Kjøpmann. Foreldre: Handelsmann Lars Aagaard Meyer (1831–1909) og Petroline (“Line”) Normann (1835–67). Gift 22.8.1908 i Trondheim med Thora Grønstad (25.5.1879–24.3.1948), datter av sanitetskaptein og distriktslege Nikolai Lauritz Hesselberg Grønstad (1846–1900) og Ragna Emilie Danelius (1853–1951).

Hans A. Meyer overtok firmaet L. A. Meyer i Mo i Rana etter sin far og drev det frem til å bli ett av de ledende i landsdelen. Han var også interessert i samfunnsspørsmål og kultur og grunnla bygdemuseet i Mo, stiftet Helgeland Skogselskap og la frem den første plan for “et nord-norsk akademi” i Tromsø.

Meyer fikk sin skolegang i Arendal 1875–81 og ble deretter ansatt hos Sundt & Co. i Bergen. Fra 1888 var han handelsreisende i Nord-Norge for Rich. Arnesen og Bjørsvigs melforretning i Bergen. Allerede 1886 hadde faren ønsket ham hjem til forretningen, men Hans ville først studere språk. 1892–93 oppholdt han seg i Storbritannia, Tyskland og Frankrike, og først 1894 begynte han som fullmektig hos faren. Han og broren Carsten overtok ansvaret for firmaet 1902.

Faren var nøyeregnende i pengesaker, og forholdet mellom far og sønn var til tider anstrengt. Sønnen skrev i sin dagbok: “Jeg kan blive saa forarget paa far fordi han altid skal svare nei naar man ber ham om noget. Da jeg havde kjøbt billetter til theatret idag, var der to kroner tilovers, dem bad jeg om aa faa. Nei! Efter aftensmaden bad jeg om en flaske øl. Nei! Jeg skulde ha lyst å spørge ham hvorfor han er saa.” Mens faren skrev i et brev: “Vær forsiktig med Mynten og fremfor alt stift ikke Gjæld – det er det værste af alt og fører kun til Fordærvelse.”

Meyer brakte med seg nye impulser fra Europa og satte i gang en omfattende modernisering av forretningsdriften. Han begynte med planmessig reklame og direkteimport, særlig av jernvarer og manufaktur, og han utvidet vareutvalget betydelig etter at det britiske Dunderland Iron Ore & Co. begynte sin anleggsvirksomhet 1904. Meyer gjorde gode forretninger og holdt store selskaper for sine utenlandske venner, som innførte både fotball og en ny sosial omgangsform i byen.

Tekniske problemer gjorde at driften ved Dunderlandskompaniet brått opphørte 1908, og for å kompensere tapt omsetning begynte Meyer engroshandel i Nord-Norge. Den første verdenskrig førte til stigende omsetning, men nedgangstidene som fulgte, gav firmaet et netto tap på 363 000 kroner 1921–22. Bankgjelden var på 1 million kroner, og varegjelden utgjorde 420 000 kroner. På toppen av det hele gikk Helgeland Privatbank over ende 1926. Meyer, som hadde stiftet banken 1914, hadde satt inn store beløp for å hindre konkurs, og både familien og firmaet led økonomisk tap. Hans A. Meyer døde samme år etter ha vært syk i lang tid. Broren Carsten overtok et firma som i realiteten var konkurs, men han berget det ved nøysomhet og strenge sparetiltak.

Meyer stiftet Helgeland Skogselskap 1905 og satt som formann til sin død. For sitt arbeid med skogsaken ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1915.

Meyer var litteraturinteressert og arbeidet iherdig for å få opprettet folkebibliotek i alle kommuner i Nord-Norge. Han begynte tidlig å samle antikviteter, og hans samlinger ble senere overdratt kommunen og la grunnlaget for Rana Museum, som i dag er en anerkjent faginstitusjon.

Hans A. Meyer var med å stifte Petter Dass-fondet til utdannelse av nordlendinger, og han hadde en rekke verv i styrer og råd, der han alltid talte Nord-Norges sak. Fra 1903 til sin død var han medlem av Nordland amts jernbanekomité.

Thora Meyer var i mange år den drivende kraft i Mo Sanitetsforening, og etter sin manns død gjorde hun hjemmet om til Meyergården Hotel, som hun drev til datteren Valborg overtok.

Hans A. Meyer nøt stor anseelse og huskes som en fremsynt og initiativrik forkjemper for Nord-Norge. Det er reist en byste av ham foran Rana Museum.

  • HEH 1912
  • A. Coldevin: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • Delphin Amundsen, 1947
  • A. Coldevin: Hundre års handel i Nord-Norge. L. A. Meyer, Mo i Rana. 1854–1954, Mo i Rana 1954
  • arkiver hos familien og i firma L. A. Meyer