Forfatter. Foreldre: Bonde Hans Nygårdshaug (1921–) og hjelpepleier Gunvor Dalheim (1921–89). Gift 1968 med kontordame Grete Olava Steen (29.11.1952–), datter av snekker Ivar Steen og Lisabeth Knoff, ekteskapet oppløst 1971. Gert Nygårdshaug er en av sin generasjons mest særpregede forfattere. Han kombinerer realistiske og fantastiske elementer med utgangspunkt i en sterk interesse for myter, eldre historie og nyere vitenskapelige teorier innenfor bl.a. atomfysikk og astronomi. Bøkene er spekket med esoterisk viten og vitner om inngående kjennskap til fremmede kulturer i fortid og nåtid. De er også preget av et sterkt politisk engasjement, fremfor alt på vegne av den tredje verden. I tillegg har de sterke islett av mystisisme og er åpne overfor spekulative teorier av ulikt slag.

Nygårdshaug vokste opp på en gård i Tynset. Deler av forfatterskapet er preget av dette miljøet. 1965 flyttet han til Oslo, der han studerte filosofi og samfunnsfag. I studietiden hadde han strøjobber bl.a. som tømmerhugger og bryggesjauer. 1972–77 var han sosialarbeider ved uteseksjonen i Oslo. Senere livnærte han seg som snekker før han 1983 ble forfatter på heltid. Sammen med en rekke reiser, bl.a. til Amazonas, har denne mangslungne yrkesbakgrunnen hatt stor betydning for forfatterskapet.

Han har gjort seg særlig bemerket som forfatter av romaner med en klar episk tråd og mange spenningselementer. En serie kriminalromaner knytter an til det øvrige forfatterskapet. Han startet imidlertid som lyriker og debuterte 1966 med Impulser. Både denne samlingen og de etterfølgende, Paxion og Et bilde et verktøy, inneholder en blanding av sentrallyrikk og politisk lyrikk. Formen er enkel, men overveiende modernistisk. Mer sammensatt er Gatevinden, som rommer flere dikt med motiv fra hjembygda, men også politisk-satiriske dikt. Strengere i form og komposisjon er Gipsyblink og Gipsymann, som preges av interesse for arkeologi, astronomi, mytologi og zoologi.

I sin første prosabok, Solfiolinen, utnytter Nygårdshaug gamle myter og sagn, bl.a. fra mayakulturen, på en original og fantasieggende måte. Etter et mellomspill med Bastionen, om forbindelsene mellom gamle og nye nazistiske miljøer, fulgte Alkymisten, en samling “fabelprosa”, der skillet mellom fantasi og dagklar virkelighet oppheves. Den peker frem mot tre romaner i den fantastiske sjanger med en indre tematisk sammenheng. I Dverghesten utnyttes på nytt sagnet om Atlantis. Nullpluss er en makaber historie om en laserforsker som lukker seg inne og begynner systematisk å spise opp seg selv (!). Og i Søthjerte møter vi en mann som har falt ut av tiden og flakker omkring i Nord-Østerdalen. Stor fantasirikdom og burlesk humor preger alle tre.

Mellom disse ligger Mengele Zoo, en roman om moderne terrorisme som har hovedhandlingen lagt til regnskogene i Amazonas. Både denne og den nært tilknyttede fremtidsromanen Himmelblomsttreets muligheter har en klar politisk tendens mot vestlig imperialisme. De har en dramatisk handling med sterke innslag av vold og brutalitet, men med færre innslag av overnaturlige hendelser. Både stilistisk og episke hører de til Nygårdshaugs beste bøker før Prost Gotvins geometri, en burlesk og fabulerende roman, der forfatteren insisterer på at det er mer mellom himmel og jord enn øyet kan se. Med den fikk forfatteren noe som ligner et gjennombrudd hos et bredere publikum.

Mellom sine andre bøker har Nygårdshaug utgitt flere krimbøker med gastronomen, vinkjenneren, lystfiskeren og amatør-kryptologen Frederic Drum i hovedrollen. Disse har også en rekke fantastiske og overnaturlige innslag og utgjør noe av det mest originale som er skrevet innenfor sjangeren i Norge i moderne tid. Den første, Honningkrukken, kom 1985, den foreløpig siste, Afrodites basseng, 2003.

Nygårdshaug har i tillegg utgitt flere samlinger med eventyr fra hjemtraktene. 1995 mottok han Cappelenprisen for sitt forfatterskap.

    Et utvalg

  • Impulser, dikt, 1966
  • Paxion, dikt, 1971
  • Et bilde et verktøy, dikt, 1974
  • Gatevinden, dikt, 1980
  • Solfiolinen, noveller, 1981
  • Bastionen, roman, 1982
  • Alkymisten, noveller, 1983
  • Dverghesten, roman, 1984
  • Honningkrukken, kriminalroman, 1985
  • Nullpluss, roman, 1986
  • Gipsyblink, dikt, 1988
  • Mengele Zoo, roman, 1989
  • Søthjerte, roman, 1991
  • Gipsymann, dikt, 1994
  • Honningblomsttreets muligheter, roman, 1995
  • Prost Gotvins geometri, roman, 1998
  • Liljer fra Jerusalem, kriminalroman, 2001
  • Afrodites basseng, roman, 2003

    Eventyrsamlinger

  • Trollet og de syv prinsessene, 1995
  • Gutten og trollsverdet, 1996
  • Huldergubben i Svartberget, 1997
  • Pengegryta i Trollberget, 1999
  • Ø. Rottem: “Gert Nygårdshaug – i grenselandet mellom myte og vitenskap”, i NLH/Beyer, bd. 8, 1998, s. 204–218
  • opplysninger fra Gert Nygårdshaug
  • diverse avisintervjuer