Trelasthandler, sagbrukseier og skipsreder. Foreldre: Kjøpmann og kirkeinspektør Jens Hofgaard (1711–82) og Margrethe von Cappelen (1722–52). Ugift.

Gabriel Hofgaard var en av de viktigste forretningsmennene på Bragernes i de siste tiårene av 1700-tallet.

Hofgaard var sønn av en av Drammens mest velstående trelasthandlere. Det oppgis at omkring 1753 disponerte Hofgaard og Stranger tre fjerdedeler av det samlede sagkvantum i Hønefossen. I yngre år skal Gabriel Hofgaard ha vært i utlandet, som vanlig var for velhavende kjøpmannssønner på den tid. 1775 overtok han sammen med sin yngre bror Andreas Hofgaard (1748–1805) farens sagbruks- og trelastfirma under navnet “Gabr. og And. Hofgaard”. Omkring 1787 ble firmaet oppløst, og de to brødrene drev videre hver for seg.

Perioden 1775–1807 var en fantastisk jobbetid i store deler av norsk næringsliv, med til dels svimlende priser og frakter. De fleste kjøpmenn drev på en gang skipsrederi, trelast- og krambodhandel. Det var denne økonomien Hofgaard forstod å utnytte. Han skaffet seg skip, han drev eiendomshandel og kjøpte eller forpaktet sagbruk i Drammensvassdraget. 1791 oppgis det at han brukte 12–14 forskjellige sager i Eiker. 1795 fikk han kjøpt storgården Sjåstad i Lier. Til gården hørte møllebruk, sag og en stangjernshammer. Gården forble i slektens eie til 1922.

I forbindelse med prins Karl av Hessens besøk på Bragernes 1773 opptrådte en del borgere til hest som eskorte. Etter initiativ fra Gabriel Hofgaard ble det opprettet et rytterkorps bestående av “de beste kjøpmenns sønner” som skulle gjøre tjeneste som æresvakt under kongelige besøk. “Det Ridende grønne Corps” fikk kongelig approbasjon året etter. Det var det første i sitt slag i landet; hovedstaden fikk sitt “Ridende gule Chor” først 1788, samme år som Kongsberg fikk sitt ridende grønne korps. Hofgaard var selv den første anfører for borgergarden, og han forble leder helt til han takket av 1789. I avskjedsgave fikk han av medrytterne overrakt den såkalte “Hofgaard-pokal”, et mesterstykke av en glasspokal fra Hurdals glassverk, gravert av mestergravøren Villas Vinter.

Hofgaards interesser strakte seg ut over ren forretningsdrift. 1781 ble han kirkeinspektør i Bragernes kirke etter sin far, og 1804 ble han oppnevnt som overformynder for Bragernes. Han bidrog økonomisk for å få bygd et hospital i byen; det stod ferdig 1807. Likeledes arbeidet han for opprettelse av en folkeskole, og i testamentet som ble satt opp en uke før han døde, var det bestemt at rentene av halvparten av hans formue skulle gå til Bragernes folkeskole.

Gabriel Hofgaard døde ugift høsten 1805, bare noen måneder etter broren Andreas.

  • E. A. Thomle: Familien Hofgaard i Norge,1911
  • O. W. Thorson: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, bd. 3, 1972