Gabriel Marselis D.Y.

Faktaboks

Gabriel Marselis D.Y.
Marcellus
Død
15. april 1673, Amsterdam, Nederland
Født i mars 1609 (døpt 210.) i Hamburg, Tyskland

Artikkelstart

Kjøpmann og storkapitalist. Foreldre: Handelsmann Gabriel Marselis (ca. 1575–1643) og Anna L'Hermite (død 1652). Gift 1) 11.4.1634 i Beemster, Nederland med Isabella (Isabeau) van der Straaten (januar 1616–1652 (begr. 1.9..)), datter av Jan Fransz van der Straaten og Sara Moncks; 2) 14.3.1655 i Amsterdam med Maria van Arckel (1622–73). Bror av Selius Marselis (1600–63).

Gabriel Marselis hørte med i kretsen av utenlandske storborgere som på midten av 1600-tallet forstrakk de dansk-norske kongene med lån. Til gjengjeld fikk han store eiendommer og en fremskutt plass i norsk næringsliv.

Marselis' far grunnla et stort handelshus og drev en vidtomspennende og mangeartet forretningsvirksomhet med Amsterdam og Hamburg som sentre og med forbindelser til flere kongehus, bl.a. det russiske og det dansk-norske. Denne virksomheten ble ført videre og utvidet av hans sønner og svigersønner. Marseliene ble en av Nord-Europas største handels- og finansfamilier. Deres posisjon er senere sammenlignet med Rothschild-familiens.

Gabriel d.y. ble født i Hamburg og opplært innen farens store forretningsvirksomhet. Bare 19 år gammel sluttet han på farens vegne en kontrakt om leveranser til den danske hæren for 24 248 riksdaler. 1634 flyttet han til Amsterdam og ble leder for et større handelshus, der han bl.a. handlet med jern, våpen og ammunisjon. Fra 1638 omtales han som Christian 4s offisielle representant i Amsterdam.

Christian 4s kostbare krigspolitikk førte til at det ble tatt opp store lån hos rike utenlandske borgere, bl.a. hos Gabriel Marselis. Långiverne ble betalt med handelsvarer og kronens eiendommer, og slik ble flere av dem knyttet til næringslivet i Danmark og Norge. Marselis hadde 1642–43 fordringer på den dansk-norske krone på 380 000 riksdaler. Som vederlag fikk han toll- og skatteinntekter og, i stadig større omfang, norske bergverk og jordegods i Danmark og Norge.

1641 fikk Gabriel Marselis i farens navn privilegier på Bærum jernverk. Senere overtok han og Selius helt eller delvis Eidsvoll jernverk, Løkken kopperverk og flere andre verk. Hovedbeskjeftigelsen i Danmark-Norge var likevel lån til statsmakten og leveranser til hæren og hoffet. Virksomheten toppet seg under krigene med Sverige 1643–45 og 1657–60. Som ledd i betalingen kunne Gabriel 1644–45 hente 30 skipslaster med trelast i Norge.

Gabriel Marselis forble den dansk-norske statsledelsens representant og kreditor i en årrekke, gjerne i forståelse med Corfitz Ulfeldt, Christian 4s svigersønn og rikshovmester til 1648. Etter Ulfeldts fall ble det 1651 avslørt atskillige uetterretteligheter i Marselis' regnskap for leveranser til kronen. Dette stanset imidlertid ikke statsledelsens forbindelse med ham. I motytelse fikk han jordegods, bl.a. Århusgård (Havreballegård, 1680 opphøyd til baroniet Marselisborg), han forpaktet Kalundborg slott og underliggende gods og fikk Møens amt i pant. Samlet ble Marselis-brødrene Danmark-Norges største godseier. I Norge fikk de bl.a. store gårder i Båhuslen, Giskegodset på Sunnmøre og hele Hannibal Sehesteds godssamling i det sønnafjelske Norge.

Etter hvert bosatte Selius seg i Christiania og skjøttet brorens interesser her, mens Gabriel, som hadde en sterkere posisjon i Amsterdam, bosatte seg i Nederland for godt og fikk bygd slottet Elswout nær Haarlem. Da Selius døde, ebbet Marselis-brødrenes virksomhet for den dansk-norske kronen ut. Avviklingen av jernverksdriften var startet allerede før Selius døde. Gabriel beholdt sitt danske jordegods og fortsatte som kongens representant i Amsterdam. Han gav en viss kreditt til kronen frem til 1670, mot tilbakebetaling og renter fra Drammens tollkasse.

Marseliene fikk ikke noe godt ry i Danmark-Norge. De ble ansett som hensynsløse, pengebegjærlige forretningsmenn og godseiere. Den danske historikeren Gustav Bang karakteriserte Gabriel Marselis' virksomhet som “den kapitalistiske udbytning i dens primitiveste, brutaleste, mest snyltende skikkelse”.

Marselienes engasjement i dansk-norsk finans- og næringsliv på 1600-tallet gav imidlertid staten tilgang på hardt tiltrengte ressurser i kapitalfattige tider. Selv om det kostet dyrt, tilførte storkapitalister som Marseliene også verdifull kunnskap om internasjonal handel og virksomhet.

Kilder og litteratur

  • J. A. Fridericia: Adelsvældens sidste Dage, København 1894
  • G. Bang: Danske len og stamhuse, København 1906
  • DAA 1935
  • V. Sønstevold: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • P. Harris: Marselis-slægten. Blade af dens historie, Viby 1980
  • C. O. Bøggild-Andersen: biografi i DBL3, bd. 9, 1981
  • J. T. Lauridsen: Marselis-konsortiet. En studie over forholdet mellem handelskapital og kongemakt i 1600-tallets Danmark, Århus 1987

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Pieter Nason, 1669; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark; gjengitt i DAA 1935 etter s. 46, i Harris 1980 s. 107 og i Lauridsen 1987 s. 138