Ballettdanser. Gift 1940 med ballettdanser Harold Turner (2.12.1909–2.7.1962).

Gerd Larsen var norsk-britisk danser, ballettmester og pedagog. Hun var solist, mimeartist og ballettmester ved Storbritannias Royal Ballet, deretter Covent Garden-kompaniets hovedpedagog.

Gerd Larsen vokste opp i Oslo i en familie uten tilknytning til teater- og dansemiljøet. Hun lærte å spille piano som barn og begynte på ballettskole som åtteåring. 1937 drog hun til London, der hun studerte dans hos den kjente ballettpedagogen Margaret Craske, som hadde vært medlem av Djagilevs kompani og elev av den berømte Enrico Cechetti og som underviste etter hans system. Gerd Larsen tok også timer med Antony Tudor, noe som førte til at hun 1938 ble solist i hans nystartede ensemble London Ballet. Her skapte hun bl.a. rollen som den franske ballerina i balletten Gala Performance ved urpremieren. Likeledes danset hun med både Ballet Rambert og International Ballet.

Senere ble hun medlem av corps de ballet ved Sadler's Wells Ballet, som senere ble til den verdensberømte Royal Ballet at Covent Garden, grunnlagt av Dame Ninette de Valois, og hvis hovedkoreograf var den senere Sir Frederick Ashton. Det var også under disse årene at hun møtte sin senere ektemann og en av pionererne ved Royal Ballet, den virtuose danseren Harold Turner, kjent for sin utrolige teknikk, og en utmerket pedagog. Gerd Larsen ble etter hvert en av de personer som skulle bygge opp og forme det nå så kjente ballettkompaniet, men det skulle ta flere år før hun forlot corps de ballet, og hun ble solist først 1954. Det er ikke mange som blir utnevnt som solist i 30-årsalderen, men utenom hennes danseegenskaper utmerket hun seg også på flere andre områder. Ikke minst førte hennes skuespillertalent til at karakter- og mimeroller, som f.eks. dronningens rolle i Svanesjøen og Berthe i Giselle, ble mye mer enn bare en ballettklisjé. Så sent som 1965 skapte koreografen Sir Kenneth MacMillan spesielt for henne rollen som Ammen i sin ballett Romeo og Julie – en rolle som gjorde at hun kunne spille på hele sitt store register og som på mange måter ble hennes signatur ved Covent Garden-balletten.

Fra 1956 ble hun knyttet til Covent Garden-kompaniet som ballettmester og pedagog, med spesielt ansvar for kompaniet og de mer avanserte danserne. Selv sa Gerd Larsen om sitt eget arbeid som pedagog: “En lærer som har vært knyttet til et kompani i så mange år, må aldri være for forutsigelig, for ellers vil danserne kjede seg, og da blir det også kjedelig for meg”.

De siste årene av sin karriere var hun Royal Ballets faste hovedpedagog, og én av dem som kunne opprettholde og føre tradisjonen videre fra de første årene ved Sadler's Wells Royal Ballet. Den kjente amerikanske balletthistorikeren og kritikeren i New York Herald Tribune, John Gruen, omtaler henne slik: “To observe Gerd Larsen performing on the stage in one of her mime roles is to know a superb technician and character actress”.

Gerd Larsen hadde som en av meget få norske dansere sitt hovedvirke utenfor Norge. Hun var britisk statsborger, og gjennom sin posisjon innen britisk ballett var hun en støtte og inspirasjon for norske dansere i etterkrigstiden. Hun var også et bindeledd til vårt første norske ballettensemble, Ny Norsk Ballett og dets grunnleggere, Gerd Kjølaas og Louise Browne.

  • J. Gruen: The Private World of Ballet, 1975