Skiløper. Foreldre: Bileier Halvor Brenden og Magda Nordlie. Gift med Ella Kjærnet (13.3.1932–).

Hallgeir Brenden var Norges fremste langrennsløper i 1950-årene. Han var også en god friidrettsutøver. Han representerte Vestre Trysil IL på ski og IK Tjalve i friidrett.

Hallgeir Brenden fikk sitt gjennombrudd som seniorløper 1951. Hans første NM-start var i 4 × 10 km stafett for Østerdal. Hallgeir Brenden hadde den beste etappetiden, mens laget hans endte på femteplass. Enda bedre gikk det på 18 km, da han innkasserte sin første NM-gullmedalje. Han var 22 år og den yngste norgesmester på ski til da. Året etter gjorde han det enda bedre i norgesmesterskapet og vant både 18 km og 30 km.

De olympiske vinterlekene i Oslo 1952 ble Hallgeir Brendens store internasjonale gjennombrudd. Fra norsk side ble det stilt visse forventninger til ham på forhånd på 18 km, men i internasjonal sammenheng hadde han lite å vise til. De fleste holdt finnen Tapio Mäkelä som den største favoritten. Hallgeir Brenden fokuserte først og fremst på å slå den svenske skilegenden Mora-Nisse (Nils Karlsson), som startet to minutter foran ham i sporet. Brenden slo både finnen og svensken og alle andre. I mål var han 35 sekunder foran finnen som fikk andreplassen, mens Mora-Nisse endte på femteplass. Brenden sikret Norge den første gullmedaljen på 18 km siden 1928. Hallgeir Brenden gikk siste etappe for Norges lag på 4 × 10 km stafett og var med på å sikre en norsk sølvmedalje etter Finland, men foran Sverige. De andre løperne på det norske laget var Magnar Estenstad, Mikael Kirkholt og Martin Stokken. På senvinteren 1952 vant Brenden også Holmenkollens 18 km som første mann under én time. 1952-sesongen hadde resultert i både norske og et olympisk mesterskap, men klubbmester ble han ikke. I klubbmesterskapet til Vestre Trysil ble han slått av Henry Solheim. 1952 ble han tildelt Morgenbladets gullmedalje.

1953 sikret han seg ny NM-tittel på 18 km. 1954-sesongen ble en stor skuffelse. Han fikk lungebetennelse og var ute av stand til å konkurrere i store deler av sesongen, bl.a. mistet han norgesmesterskapet. Likevel ble han uttatt til verdensmesterskapet på ski i Falun. Han fikk ikke gå i noen av de individuelle rennene, men ble satt opp som ankermann på stafettlaget. Formen hans var imidlertid ikke god nok etter sykdommen til å holde skikkelig i 10 km. Han sprakk, men klarte med store anstrengelser å ta seg til mål. Han ble forbigått av to mann og Norge endte på fjerdeplass. Dette har vært karakterisert som Brendens hardeste løp. 1955 ble han igjen norgesmester på den korteste distansen, som da var blitt 15 km, og han ble stafettmester sammen med laget til Sør-Østerdal.

1956 ble Hallgeir Brendens beste sesong. Høydepunktet var de olympiske lekene i Cortina i Italia. Det var imidlertid så vidt han kvalifiserte seg til mesterskapet. En inngrodd stortånegl, etterfulgt av en infeksjon, gjorde at han bare i siste liten ble klar til kvalifiseringsrennet. Etter at hele det norske laget gjorde en dårlig figur på 30 km, mye pga. feil smurningsvalg, ble 15 km mer vellykket. Hallgeir Brenden gikk sitt livs løp og slo sin nærmeste konkurrent, svensken Sixten Jernberg, med 35 sekunder. Etter løpet mottok han gratulasjoner av bl.a. Sophia Loren, og bildene av Hallgeir Brenden med den italienske filmdivaen på fanget gikk verden rundt. Norgesmesterskapet 1956 gav Brenden tre nye gullmedaljer, på 15 km, 30 km og i stafett. Han vant i tillegg kongepokalen. Også i Holmenkollen vant han 15 km i 1956.

Etter 1956 ble topplasseringene mer sporadiske. I 1957 trappet han ned, men kom senere tilbake. Han fikk med seg to NM-titler i 1960, på 15 km og i stafett, og i 1961 vant han sitt siste norgesmesterskap (30 km). Han deltok i OL i 1960 i Squaw Valley på samtlige distanser. Han gikk annenetappe på det norske stafettlaget som tok sølv, mens individuelt var niendeplassen på 50 km hans beste resultat. Hallgeir Brendens siste storløp var da han vant 15 km i Holmenkollen i 1962, 11 år etter sin første seier der.

Hallgeir Brenden var først og fremst en sprinter på ski, han oppnådde sine beste resultater på de korte løpene. Han var liten og kraftig, en “fighter” med en ypperlig teknikk. Han var ekspert på å “beinfly” i bakkene. Han var en klassisk, norsk skiløper som kom fra Trysils dype skoger; han var tømmerhogger og senere gårdbruker.

Hallgeir Brenden var også en god friidrettsutøver for Tjalve. 1952 satte han norsk rekord på 3000 m hinder og fikk Egebergs ærespris for sine beste prestasjoner det året. Han ble norsk mester på samme distanse 1953 og 1954. 1953 ble han i tillegg norsk mester på 4 × 1500 m stafett.

  • Gull i sporet. Hallgeir Brenden forteller til Dagfinn Grønoset, 1956 (2. utg. 1977)
  • Skiforeningens årbok, 1955
  • Norske skiløpere (Østlandet nord), 1956
  • H. Brenden og D. Grønoset: Gull i sporet, 1956
  • Skimuseets arkiv