Kulturadministrator. Foreldre: Annonsesjef Jonas Brunvoll (1894–1969) og Kirsten Sørsdal (1896–1976). Gift med Solveig Pettersen (16.1.1928–), datter av Oscar Pettersen og Lily Amundsen.

Gunnar Brunvolls innsats var avgjørende for etableringen av en opera i Norge. Han var med og stiftet Norsk Operaselskap og var senere direktør og til dels operasjef for Den Norske Opera til 1979.

Han vokste opp i Bærum, tok middelskolen 1941 og jobbet en tid med å vikle spoler ved Tandberg Radiofabrikk, samtidig som han ble involvert i illegalt arbeid. Høsten 1941 måtte han flykte til Sverige og derfra til Storbritannia og videre til den norske flyskolen Little Norway i Canada, der han ble utdannet til jagerflyger 1943.

I stedet for å fortsette i det militære etter krigen startet Gunnar Brunvoll 1945 sitt eget konsert- og impresariobyrå. En allsidig virksomhet fulgte, fra sterke menn og illusjonister til debutkonserter med lovende sangere som Astrid Herseth, Ragnar Ulfung, Aase Nordmo Løvberg og broren Jonas Brunvoll (1920–82). Da Jonas Brunvoll debuterte i Aulaen, satt Einar og Werna Gerhardsen og Halvard Lange i salen. De kjente både Jonas og faren fra tysk fangenskap under krigen. Gunnar Brunvoll sympatiserte med arbeiderbevegelsen og ble av Martin Tranmæl oppfordret til å engasjere seg i politikken i 1945, men bortsett fra et sekretærverv i Stabekk AUL før krigen, hadde han aldri noe offisielt verv i partiet.

Som konsertarrangør banet Gunnar Brunvoll veien for skolekonserter og for kulturkvelder i samarbeid med Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF). I "Ungdommens fredag" i Samfunnshuset varierte kulturinnslagene fra Filharmonisk Selskaps Orkester til diktopplesning ved Arne Paasche Aasen. En kveld opptrådte en helt ukjent visesanger som gjorde stor lykke. Hans navn var Alf Prøysen.

Men til tross for suksessen med skolekonserter og arbeiderkonserter var det opera som lå Gunnar Brunvolls hjerte nærmest, og 1949 stiftet han Norsk Operaselskap sammen med ungareren Istvan Pajor og broren Jonas. Allerede åpningsforestillingen presenterte en sensasjon, Marit Isene debuterte som Santuzza i Cavalleria Rusticana. Tilskuddet fra stat og kommune var 30 000 kroner, men bare det å komme inn på statsbudsjettet var en prestasjon i seg selv. Einar Gerhardsen var fremsynt: “Jeg har ikke så mye greie på opera, men så mye skjønner jeg, at dette blir dyrere etter hvert.”

Norsk Operaselskap spilte både i Oslo og utover landet i samarbeid med lokale kor og orkestre og var en forløper for riksoperavirksomheten. Den Norske Operas første forestilling ble lagt til Hamar og var en ballett. Det vakte kritikk, men slik ønsket operaens ledelse å fastlå at Den Norske Opera også representerer ballett, og at operaen tilhører hele landet.

Kritikk ble det også da Operaen i februar 1959 gav sin første forestilling i Folketeatret på Youngstorget. Operaen Lavlandet av Eugen d'Albert må nok sies å tilhøre kategorien “for de spesielt interesserte”. Norsk Operaselskap kunne på sin side slå i bordet med en gedigen avskjedsforestilling: Boris Godunov av Musorgskij, med noen av verdens største i alternerende hovedrolle som Boris: Sigurd Björling, Joel Berglund og Kim Borg.

Norsk Operaselskap ble nedlagt da Den Norske Opera ble etablert, og Gunnar Brunvoll ble ansatt som intendant, senere direktør i Den Norske Opera, med Kirsten Flagstad som operasjef. Bildet av Gunnar Brunvoll som ønsket Kirsten Flagstad velkommen på Fornebu gikk verden rundt. Det var styreformann Olav Lid som insisterte på å fravike etiketten. Normalt ville styreformannen ønsket velkommen, men Olav Lid vek til side for at de som skulle arbeide sammen, skulle få en best mulig start. Og selv om Kirsten Flagstad visste at Brunvolls kandidat var den da verdenskjente dirigenten og operamannen Rudolf Moralt fra Wien, kom det aldri til uoverensstemmelser de to i mellom, den korte tiden de fikk arbeide sammen. Men så var også Kirsten Flagstads åpningsreplikk til Gunnar Brunvoll både avvæpnende og konstruktiv: “Jeg har ingen erfaring i operadrift. De må hjelpe meg.” Kirsten Flagstad ble imidlertid snart syk; hun døde 1960.

Gunnar Brunvoll tjente Den Norske Opera frem til 1979, hovedsakelig som direktør, men i perioden 1973–77 også som operasjef. Sammen med operasjef Lars Runsten utgjorde han 1969–73 et team hvis kunstneriske resultater brakte Den Norske Opera i første rekke i Nord-Europa. En rad norgespremierer og urpremierer av norske verk så dagens lys, og teatermannen Tormod Skagestad sa at først i Lars Runsten og Gunnar Brunvolls tid ble Den Norske Opera norsk.

I mange år var Den Norske Opera Gunnar Brunvoll, og Gunnar Brunvoll var Den Norske Opera. Hans arbeid for operasaken var også avgjørende for etableringen av en opera i Norge, og Gunnar Brunvoll fremtrer som en av de viktigste kulturpersonligheter i Norge i andre del av 1900-tallet. Gunnar Brunvoll avsluttet sin karriere som direktør for Teatersentralen 1982–86.

Gunnar Brunvoll hadde en rekke verv i norsk og internasjonalt kulturliv, bl.a. var han styremedlem i The International Association of Opera Directors 1962–65, i Norsk Teaterlederforening 1959–79, styreformann Nordisk Teaterlederråd 1969–72, styremedlem 1972–79, nestleder Norsk Film A/S 1965–72, styreformann i Statens Operahøgskole 1988–92. Han var formann i De nordiske opera- og ballettledermøter 1977–95. Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, kommandør av den svenske Nordstjärneorden og ridder av den danske Dannebrogordenen.