Faktaboks

Hans Christian Heg
Hans Christian Evensen Heg
Født
21. desember 1829, Lier, Buskerud
Død
20. september 1863, Muskego, Wisconsin
Virke
Norskamerikansk offiser
Familie
Foreldre: Gjestgiver, senere farmer Even Hansen Heg (1790–1850) og Sigrid Olsdatter Kallerud (1799–1842). Gift 10.12.1851 med Gunhild Jacobsdatter Einung (10.12.1833–14.10.1922), datter av gårdbruker Jacob Olsen Einung (1799–1843/44) og Anne Johnsdatter Søum (Såheim) (1798–1842).
Hans Christian Heg

Maleri

Hans Christian Heg
Av /※.

Hans Christian Heg ledet 15. Wisconsin frivillige infanteriregiment, også kjent som “det norske regiment”, i den amerikanske borgerkrigen. Han ble dødelig såret i slaget ved Chickamauga 19. september 1863.

Heg tilbrakte sine første år i Lier og kom til USA 1840 sammen med sine foreldre og tre søsken. Familien slo seg ned i nybyggersamfunnet Muskego i Wisconsin, like vest for Lake Michigan. Faren, Even Heg, fremstod snart som en av de religiøse og politiske lederne for nordmennene i Wisconsin. Han var haugianer og ledet selv gudstjenester i låven på farmen; senere ble den første norske lutherske kirken i Amerika bygd på eiendommen. 1847 var Even Heg en av initiativtakerne bak utgivelsen av Nordlyset, den første avisen for de norske innvandrerne. Avisen ble trykt hjemme hos Heg, og hans hus ble et sentrum for den politiske aktiviteten i det norske innvandrersamfunnet.

Det å vokse opp i et slikt miljø påvirket naturligvis Hans Christian Heg, og som 19-åring ble han selv politisk aktiv som valgkampmedarbeider for “Free-Soil”-partiet. Det viste seg likevel snart at eventyrlysten var sterkere enn det politiske engasjementet, og 1849 bestemte han seg for å søke lykken som gullgraver i California. Han oppholdt seg nærmere to år i California og var i ferd med å opparbeide seg en betydelig fortjeneste da han fikk melding om at faren var død. Han følte seg nå forpliktet til å reise tilbake til Muskego for å ta seg av familien. Ved hjemkomsten til Wisconsin 1851 overtok han farens farm. Samme år giftet han seg med Gunhild Einung, som opprinnelig var fra Tinn i Telemark.

Men Heg hadde større ambisjoner enn å være en vellykket bonde og familiefar. Han overtok snart farens rolle som en av lederne i de norske innvandrersamfunnene og kastet seg inn i politikken. Allerede 1852, i en alder av 23 år, ble han nominert til en plass i delstatsforsamlingen, men tapte valget. I årene som fulgte, innehadde han en rekke verv innen lokalpolitikken.

Heg var sterk motstander av slaveriet og sluttet seg tidlig til det nystiftede republikanske parti, der også Abraham Lincoln var med. Ved delstatsvalget 1859 ble Heg valgt til stillingen som fengselskommissær. Dermed var han, så vidt man vet, den første norske innvandrer som innehadde et statlig embete i USA. I de følgende to år skjøttet han sitt embete med verdighet og effektivitet, og det var liten tvil om at han ville bli nominert til gjenvalg, men før det kom den amerikanske borgerkrigen.

Mange av de norske innvandrerne i statene Wisconsin, Minnesota, Illinois og Iowa meldte seg til tjeneste som frivillige soldater i nordstatshæren da borgerkrigen brøt ut 1861. Innen krigen var over, skulle omkring 6000 norskamerikanere gripe til våpen for sitt nye fedreland. Høsten og vinteren 1861–62 ble ca. 900 av disse samlet i en egen avdeling, 15. Wisconsin frivillige infanteriregiment, ofte omtalt som “det norske regiment”. Som den mest fremstående lederskikkelsen blant de norske innvandrerne var Heg det naturlige valg til å lede 15. Wisconsin, og 1. oktober 1861 ble han utnevnt til oberst og sjef for regimentet.

I løpet av 1862 og 1863 deltok Heg og 15. Wisconsin i en rekke felttog langs elven Mississippi og i statene Tennessee og Kentucky. Heg utmerket seg flere ganger med djervt lederskap, særlig i det blodige slaget ved Stones River (også kalt slaget ved Murfreesboro) 30. desember 1862–2. januar 1863, der hesten hans ble skutt under ham. Fire måneder senere fikk han kommandoen over en egen brigade, der 15. Wisconsin var ett av fire regimenter. Men til sin skuffelse ble han ikke utnevnt til brigadegeneral.

19. september 1863 ledet Heg sin brigade i slaget ved Chickamauga, helt nord i Georgia. I flere timer den ettermiddagen bølget kampene frem og tilbake ved Viniard-gården, lengst sør på slagmarken, der nordstatstroppene kjempet for å holde stand mot en serie voldsomme angrep. Over halvparten av soldatene i Hegs brigade ble drept, såret, eller tatt til fange. Til slutt gikk regimentene hans i oppløsning, og de overlevende soldatene begynte å forlate slagmarken. Heg red langs frontlinjen og forsøkte å få sine menn til å fortsette kampen da en kule traff ham i magen. Såret var dødelig, og han døde neste dag, 33 år gammel.

En statue av Heg, modellert av Paul Fjelde, ble 1926 reist i Madison, Wisconsin; en avstøpning står i hans hjembygd Lier.

Kilder og litteratur

  • J. A. Johnson: Det Skandinaviske Regiments Historie, Madison (Wisconsin) 1869
  • W. Ager: Oberst Heg og hans Gutter, Eau Claire (Wisconsin) 1916 (eng. utg. Colonel Heg and His Boys, Northfield (Minnesota) 2000)
  • T. C. Blegen (red.): The Civil War Letters of Colonel Hans Christian Heg, Northfield 1936

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Statue (helfigur, bronse) av Paul Fjelde, 1926; Capitol Square, Madison, Wisconsin; avstøpninger i Heg Park, Norway Hill, Wisconsin, og Lier, Buskerud

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Blegen 1936 (se ovenfor, avsnittet Kilder), mot tittelsiden