Kunstdreier og pipefabrikant. Sønn av Lars Gulbrandsen Store Welten (1789–1876) og Mari Abrahamsdatter (1786–1863). Gift 28.10.1848 med Evensine Birgitte Jansen (f. 1823), ekteskapet oppløst 1872.

Guldbrand Larsen var bygdedreieren som etter utenlandsstudier ble verdenskjent som “Pipe-Larsen”.

Han var født i Ringsaker og ble tidlig interessert i pipeproduksjon. Allerede mens han arbeidet som dreier i hjembygda, leverte han piper til en kjøpmann i Christiania. Han fikk utdannelse som dreier hos kunstdreier Schibsted i Christiania. Deretter fulgte han gammel håndverkertradisjon med vandreår og fikk videreutdannelse i Hamburg. Han drog så til Tyrkia for å lære om merskum, et porøst hvitt mineral som var godt egnet til å lage piper av. Han arbeidet en tid på en merskumfabrikk i Marseille før han 1844 bosatte seg på Lillehammer med borgerskap som dreiermester, etter hvert også med kone og seks barn.

Larsen produserte piper både for innenlandsmarkedet og til eksport. Pipene ble den første tiden laget bare av merskum og med munnstykke av rav eller kunstrav. Merskumpipene er i utgangspunktet hvite, og får en gulbrun gyllen farge etter hvert som de blir innrøkt. Senere produserte Larsen også piper av bjørk. Disse måtte fôres med blikk for ikke å brenne opp. Fra 1860-årene produserte han dessuten piper av briarrot med munnstykke av ibenholt. Hovedproduksjonen var dreide piper, men en del piper ble også skåret til med dekorative mønstre eller fantasifulle figurer. Larsen deltok med sine piper på en utstilling i London 1862 og fikk sølvmedalje. På senere utstillinger fikk han også flere gullmedaljer for sine piper.

Bedriften fikk etter hvert navnet G. Larsens Pipefabrikk, og med tiden ble arbeidsstokken utvidet med mange svenner, blant dem var flere tyskere. Ved siden av piper hadde han også stor produksjon av paraplyer.

Sønnen August Larsen (1855–1914) ble lært opp i yrket og arbeidet sammen med faren. Han oppholdt seg også en årrekke i London og Paris. Han var kjent for sine kunstferdig utskårne piper. Han var også dyktig til å modellere portrettbyster, som han skar i merskum på pipehoder. Både han og faren gikk under navnet “Pipe-Larsen”.

Pipefabrikken fikk mange dyktige medarbeidere, blant annet flere med bakgrunn i Gudbrandsdalens treskjærertradisjon. Den dyktige miniatyrskjæreren Jehans Odde (1836–99) arbeidet ved fabrikken fra midten av 1880-årene. 1889 ble Lars Prestmoen (1871–1957) ansatt ved pipefabrikken. Han fikk opplæring av Guldbrand og August Larsen og Jehans Odde og utviklet seg til en svært dyktig miniatyrskjærer. Han bidrog også til fabrikkens ry for kvalitetspiper, så vel bruksmessig som formmessig. Han fortsatte August Larsens produksjon av merskumpiper med portrettbyster av kjente personer.

Pipefabrikken var fra 1916 et aksjeselskap. Etter flere år med økonomiske problemer og skiftende eierforhold ble fabrikken nedlagt 1979.

  • A. Krohn (red.): Pipens historie i hundre år 1844–1944, Lillehammer 1944
  • kataloger fra G. Larsens Pipefabrik AS, u.å.
  • T. Frølich: Lillehammer. Særlig i 1870-årene, 1905
  • G. Larsens Pipefabrikks arkiv, i Opplandsarkivet, Maihaugen, Lillehammer
  • Fotografi av Guldbrand Larsen og August Larsen, gjengitt i Pipens historie i hundre år (se ovenfor, avsnittet Kilder), og i A. Sandvig: I praksis og på samlerferd, ny utg. Lillehammer 2001