Faktaboks

Gordon Hølmebakk
Født
26. februar 1928, Feda (nå Kvinesdal), Vest-Agder
Død
10. januar 2018
Virke
Forlagsmann
Familie
Foreldre: Pastor Søren Adolf Svindland (1881–1966) og Inger Marie Abrahamsen Møgedal (1888–1949). Gift 1955 med kontorsjef Inger Sophie Blix Manthey (8.10.1928–), datter av overlege Carl Viggo Manthey (1869–1933) og sykepleier Margrethe Blix (1897–1976). Bror av Sigbjørn Hølmebakk (1922–81).

I løpet av de fire tiår Gordon Hølmebakk bestyrte Gyldendals utgivelser av fremmed litteratur, ble han kjent i offentligheten som skjønnånd og markant kulturpersonlighet. Hans omfattende kunnskaper og ufortrødne jakt på den treffende formulering har gjort ham til et yndet intervjuobjekt. Da han forlot sjefredaktørstolen 1997, var det en epoke i norsk forleggeri som var forbi.

I barndomshjemmet på Feda ble det lest og skrevet mye, om enn ikke skjønnlitteratur. Faren var en ordets mann, predikant og skribent, og han bar med seg viktige impulser fra et mangeårig opphold i USA. På realskolen i Flekkefjord fikk Hølmebakk den sterkt litteraturinteresserte Morten Ringard som lærer. Da han 1950 – etter lære- og vandreår – kom til Universitetet i Oslo, finansierte han filologistudiene ved å oversette bøker og skrive anmeldelser og intervjuer med utenlandske forfattere i Morgenbladet. Slik ble han oppdaget av Gyldendals direktør Harald Grieg. Samtidig engasjerte han seg i studentpolitikken og var kandidat til formannsvervet i Studentersamfundet. En tid var han redaktør for Den konservative studentforenings organ Minerva.

1957 ble Hølmebakk ansatt i Gyldendal Norsk Forlag. Med en lang rekke oversettelser fra den moderne verdenslitteraturen i Den gule serie, som Sigurd Hoel hadde redigert siden 1929, fremstod Gyldendal som det ubestridt ledende forlag i Norge når det gjaldt utgivelse av utenlandsk litteratur. Hølmebakk kom snart til å overta ansvaret for denne delen av forlagets virksomhet. Mindre kjent er det at han også fikk redaktøransvar for en del sentrale norske forfatterskap (Mykle, Bjørneboe o.a.), og at han spilte en viktig rolle som rådgiver for Den norske Bokklubben.

I 1960-årene redigerte Hølmebakk Den gule serie – ny rekke, der mange viktige, avantgardistiske forfatterskap ble forsøkt introdusert i Norge. 1970-årenes Kolon-serie bød på et like kresent utvalg titler, med en ambisjon om ikke bare å bringe det nye fra verdenslitteraturen, men også å ta igjen noe av det forsømte i vår oversettelseslitteratur. Gyldendals blå novelleserie (ny rekke 1963–79) ser ut til å ha hatt dette siste som sin hovedmålsetning. Vita-serien, utgitt i tidsrommet 1982–96, avsluttes med Livet bruksanvisning av Georges Perec, liksom en etterstilt programerklæring. At litteraturen i sitt mangfold av umålbare virkninger også skal gi forstand på tilværelsen, må ha vært et kriterium i Hølmebakks repertoarvalg.

I et av sine essays har Hølmebakk påpekt at det er forskjell på kall og yrke. Han har selv etter alt å dømme sett den litterære formidling som et kall og en kulturoppgave. Mange av de bøker Hølmebakk valgte å utgi, ble solgt i forsvinnende små opplag. Det er likevel grunn til å anta at seriene har bidratt til å sette en litterær standard som norske forfattere og kritikere har vært nødt til å forholde seg til. Gyldendal har i Hølmebakks tid utgitt flere oversatte bøker enn noe annet norsk forlag. Kommersielle hensyn synes bare unntaksvis å ha vært avgjørende for valget av titler. Det må regnes til Hølmebakks bragder at han internt i forlaget fikk gjennomslag for denne rent litterært funderte utgivelsespolitikken. Til gjengjeld ivaretok han med nidkjærhet forlagets pekuniære interesser overfor en stadig mer krevende oversetterstand.

Hølmebakk har dessuten gjort en betydelig innsats som utgiver av en rekke utvalg og antologier av allmennkulturell interesse. Denne virksomheten har ikke opphørt med oppnådd pensjonsalder.

I sine mange forord og andre essays dyrker Hølmebakk en kresen, fortettet skrivekunst med original metaforbruk og med understatement som sitt varemerke. Disse stilgrepene har han også med seg i sine romaner, utgitt under pseudonymet Gabriel Homme.

For sitt virke har Hølmebakk mottatt en rekke utenlandske utmerkelser samt Jahre-prisen 1997.

Verker

  • Bibliografi i Den gode strid, 1996
  • Signaler, 1971
  • 15. august 1903. Essays og artikler, 1988
  • Stående måne, liggende matros (under pseud. Gabriel Homme), 1999
  • Bekker i sjøen (under pseud. Gabriel Homme), 2000

Kilder og litteratur

  • T. og J. Bjøndal: Sigbjørn Hølmebakk,1980
  • G. Hølmebakk: Den gode strid,1996
  • d.s.: “Ambivalente svar”, i Samtidennr. 5–6/1997, s. 33
  • d.s.: “Sigurd Hoel og Den gule serie”, i Vinduetnr. 2/1998, s. 76
  • L. Rønn: “Usofistikert bondestudent”, i Universitas3.11.1999
  • L. Bull: “Gordon Hølmebakk”, i Filologennr. 3/1999
  • T. H. Larsen: “Den organiserte historieløshet”, i Vagantnr. 3–4/2000