Hagbard Ekerold opprettet den første meteorologiske stasjonen på Jan Mayen og medvirket derved til at øya ble norsk 1929.
Ekerold ble uteksaminert fra Bergens Tekniske Skole som ingeniør 1903. 1905 emigrerte han til USA, hvor han oppholdt seg i 12 år og ble amerikansk statsborger. Etter hjemkomsten til Norge arbeidet han 1917–18 ved Norma Projektilfabrik i Kristiania, og 1918–20 var han ansatt i kullgruveselskapet A/S De norske Kulfelter i Hiorthhamna på Svalbard. I løpet av denne tiden på Svalbard skal han, på en eller annen måte, ha fått et dårlig forhold til Birger Jacobsen, som jobbet for et annet gruveselskap.
Da Ekerold hørte at det meteorologiske miljøet i Norge og andre nordeuropeiske land ønsket å få etablert en stasjon på Jan Mayen, tilbød han seg å få i stand og lede en overvintringsstasjon på øya. Han skulle i tillegg drive med revefangst, som øya var kjent for. Egentlig hadde han planlagt en fangstekspedisjon til Svalbard, men Jan Mayen bød på bedre finansieringsmuligheter. En stor innsamlingsaksjon ble organisert, og en avis kalte den planlagte ekspedisjonen “et landsforetagende av den allerstørste betydning som jo før jo heller maa komme igang”. Både staten og private interesser bidrog til finansieringen.
Ekspedisjonen på seks mann drog til Jan Mayen sommeren 1921. Birger Jacobsen ønsket å forpurre Ekerolds planer ved å ankomme øya først, og det ble en del bråk mellom de to gruppene – omtalt i avisene som “krigen på Jan Mayen”. Jacobsen annekterte den delen av øya der stasjonen skulle bygges, og staten måtte senere kjøpe ham ut. Han drog fra øya før vinteren satte inn. Den meteorologiske stasjonen ble etablert, og norsk tilstedeværelse på øya har siden vært konstant, bortsett fra seks måneder den første krigsvinteren 1940–41. 16. januar 1922 annekterte Ekerold den midterste delen av øya i Det norske meteorologiske institutts (DNMI) navn, for å sikre stasjonens eksistens. At Jacobsen allerede hadde annektert denne delen, overså Ekerold. Han drog fra øya etter det første året og overlot stasjonens drift til Geofysisk Institutt i Tromsø. Fangstresultatet var ca. 60 rev.
Hagbard Ekerold og ingeniør Per Løvfald eide sammen skuta Polarfront, som hadde fraktet dem til Jan Mayen 1921. 1925 stiftet de The Polarfront Company, mens de var en tur i Canada. Selskapet hadde fire fangstmenn på Jan Mayen i sesongen 1926–27. Fangsten ble mislykket og selskapet gikk inn etter den ene sesongen.
Som amerikansk statsborger annekterte Ekerold den nordlige delen av øya sommeren 1926, noe som i Norge skapte bekymring for at USA hadde planer for øya. 1932 prøvde han å selge selskapets interesser til den norske stat, men DNMI hadde annektert hele øya allerede våren 1926, og Ekerold fikk ikke medhold. Ekerolddalen på Jan Mayen er oppkalt etter ham.
Ekerold var ansatt i New York City's Board of Transportation 1922–27 og deretter til 1941 i Chicago Plan Commission. Etter dette arbeidet han i selskapet Republic Aviation til han 1950 begynte privatpraksis i Cooperstown i staten New York. Han døde i San Francisco 80 år gammel. Hans nekrolog i Aftenposten 1963 omtalte ham som “en god venn av Fridtjof Nansen”.