Faktaboks

Hans A. Foss
Hans Andersen Foss
Født
17. november 1851, Modum, Buskerud
Død
9. juli 1929, Minot, North Dakota, USA
Virke
Norskamerikansk forfatter og pressemann
Familie
Foreldre: Gårdbruker Anders Knudsen Fossen (f. 1814) og Karen Marie Henriksdatter (f. 1820). Gift 1) med Maren Eriksen, ekteskapet oppløst; 2) 1886 med Inger O. Fjeld.

Hans A. Foss gav ut seks romaner, de fleste med handling fra norsk innvandring i USA.

Foss kom fra enkle kår, men kom seg frem sosialt og drev en stund egen butikk. Da det gikk nedover med forretningen, reiste han til Amerika 1877; kona ble igjen hjemme. De ble senere skilt, og Foss giftet seg på nytt i USA. Her drev han først som jordbruksarbeider i Minnesota, men satset etter hvert på avisarbeid og forfatterskap.

Med romanen Husmandsgutten (1885) skrev Foss seg inn i den amerikanske litteraturen som ble gitt ut på norsk. Boken ble først antatt som en føljetong i Decorah-Posten, og året etter kom den i bokform. Det er uten tvil den største litterære suksessen på det norskamerikanske markedet, og boken har senere kommet i flere opplag, også i Norge.

Foss var ingen stor stilist. Hemmeligheten bak hans suksess som forfatter ligger i at han på originalt vis klarte å forene to romantiske myter fra populærlitteraturen. For det første brukte han ideer fra Bjørnsons bondefortellinger, om husmannsgutten som kommer seg opp i verden. Inn i denne klassefortellingen fra norsk litteratur bygde Foss motivet om utvandring til Amerika. I USA lar han bokens hovedperson, husmannsgutten Ole Haugen, samle seg den erfaring, rikdom og status han trenger for å komme hjem til Norge for til slutt å overta både storgården og bondens datter. For det andre spiller Foss på ideen om den amerikanske drømmen slik den fremstilles i populærromaner av Horatio Alger, der fattiggutten – gjennom flid, innsats og godhet – til slutt oppnår velstand og lykke.

I flere av romanene som fulgte ble Foss mer kritisk til det han så som maktfaktorer i det amerikanske samfunnet. Ingen av disse bøkene oppnådde samme popularitet som den første. I Den amerikanske saloon (1889) er den amerikanske drømmen fra debutromanen byttet ut med varsel om forfall. Romanen kom også ut på engelsk, med tittelen Tobias. A Story of the Northwest (1899). Den er et kampskrift for forfatterens store merkesaker, avholdsbevegelsen og en radikal populistisk politikk i Midtvesten. Foss så på alkoholmisbruk blant immigranter som et onde. Han hevdet også at en konservativ, norsk lutherdom bidrog til å holde innvandrerne nede. Foss så det som viktig å knytte norskamerikanerne til det beste i den anglo-amerikanske arven, representert ved den innsats som bønder og arbeidere i Midtvesten gjorde, særlig gjennom organisasjonen The Farmers' Alliance, som stod for et populistisk alternativ til venstre for de to store amerikanske partiene.

Foss' syn på klassemotsetningene i det amerikanske samfunnet kom klarest til uttrykk i romanen Hvide slaver (1892). Handlingen begynner i Norge i 1850-årene. Hovedpersonen Knut Rolfsen mister lærerjobben sin på grunn av radikale synspunkter, inspirert av thranitterbevegelsen. Han og kona utvandrer derfor til Wisconsin. I denne romanen snur den amerikanske drømmen seg til et mareritt for de norske innvandrerne. Knut blir utskrevet som soldat i borgerkrigen, tatt til fange og solgt av en sørstatsoffiser som “hvit slave” for å arbeide i en kullgruve. Knuts vesle familie sitter igjen i Wisconsin og blir der et lett bytte for kravsterke kapitalister, som i romanen får allegoriske navn som Shylock, Monopolio og Republiko.

Etter en stund blir familien gjenforent og tar seg frem til Red River Valley, men her går de på nye nederlag i kampen mot storkapitalen, representert ved banker og mellommenn av ulike slag. For Foss ligger løsningen i at bønder og arbeidere overtar. Siste del av romanen er en ren populistisk utopi, der Knuts sønn Ralph er med på å forme ut fremtidens amerikanske samfunn. Her er utvandrerfortellingen på originalt vis knyttet til mønstre fra amerikanske samtidsutopier, som f.eks. Edward Bellamys Looking Backward (1888). Det viser igjen hvordan Foss, som norskamerikansk forfatter, skrev med en bevissthet om to litterære kulturer, en norsk og en amerikansk.

Andre romaner av Foss er Kristine (1886, filmatisert i Norge av Rasmus Breistein under tittelen Kristine Valdresdatter 1930), Livet i Vesterheimen (1886) og Valborg (1927).

Foss var også kjent som avis- og tidsskriftredaktør. 1886–87 var han redaktør for avholdsbladet Dakota Bladet i Portland, North Dakota. 1888–93 redigerte han avisen Normanden i Grand Forks, og stilte den til rådighet for politikken til Populistpartiet. Avisen ble etter hvert den viktigste norskspråklige avis i North Dakota. 1892 ble Foss nominert som Populistpartiets kandidat fra North Dakota til kongressen, men tapte valget, og året etter solgte han interessene sine i avisen. Han tok opp igjen avisarbeidet i Minnesota, først som redaktør av Nye Normanden i Moorhead 1894–95, og 1905–06 var han redaktør av bladet Kvindens Verden.

1899 ble Foss utnevnt til korninspektør i Duluth, Minnesota, og fra 1904 var han ansatt i Atwood-Larsen Grain Co. 1907 flyttet han til Minot, North Dakota, der han bodde resten av sitt liv.

Selv om Hans A. Foss etter hvert ble mindre interessert i Midtvestens radikale populisme, står romanene hans som eksempel på sentrale temaer i norskamerikansk litteratur.

Verker

  • Husmands-gutten. En fortælling fra Sigdal, 1885 (som føljetong i Decorah-Posten, utg. i bokform i Kristiania 1886 (og senere utg., senest 1984), Minneapolis 1903, eng. utg. The Cotter's Son, Alexandria (Minnesota) 1963)
  • Livet i Vesterheimen, Decorah 1886/Kristiania 1887
  • Kristine. En fortælling fra Valdres, Decorah 1886
  • Den amerikanske saloon, Grand Forks 1889 (norsk utg. Fisker-Tobias, Kristiania 1892, eng. utg. Tobias. A Story of the Northwest, Minneapolis 1899)
  • Hvide Slaver. En social-politisk skildring, Grand Forks 1892 og Kristiania 1893
  • Allehaande. Et Dusin Smaafortællinger og Anekdoter, Minneapolis 1907
  • Trediveaarskrigen mod drikkeondet (red. sm.m. S. Johnson og B. Olson), Minot 1922
  • Valborg, Decorah 1927

Kilder og litteratur

  • G. H. Thorson: “Oracles of a Temperate Norseman. Hans Anderson Foss”, i America is not Norway. The Story of the Norwegian-American Novel, Ph.D.-avh. Columbia University, New York 1958/Ann Arbor 1978, s. 165–186
  • S. O. Sandvik: H. A. Foss. Norwegian-American Author and Editor, h.oppg. UiO, 1977
  • L. K. Asheim: “Etterord til Husmands-Gutten”, i H. A. Foss: Husmannsgutten, 1984, s. 165–176
  • O. Øverland: “Hans A. Foss. Populist”, i The Western Home. A Literary History of Norwegian America, Northfield (Minnesota) 1996, s. 143–156

Portretter m.m.

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt på omslaget til Husmannsgutten, 1984