Faktaboks

Gunnvor Advocaat
Gunnvor Henriette Advocaat
Født
17. august 1912, Oslo
Død
26. juli 1997, Oslo
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Ambassadør Gijsbert Diedrik Advocaat og Gunnvor Katharina Eckbo. Gift 1) 18.12.1940 med konservator Ole Fredrik Hvinden Haug (29.8.1913–29.4.1941), sønn av generalmajor Jacob Hvinden Haug (1880–1961) og Mathilde Christiane Hagen; 2) 29.1.1959 med maler og grafiker Øistein Thurman (til 1972: Thurmann-Nielsen) (25.5.1922–28.6.1988), sønn av ingeniør Bredo Thurmann-Nielsen og Hjørdis Hanche.

Gunnvor Advocaat var en av våre fremste nonfigurative malere og er representert i museer også utenfor Norge.

Hennes mor var norsk og hun ble født i Oslo, men med en nederlandsk diplomat som far, tilbrakte hun det meste av sin barndom og ungdom i Marokko, Sør-Frankrike og Nederland. Som den eldste i en stor søskenflokk i en omflakkende familie ble hun tidlig meget selvstendig. Det var allikevel først som 25-åring hun begynte sin utdannelse som billedkunstner. 1937 ble hun elev ved en tegne- og maleskole i Nederland, og gikk på Kunstakademiet i Haag 1938–39, før hun 1939 bosatte seg i Oslo. Her havnet hun i en hybel- og bohemtilværelse som lå fjernt fra hennes tidligere mondene og konvensjonelle miljø. Ved juletider 1940 giftet hun seg med konservator Ole Fredrik Hvinden Haug, som døde etter bare noen måneders ekteskap.

Gunnvor Advocaat fortsatte sine studier i Oslo, 1941 på Doro Ordings malerskole, deretter som elev ved SHKS 1942–43 og ved Kunstakademiet 1943–48, bl.a. som elev av Jean Heiberg og Axel Revold ved Det illegale akademi 1943–45. Etter krigen, fra 1948, foretok hun flere studiereiser i Europa, bl.a. våren 1949 til Sør-Frankrike og Italia sammen med Bernhard Berbom, Inger Sitter og Øistein Thurman. 1955–56 var hun, som flere andre samtidige norske kunstnere, elev ved S. W. Hayters atelier i Paris.

1948 debuterte Gunnvor Advocaat på Høstutstillingen, og de videre gruppe- og kollektivutstillinger i 1950-årene viste en kunstner med sans for rolig billedoppbygging i et fast konstruktivt og kubisert, men figurativt formspråk. Motivkretsen var stilleben, utsyn over hustak, interiører og portretter, som det sikkert forenklede Selvportrett fra 1953. Allerede disse første arbeider viste impulser fra det såkalte École de Paris, en retning som vokste frem i etterkrigstidens Frankrike.

Det avgjørende gjennombrudd kom 1957–58, da hennes naturinntrykk fremstod som atmosfæriske abstraksjoner, som det blå Paris fra Høstutstillingen 1957. Sammen med billedkunstnerne Inger Sitter, Gunnar S. Gundersen, Jakob Weidemann, Knut Rumohr, Odd Tandberg, Anna Eva Bergman og Øistein Thurman skulle hun i årene som fulgte bli en av pionerene for det abstrakte maleri i Norge. Miljøet var den gang dominert av forkjemperne for en nasjonal tradisjon, og de nye impulser møtte sterk motstand.

1959 giftet hun seg i Roma med Øistein Thurman. De bosatte seg i en takleilighet og hadde åtte spennende år både i en levende intellektuell norsk koloni og i et internasjonalt modernistisk miljø. 1968 realiserte de en drøm da de bygde hus i Taormina på Sicilia, i en frodig fjellskråning med utsikt over Middelhavet fra terrassehagen med eksotiske blomster og trær. Her tok de gjestfritt imot venner og bekjente fra Norge. Om sommeren fylte de den store folkevognbussen med vinterens produksjon av malerier og drog som trekkfugler til Norge. De tilbrakte ferieuker på Sandøya ved Hvasser og bodde ellers på Midtstuen i Advocaat-familiens tidligere bolig og deltok i det hjemlige kunstmiljøet.

På sine første separatutstillinger i 1962, 1967 og 1969 viste Gunnvor Advocaat malerier som var gjennomført nonfigurative med avklarede, koloristisk forfinede komposisjoner, med harmonisk balanse mellom fargeplan, valører og massefordeling. I noen av bildene var det større spenninger mellom mørkt og lyst, mellom store tunge og små lette geometriske former. Hun var allerede langt fremme blant våre nonfigurative malere og arbeidet siden konsekvent videre med det rene abstrakte billeduttrykk i malerier og serigrafier. «Jeg er formalist, og vil gjerne være det. Jeg har en indre idé, uten å være inspirert av natur, men det kan jo hende at den ubevisst kommer med,» sa Gunnvor Advocaat. Og det hendte nok at farger fra landskapet i Syden med de solbrente terrakottanyanser og luftigblått hav, dukket frem under maleprosessen. Den sanselige realitet røpes også i billedtitlene, som Gul morgen, Varm dag, Regatta eller Middelhavsblått. Hun malte dessuten akvareller som mentale hvilepauser i det møysommelige arbeidet med maleriene. Motivene som ble hentet direkte fra strender og steder rundt Middelhavet og i Norge, er malt uttrykksfullt figurative i rene og sterke fargeklanger.

Utover i 1970-årene fortsatte hun å utvikle sitt abstrakte konsept, av og til i glattstrøkne felter, ordnet i rytmiske komposisjoner og i valører av samstemte farger. Koloritten ble ofte forenklet til variasjoner i en eller annen hovedfarge, som rødt, gult eller blått. Formalt og estetisk ligger hennes malerier på et meget høyt plan, også i internasjonal sammenheng. Foruten de mange utstillinger i Norge deltok hun på en rekke utstillinger ute i Europa, i Italia, Spania, Nederland og Tyskland, samt i Paris og London, og hun er representert bl.a. i Nasjonalgalleriet og Museet for Samtidskunst i Oslo, Nationalmuseet i Stockholm og Museum of Modern Art i New York.

Øistein Thurman døde 1988, og fire år senere flyttet Gunnvor Advocaat for godt tilbake til Norge. Året før sin død hadde hun, 83 år gammel, sin siste separatutstilling i Galleri Haaken i Oslo.

Kilder og litteratur

  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv
  • O. Thue: biografi i NKL,bd. 1, 1982
  • M. Markusson, E. Egeland og P. Anker: Gunnvor Advocaat, 1987

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Selvportrett II (olje på lerret) 1953; privat eie; gjengitt i M. Markusson m.fl. (1987)
  • Portrettbyste (bronse) av Kjeld Rasmussen, 1945; Nationalmuseum, Stockholm