Faktaboks

Gustav Martinsen
Født
5. november 1843, Drammen, Buskerud
Død
19. mars 1920, Kristiania
Virke
Industrimann og politiker
Familie
Foreldre: Handelsmann Martin Christophersen (f. 1817) og Oline Gulbrandsen (f. 1821). Gift 18.10.1870 med Johanna (“Hanna”) Ambrosia Theodora Jeremiassen (9.5.1848–7.2.1929), datter av seminarbestyrer Knut Johan Jeremiassen (f. 1807) og Ingeborg Elise Helseth (død før 1865). Far til Haavard Martinsen (1879–1967); svoger til Johan Elias Jeremiassen (1843–89).

Gustav Martinsen grunnla Bjølsen Valsemølle og drev den frem til å bli en av Norges ledende møllebedrifter. Han var også aktiv i politikken og hadde en rekke verv i næringslivet.

Martinsen tok eksamen ved Drammens borgerskole 1858, deretter arbeidet han fire år som handelsbetjent før han 1862 ble farens kompanjong. 1869 startet han egen forretning, som fra 1873 omfattet engrosomsetning av bl.a. korn, mel og smør. 1875 kjøpte han Hoens bruk på Øvre Eiker. Under nedgangskonjunkturen mot slutten av 1870-årene måtte han søke akkord, og Hoens bruk ble forpaktet bort.

Martinsen hadde fått interesse for mølledrift og omsetning av korn og mel, og 1884 dannet han sammen med brukseier Ole Amundsen firmaet Bjølsen Valsemølle, en ren korn- og melforretning, som fikk kornet leiemalt på Amundsens mølle på Bjølsen. Etter kort tid ønsket Amundsen å overdra møllen og sin del av firmaet til Martinsen, og Peter Marinius Eckersberg trådte til som ny kompanjong. Han hadde allerede eierinteresser i Bjølsen mølle.

På kort tid gjorde Martinsen Bjølsen Valsemølle til en virkelig storbedrift i bransjen og utfordret bergensernes hegemoni i kornimport og formaling. 1888 kjøpte firmaet Sandakermøllene på østsiden av Akerselva, og 1895 ble det besluttet å bygge nytt anlegg på østsiden for å utnytte vannkraften bedre. Anlegget stod ferdig 1896, og Bjølsen Valsemølle var landets største rugmølle.

Kort før den første verdenskrig ble det besluttet å bygge hvetemølle. Og selv om den først var helt ferdig 1919, kunne selskapet høste gevinst av endringen fra rug til hvete i forbrukernes etterspørsel. Endringen var merkbar før 1914, men skjøt virkelig fart i mellomkrigstiden.

Da Eckersberg trådte ut 1902, ble Bjølsen Valsemølle et rent familiefirma. 1911 ble det omdannet til aksjeselskap med Martinsen som styreformann, en rolle han hadde til 1918, da sønnen Haavard overtok.

Gustav Martinsen hadde gjort Bjølsen til en førsterangs handelsmølle i Norge, og bedriften var meget solid. Med unntak av to-tre år med mindre tap var inntjeningen god. Martinsen kjempet likevel for å øke tollen på importert rugmel som botemiddel mot den sjenerende konkurransen fra tysk rugmel, som nøt eksportpremie, og for å dempe konkurransen mellom de norske bedriftene, bl.a. ved avtaler om felles salgsvilkår. Han tok initiativ til dannelsen av Norsk Mølleforening og ble dens første formann. Han forsøkte også fusjon med andre møller på Østlandet. Men det som eliminerte konkurransen fra de tyske møllene, var den første verdenskrig. Den ble også innledningen til en helt ny epoke, da staten innførte et midlertidig kornmonopol som gjorde møllene til rene formalingsbedrifter på statskontrakt.

Martinsen var aktiv høyrepolitiker, medlem av hovedstadens formannskap og viseordfører 1899–1901 og medlem av bystyret i perioden etter. Han satt på Stortinget for Kristiania og Hønefoss 1900–06 og var medlem av og senere formann i budsjettkomiteen. Han var talsmann for moderat tollbeskyttelse av norsk industri. 1905 tilhørte han den fløyen i Høyre som krevde handling og som avviste statsminister Hagerups tanke om nye forhandlinger med Sverige. Han ble da også medlem av “Specialkomiteen”, som var det viktigste forum for utmeislingen av Norges strategi og taktikk i prosessen som førte til unionens oppløsning.

Gustav Martinsen var i en lang periode formann i representantskapet til Norges Bank og en myndig leder av Akerselven Brugseierforening i 26 år. Han var medlem av direksjonen i Den norske Creditbank og av hovedstyret for Den norske Handelsstands Fællesforening. Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1904) og av Dannebrogordenen. Martinsen døde 1920 og er gravlagt i en monumental familiegrav på Nordre Gravlund i Oslo.

Kilder og litteratur

  • HEH 1912
  • A. Schou: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • E. W. Erichsen: Bjølsen Valsemølle 1884–1944. Fra vannhjulsmølle til storindustri, 1946
  • Delphin Amundsen, 1947
  • H. W. Nordvik (red.): Rent mel i posen. Bjølsen valsemølle A/S og mølleindustriens utvikling 1884–1984, 1984