholdt sin kjærlighet til Norge, og han besøkte Norge hvert eneste år. Han snakket glimrende fransk, men beholdt hele sitt liv sin noe syngende, norske aksent. Han fikk flere medlemmer av sin familie ned til Calais. Faren kom dit 1871 og levde der som skipshandler frem til sin død. En bror og en søster slo seg også ned i Calais; broren giftet seg også inn i Piquet-familien.

Hans Apeness har satt spor etter seg i Calais, og han er ikke glemt. I strandområdet finner man en gate med hans navn, rue Hans Apeness, som munner ut i Boulevard du Général de Gaulle. Og i byens maritime klubb heter det store restaurantrommet “Salle Hans & Jacques Apeness”.

  • H. S. Jacobsen: Gamle slegter i Vestfold, 1930
  • Bulletin historique et artistique du Calais nr. 89, Calais 1982