Ingeniør, arkitekt og forfatter. Foreldre: Sogneprest Hans Olai Fremming Heyerdahl (1789–1866) og Marie Margrethe Schwabe (1792–1880). Gift 12.10.1855 med Hilda Margretha Haak (12.9.1834–18.9.1917), datter av kronolänsman Theodor Haak og Carolina Margretha Lahng. Brorsønn av Hieronymus Heyerdahl (1773–1847); far til Hans Heyerdahl (1857–1913).

Halvor Heyerdahl tilhørte den første generasjon av sivilt utdannede ingeniører i Norge (tidligere hadde ingeniør- og arkitektoppgaver stort sett vært utført av ingeniøroffiserer). Som stadsingeniør i Drammen gjennom mer enn 35 år satte han sitt preg på byens utseende og byplanen, særlig etter bybrannen 1866.

Heyerdahl ble født i Telemark, men vokste opp i Øyer og Lom i Gudbrandsdalen og i Stange på Hedemarken, hvor faren var sogneprest. Som 17-åring begynte han i lære hos bøssemaker Pettersen og instrumentmaker Lundh i Christiania, og etter utstått læretid gikk han et år på Chalmerska Slöjdskolan i Göteborg og tok eksamen der 1848, etterfulgt av en periode som ekstraelev ved Teknologiska Institutet i Stockholm.

Fra 1849 var Heyerdahl i noen år bestyrer av Hellefors bruks mekaniske verksted i Hälleforsnäs i Södermanland og deretter sjef for et jernbaneanlegg i Smedjebacken i Dalarna. Her giftet han seg 1855 med Hilda Margaretha Haak, og de fikk etter hvert 10 barn.

1859 ble Heyerdahl ansatt som Drammens første stadsingeniør, og her kom han til å utføre sitt livsverk til han gikk av 1896. Hans tekniske innsikt var en vesentlig forutsetning for den omorganisering og utvidelse som fant sted i kommunens tekniske betonte avdelinger fra 1860-årene. Drammen ble i hans tid utviklet til en moderne by. To store bybranner førte til fullstendig om- og nyregulering av byen. Den første oppgaven Heyerdahl tok fatt på, var å skaffe byen et tjenlig vannverk. Det kommunale vannverket stod ferdig 1865, men allerede året før var det gitt bevilgning til utvidelse og videre utbygging. Med en sterk befolkningsvekst ble det en hovedoppgave for Heyerdahl kontinuerlig å bygge ut og sikre byens vannforsyning.

Heyerdahl var også en dyktig arkitekt, og flere av Drammens markerte byggverk skyldes ham. Stillingen som stadsingeniør var forbundet med stillingen som branndirektør, og 1864 tegnet Heyerdahl byens nye brannstasjon, som fremdeles var under bygging ved bybrannen to år senere. 1867 tegnet han broen til Landfalløya, med sitt karakteristiske vippespenn over Drammenselva. Drammen sykehus' bygning fra 1884 er også tegnet av ham.

Den store bybrannen på Bragernes 1866 la store deler av sentrum i aske, og stadsingeniør Heyerdahl var helt sentral i arbeidet med gjenoppbygging og regulering. Til stadsingeniørens oppgaver hørte veivesenet, og byens gater ble steinlagt i hans tid. Han var også ivrig engasjert i arbeidet med anlegg av stier og beplantning i Bragernesåsen, som fortsatt er byens viktigste rekreasjonsområde. 1870 var han blant initiativtakerne til Selskapet til Drammens forskjønnelse og gavn.

Halvor Heyerdahl underviste i tegning på byens høyere skole 1859–62, og han var aktivt med i Drammens Kunstforening og formann der 1877–79. Med den kunstneriske interesse stadsingeniøren hadde, falt det ikke vanskelig for hans eldste sønn, Hans Heyerdahl, å få utdannelse til kunstmaler. Mindre kjent er at også hans yngste sønn, Erling Hieronimus, var en dyktig kunstmaler. Ved siden av arbeidet hadde Heyerdahl litterære og historiske interesser, og 1848 fikk han utgitt diktsamlingen Historiske Sange fra Norges Fortid; noen av diktene her ble tatt inn i P. A. Jensens lesebok. Senere fikk han trykt dikt både i aviser og tidsskrifter, men hans litterære produksjon nådde ikke ut over amatørnivå.

  • Historiske Sange fra Norges Fortid, 1848 (3. utg. 1896)
  • A. B. Rustad: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • H. Sollied: Slekten Heyerdahl, 1940
  • T. Pedersen m.fl.: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, 5 bd., Drammen 1961–97
  • P. O. Borgen: Drammen byleksikon, bd. 1, Drammen 1995

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (dobbeltportrett av Halvor og Hilda Heyerdahl) av Hans Heyerdahl, 1889; NG