Skipsbyggmester. Foreldre: Gullsmed og gårdbruker Thomas Hansen Riiber (1696–1778) og Barbro Halvorsdatter (1704–74). Gift 1) 1.1.1766 med Anne Christensdatter Nersten (død høsten 1791), datter av Christen Svendsen Nersten og Anne Bentsdatter Veding; 2) 10.4.1792 i Tønsberg med Berte Marie Fredriksdatter Bloch (8.5.1765–8.6.1815), datter av Fredrik Bertelsen Bloch og Maren Jensdatter.

Halvor Thomassen Riiber var Norges fremste skipsbyggmester på slutten av 1700-tallet.

Riiber vokste opp på gården Rød ved utløpet av Nidelva i nærheten av Arendal. Trelasthandel og skipsfart var næringer i vekst, og på slutten av 1700-tallet var Arendal en internasjonal sjøfartsby med et stort tonnasjebehov. Riibers farfar, onkel og andre nære slektninger var skipsbyggmestere. Fetteren Jens Syversen bygde opp kjølhalingskran og skipsverft på Pusnes på Tromøya, hvor det ble bygd og reparert skuter for borgerskapet i Arendal. Faren, Thomas Hansen Riiber, var ikke skipsbyggmester, men utdannet gullsmed og en etterspurt fagmann.

Familietradisjonen vil ha det til at Halvor Riiber var sjømann før han bestemte seg for å få bli skipsbyggmester. Han var i hvert fall en godt voksen mann på 30 år da han 1774 reiste til London for å ta utdannelse i skipskonstruksjon og praktisk skipsbygging. Etter oppholdet i London ble han skipsbyggmester.

Det er uklart hvor mange skuter Riiber bygde; 85 er dokumentert. Familien hevder han fikk gullmedalje da skip nummer 100 gikk av stabelen. Christiansandske Ugeblade gav 1786 ut en liste over skuter bygd av Riiber. Den ble supplert i Christianssandske Adresse Contoirs Efterretninger 1797 og 1806 og viste at han hadde hatt ansvar for bygging av 82 navngitte skuter. Det er grunn til å tro at tallet var høyere, sannsynligvis mellom 90 og 100. Det mest aktive året var 1782, da hadde han ansvaret for 18 skip. Det ser ikke ut til at dette gikk ut over kvaliteten.

Listene forteller også hvor skutene ble bygd; i den første tiden var det hovedsakelig i Arendals havneområde, men virksomheten ble fort utvidet til alle større steder mellom Kristiansand og Tønsberg. Riiber hadde også byggeoppdrag i Fredrikstad og Trondheim. Som omreisende skipsbyggmester hadde han ikke eget verft, men tok imot oppdrag som ble utført på lokale slipper. Hans rolle var å lede arbeidet i de kritiske fasene med planlegging, kjølstrekking, spanting og stabelavløping. Til en viss grad deltok han også aktivt i utrustingen av skutene.

På slutten av 1700-tallet ble Riiber oppnevnt som skipsbyggingskonsulent for kystdistriktene mellom Kristiansand og Tønsberg. 1796 mottok han en gullmedalje med påskriften “Af Kongen skjenked skibsbygmester Halvor Thomæs: Riiber som et Agtelses Tegn for de af Ham fra 1775 til 1796 inden og uden Ch:sands Stift byggede 63 store og smaa Skibe og overlevered Ham af Justice R: N: Scythe d: 12 Maii 1796”. Medaljen er bevart i Aust-Agder-Arkivet i Arendal.

I lokaltradisjonen er det overlevert flere forklaringer på hvorfor Riiber fikk denne gullmedaljen. Fogden Scythe forklarer at han fikk medaljen etter at fogden hadde sendt inn fortegnelsen over alle skutene til Commercekollegiet i København. En annen versjon forteller at Riiber ble budsendt til Kristiansand, der en dansk fregatt var lekk og skipsbyggmesteren på det privilegerte kjølhalingsverftet ikke klarte å løse problemet. Riiber beordret alle mann fra borde, lyttet i rommet, fant lekkasjen og gjorde skipet i stand. Han ville ikke ha noe for arbeidet, det var en æressak å gjøre kongens flåte en slik tjeneste. Familien forteller at etter denne hendelsen kom det et skriv fra København der han ble bedt om å foreslå en påskjønnelse. Men han ville ikke be om noe, og derfor sendte de ham en gullmedalje.

En annen historie som skal illustrere hvor dyktig Riiber var, fortelles østfra i anledning en stabelavløping. Under frokosten, som gikk svært livlig for seg, inngikk han et dristig veddemål om at det skulle være mulig å sette inn master og baugspryd på en skute i løpet av en eneste dag. Motparten mente dette ikke var mulig. Riiber gikk fra frokosten, varskodde sine folk og satte i gang arbeidet. Om kvelden lå skuta fullt ferdig rigget.

Det beste bevis på hvor dyktig han var, er barken Cron Prindz Friderich, som han bygde på Strømsbuneset 1782 for skipsreder Hans Herlofson i Arendal. Skuta var på 186 kommerselester, bygd av utsøkte eikematerialer, men med detaljer av bøk fra Larvik. Da skipet ble solgt i 1870-årene, hadde det vært i familien Herlofsons eie i nesten 100 år og var populært kalt “Prinsen”. Skuta fortsatte i handelsfart før den i en alder av 105 år ble hugd opp 1887.

  • Kirkebøker og skifteprotokoller for Øyestad sogn, i SA Kristiansand
  • Folketellingen 1801 for Øyestad sogn på Internett (digitalarkivet.uib.no)
  • Christianssandske Ugeblade nr. 26/1786
  • Christianssandske Adresse Contoirs Efterretninger nr. 3/1797 og nr. 42/1806
  • V. Bergsøe: Danske Medailler og Jetons 1791–1891, København 1893
  • A. Bugge m.fl.: Den norske sjøfarts historie, bd. 3:1, 1927
  • NST, bd. 3, 1932, s. 135 og 313–314
  • D. Løvdal: Skipsbyggmester Halvor Thomassen Riiber og hans livsverk. Et kjempebidrag til Norges handelsflåte 1775–1805, utrykt særoppg. Arendal gymnas, 1970, i Personaliasamlingen, Aust-Agder-Arkivet, Arendal
  • K. Bråstad: Bygdebok for Øyestad, Øyestad 1981
  • A. Myrdal: Gamle gårder i Øyestad, bd. 2, Øyestad 1982