Lege, offiser og koloniembetsmann. Foreldre: Grosserer, megler og konsul Fredrik Giertsen (1798–1881) og Louise Fredrikke Haste (1795–1874). Gift 13.3.1861 i Belgaum, India med Fanny Randall (5.10.1836–1916), datter av artillerikaptein, senere oberst James Randall. Bror av Fredrik Gjertsen (1831–1904; se NBL1, bd. 4); sønnesønns sønnesønns sønn av Tørres Christensen (1664–1721).

Giert Giertsen var en typisk representant for de mange unge nordmenn som på 1800-tallet, etter å ha skaffet seg en utdannelse i Norge, reiste ut og gjorde karriere under fjerne himmelstrøk. Med utdannelse som lege, erfaring som offiser i den første dansk-tyske krig og senere i den britiske armé, og etter en eventyrlig reise tvers gjennom Europa og halve Asia kom hans hovedvirke til å bli som politiembetsmann i britisk India i nesten 25 år.

Giertsen vokste opp i Mandal og fikk sin skolegang ved katedralskolen i Kristiansand. Etter examen artium 1844 og anneneksamen ved universitetet i Christiania året etter begynte han å studere medisin, men brøt av studiene i mai 1848 for å melde seg som frivillig til den første dansk-tyske krig. 5. juni deltok han i en trefning ved Dybbøl mølle sammen med en rekke andre norske frivillige, bl.a. litteraten Hans Ørn Blom. Etter våpenstillstanden i august samme år gjennomførte han et kort offiserskurs i København og reiste deretter tilbake til Norge, hvor han arbeidet et halvt års tid som lærervikar ved den høyere skolen i Arendal.

Fra sommeren 1849 gjenopptok han medisinstudiene og ble cand.med. 1853. Etter eksamen praktiserte han som lege under koleraepidemiene i Moss og Kristiansand, og etter at Krimkrigen hadde brutt ut 1854, tjenestegjorde han samme år som lege om bord på et britisk troppetransportskip som fraktet kolerarammede franske soldater fra Bomarsund på Åland via Kristiansand til Cherbourg i Frankrike. Som takk for innsatsen ble han belønnet med den franske Grande medaille d'honneur. 1855 fikk han ansettelse som fenrik ved British German Legions 2. husarregiment, avanserte raskt til premierløytnant og deltok i en troppesamling ved Aldershot. Men regimentet ble oppløst høsten 1856, og Giertsen besluttet seg isteden for å søke lykken under andre himmelstrøk.

Etter et halvt års opphold i Paris reiste han til Bordeaux, hvor han fikk skipsleilighet med en norsk skute på vei til Konstantinopel. Derfra gikk ferden etter noen måneder til Trabzon på sørkysten av Svartehavet, og i desember 1857 begav han seg til hest via Erzerum og Tabriz til Teheran, en reise som tok to måneder. I mai 1858 fortsatte han, sammen med noen britiske offiserer, reisen via Isfahan, Persepolis og Shiraz til havnebyen Bandar-e Bushehr ved Persiske bukt og derfra med et britisk marinefartøy til Bombay (nå Mumbai) i India.

I India fikk Giertsen først ansettelse som assisterende politisjef i byen Belgaum, 400 km sørøst for Mumbai. 1859 ledet han flere aksjoner mot lokale opprørsstyrker (det såkalte Sepoyopprøret) og fikk den indiske Mutiny Medal som takk for innsatsen. 1863 ble han forfremmet til politisjef i nabobyen Dharwar, og 1872–82 var han politisjef med obersts tittel i distriktet Tanna.

Giertsen stiftet familie under oppholdet i India, og det kom etter hvert 10 barn, hvorav seks vokste opp. På grunn av klimaet i India ble barna etter tur etterlatt i Norge under familiens besøk i hjemlandet og bodde hos farens slektninger i Mandal inntil moren flyttet til Kristiania 1878. 1882 kom også Giert Giertsen hjem for godt, og familien slo seg ned på eiendommen Sølvkronen ved Horten, der Giertsen døde 1897. Etter hans død solgte enken huset til maleren Hans Gude.

Av Giertsens barn ble eldstesønnen Fredrik Randall Giertsen (1864–1917) ingeniør og arbeidet med jernbaneutbygging i Chile, USA og Canada, mens en yngre sønn ble marineoffiser og arbeidet i det kinesiske tollvesen i mange år.

  • C. J. Anker: Norske frivillige i de danske forsvarskrige fra 1848–50 og i 64, 1887, s. 43–44
  • Stud. 1882 (Fredrik Randall Giertsen), 1907, 1932
  • biografi i NL, bd. 2, 1996