Industrileder. Foreldre: Fabrikkeier Johan Throne Holst (1868–1946) og Hanna Richter Jenssen (1873–1952). Gift 18.8.1923 i Mosvik med sin mors kusine Gunhild Jenssen (f. 8.6.1899), datter av brukseier, major Einar Jenssen (1860–1944) og Gunhild Matheson (1864–1951). Brorsønn av Peter F. Holst (1861–1935); bror av Harald Throne-Holst (1905–86); morbror til Harriet Holter (1922–97).

Henning Throne-Holst var den eneste nordmann som nådde til topps i svensk industri på 1900-tallet. Han utviklet sjokoladefabrikken Marabou fra grunnen av til å bli Sveriges største, og med lederstillinger også i andre selskaper spilte han en betydelig rolle i fornyelsen av skandinavisk næringsliv. Han var opptatt av næringslivets forhold til kunst og forskning og videreførte sin fars livsverk på dette området.

Throne-Holst vokste opp i Kristiania og tok examen artium på reallinjen ved Aars og Voss' skole 1913. Året etter begynte han å studere ved handelshøyskolen i Berlin, hvor Werner Sombarts samfunnsvitenskapelige analyser av modernitetens betingelser for politikk og næringsliv gjorde sterkt inntrykk. Som følge av krigsutbruddet reiste Throne-Holst tilbake til Kristiania, hvor han en periode arbeidet hos sin far på Freia. Etter et frivillig befalskurs i kavaleriet ble han reserveoffiser 1916 og vernepliktig offiser 1917. Deretter arbeidet han 10 måneder på en sjokoladefabrikk i Middletown, New York i USA, hvor han avanserte til arbeidsformann på nattskiftet.

Etter hjemkomsten 1918 begynte han å studere sosialøkonomi ved universitetet i Kristiania, men igjen ble studiene avbrutt, og nå for godt: Freia hadde fått startproblemer med sitt nye datterselskap – AB Marabou – i Sundbyberg utenfor Stockholm, og den 23 år gamle Henning ble sendt over på et kortsiktig oppdrag, som imidlertid bestemte hans industrielle livsbane i Sverige for godt.

Marabou var etablert 1916, og ny fabrikkbygning stod ferdig 1918, men produksjonen var ikke kommet i gang da den unge “observatøren” fra Norge grep tøylene. I utgangspunktet var tilliten til norsk industriledelse liten i Sverige. Den nye sjokoladefabrikken ble i en årrekke møtt med atskillig skepsis og motstand. Mesteparten av aksjekapitalen var gått med i startfasen, men Throne-Holst la hele sin resolutte energi i arbeidet med å drive selskapet frem til det ledende i bransjen, og det han gjorde ble lagt merke til: Allerede i midten av 1930-årene fremstod Marabou som en mønsterbedrift med skulpturpark og en i svensk sammenheng unik spisesal, som stod i samklang med det sosialdemokratiske “folkhemmet” som nå var under oppbygging.

Da den annen verdenskrig kom, ble Throne-Holst bedt om å tre inn i den ansvarstunge stillingen som sjef for Industrikommissionens prisbyrå, som skulle kontrollere forsvarets kontrakter med industrien. 1940–43 kom han på denne måten i nærkontakt med ledelsen i de fleste større bedrifter som hadde leveranser til forsvaret. Som den mest velstående nordmann i Stockholm støttet han arbeidet for norske flyktninger og samarbeidet nært med bl.a. Fredrik Paasche og O. C. Gundersen om Norges sak.

Marabou overtok 1941 det lille konserveringsfirmaet Skånska Frukt-vin- & Likörfabriken i Bjuv i Skåne. I likhet med sin bror Harald på Freia var Henning Throne-Holst tidlig opptatt av de nye amerikanske supermarkedenes rolle og mulighetene for detaljomsetning av frossenvarer til husholdningsmarkedet. Bedriften i Skåne ble snart omdøpt til AB Fruktindustri, forkortet Findus, og 1945 lanserte den de første frossenvarer i forbrukerpakning i Sverige. Throne-Holst utviklet Findus til også å omfatte fisk, med Hammerfest som base fra 1952. Med sine trålere og industrielle prosjekter for foredling av fisk kom pionerforetaket Findus i gjentatte konflikter med fiskerorganisasjonene, og det var usikkert om økte investeringer ville gi bedre resultater. Da Freia og Marabou solgte Findus til den sveitsiske matvaregiganten Nestlé 1962, var det for Throne-Holst “slutet på något jag hade drömt om som annorlunda”. Han fortsatte likevel som styreformann i Findus International til 1966.

Throne–Holst ble styreformann i A/S Freia 1946 og beholdt dette vervet til 1971. 1951–53 fylte han med stor dyktighet rollen som administrerende direktør for den Wallenberg-styrte lastebilfabrikken AB Scania-Vabis, og han fortsatte som styreformann der til 1965. Han ble innvalgt i styret i det fellesskandinaviske flyselskapet SAS 1954, og samme år ble han av Marcus Wallenberg anmodet om å overta som konsernsjef. I denne egenskap ledet han 1955–57 SAS' overgang til jetfly og bidrog vesentlig til å jevne ut de interne nasjonale motsetningene som tidvis truet med å lamme selskapet.

Med sin sterke kombinasjon av industriell tyngde, personlig stramhet og smidighet stod Henning Throne-Holst som en skandinavisk maktfaktor like til slutten av 1970-årene. Han gav avgjørende støtte til ernæringsforskningen i Sverige og Norge, han var æresmedlem av den svenske Ingenjörsvetenskapsakademien og Akademien for de Fria Konsterna, medlem av Vitterhetsakademien og Statens Konstråd, leder for Nationalekonomiska Föreningen m.m. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1945 og var kommandør av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden samt ridder av Finlands Vita Ros orden og den svenske Nordstjärneorden.

  • SAS' problemer og fremtidsutsikter. Foredrag i Statsøkonomisk forening, 1955
  • Johan Throne Holst. Tale i Freiasalen 7. febr. 1968, 1968
  • Mitt livs företag, Stockholm 1973
  • Stud. 1913, 1938, 1963
  • HEH, flere utg. 1948–79
  • H. O. Christophersen: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • H. Throne-Holst: Mitt livs företag, Stockholm 1973
  • Marabou. A Work-place. Growth and Transformation, Stockholm 1978
  • E. Rudeng: Sjokoladekongen. Johan Throne Holst – en biografi, 1989