Adelsmann. Foreldre: Godseier Eberhard von Nettelhorst (død mellom 1642 og 1645) og N. von Nolde (muligens Catharina von Blomberg). Gift 1) ca. 1606 med Anna Due (Taube) (død før 1614), datter av lensherre Johan Taube (Due) (død 1609) og Olive Pedersdatter Skram (død 1602); 2) ca. 1614 med Viveke (Vibeke) Bjelke, datter av godseier Åge Jenssøn Bjelke (1552–1603) og Margrethe Clausdatter Thott (ca. 1550–ca. 1640). Svoger til Jens Bjelke (1580–1659); svigerfar til Sigvard Gabrielsen Akeleye (ca. 1585–1659; se NBL1,bd. 1).

Gerlof Nettelhorst var en livlandsk adelsmann som kom til Norge som lensherre. Han var en fremtredende militær og stor godseier og er et godt eksempel på det tidlige 1600-tallets handlekraftige adelsmenn.

Nettelhorst stammet fra en gammel adelsslekt som hadde stor utbredelse i Pommern, Preussen og Baltikum. Muligens stammer slekten fra Nederland, hvor det nær Lochum finnes et gods med navnet Nettelhorst.

Nettelhorsts foreldre eide godsene Kapsheden og Okten, hvor han vokste opp. Vi kjenner ikke hans utdannelse, men han behersket foruten tysk og dansk også russisk og polsk, noe som gjorde ham til en nyttig mann for den dansk-norske kongen.

1599–1607 var Nettelhorst hoffjunker hos kong Christian 4. Han ledsaget 1602 kongens yngste bror hertug Hans på hans reise til Russland, hvor hertugen skulle gifte seg med tsarens datter. Hertugen ble imidlertid syk og døde før ekteskapet ble inngått.

Nettelhorst besøkte Norge i følge med kongen og ble 1609 forlent med Idd og Marker len, som han satt med til sin død. Han bodde oftest på setegården Os i Halden. Under Kalmarkrigen 1611–13 fungerte han som kaptein, og fra 1628 var han oberstløytnant og sjef for Båhusiske infanteriregiment, foruten at han ofte førte kommandoen på Båhus slott når lensherren var fraværende. 1632 ble han også toller og sisemester (ansvarlig for innkreving av aksisen, en avgift på forbruksvarer) ved Svinesund.

Nettelhorst samarbeidet med svogeren Jens Bjelke for å styrke den norske adels privilegier og deltok i en rekke adelsmøter. Det hevdes at han ved sitt første ekteskap skal ha blitt eier av setegården Gedsholm i Skåne, noe som er tvilsomt. Det var i Norge Nettelhorst ble stor godseier, og hans viktigste hovedgård var Os, som han antakelig kjøpte av Mogens Svales og Maren Bjelkes arvinger. Omkring 1620 kjøpte han Holleby i Tune, og han pantet til seg grev Axel Lewenhaupfs gods. Nettelhorst hjalp Anders Blomme med å bygge opp Berbygodset, og som kreditor overtok han 1634 eiendommen. Han hadde tidligere overtatt Blomsholm i Båhuslen som dekning for Blommes gjeld.

Nettelhorst eide en tid Evje i Rygge og Veden i Halden, men disse godsene måtte han avstå til Jens Bjelke. Med sin andre hustru fikk han Hollagodset i Hemne, men også denne eiendommen solgte han 1635 til svogeren. Nettelhorst arronderte sine godser, blant annet ved makeskifter med kronen, og samlet mest mulig leilendingsgods rundt setegårdene. Dette gjorde at han kunne utnytte bøndenes arbeidsplikt bedre. Til godsene hørte en rekke sager, og han utførte skurlast på eget skip. Eiendommene ble ved hans død delt mellom mange arvinger.

Nettelhorst førte en rekke prosesser, bl.a. mot Sissel Brun og hennes sønn Daniel Bildt. Striden dreide seg om sagrettigheter og sperring av elver. Daniel Bildt hadde latt hugge løs en av Nettelhorsts tømmerflåter, og han mistet en del plank og ble tildømt en erstatning på 500 riksdaler. Nettelhorst brydde seg ikke alltid om avsagte dommer og ble innimellom skarpt tilrettevist av kongen.

1634 ble Nettelhorst og jomfru Mette Bildt refset av biskop Glostrup for deres nære vennskap. Han hadde ifølge biskopen latt seg drille og gav jomfruen penger, noe som ble til tap for hans egen hustru og barn.

Nettelhorst hadde en rekke barn; datteren Øllegaard var gift med Sigvard Gabrielsen Akeleye, mens Margrethe var gift med Peder Bagge til Berby.

  • Magazin til den Danske Adels Historie, København 1824
  • DAA 1887 og 1891
  • NRR, 1861–91
  • O. A. Johnsen: Aktstykker til de norske stændersmøters historie 1548–1661, bd. 1, 1929
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • Ovenstad, bd. 2, 1949
  • A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 1, 1950
  • T. R. Weidling: Adelig godsøkonomi og sagbruksinteresser i Østfold på 1600-tallet, h.oppg. UiO, 1988
  • T. Bratberg: Utviklingen av et norsk storgods på 1600-tallet. Jens Bjelkes gods 1610–1665, h.oppg. UiO, 1990