Faktaboks

Gabriel Gustafson

Gabriel Adolf Gustafson

Født
8. august 1853, Visby, Sverige
Død
16. april 1915, Oslo
Virke
Arkeolog
Familie

Foreldre: Kyrkohärde Hans Peter Gustafson og Hilda Maria Aurora Nyberg.

Gift 1) 2.2.1900 med Susanne Cathrine Grieg (25.11.1871–1.12.1900), datter av kjøpmann Alexander Behrens Grieg (1835–1917) og Birgitte Friele (1840–1908); 2) 28.5.1903 med Laura Fredrikke Friele (7.4.1872–1952), datter av forretningsmann og vitenskapsmann Herman Friele (1838–1921) og Laura Fredrikke Arentz (1836–1915).

Svoger til James A. Grieg (1861–1936).

Gabriel Adolf Gustafson
Av .

Gabriel Gustafson var en svensk-norsk arkeolog. Han var konservator ved Bergens Museums oldsaksamling fra 1889. Fra 1900 var han professor i nordisk arkeologi og bestyrer av Universitetets oldsaksamling i Oslo.

Gustafson gjennomførte en rekke omfattende arkeologiske utgravninger i Norge. Hans navn er særlig knyttet til utgravningen av Osebergfunnet, som han gjennomførte i 1904. Arbeidet med konserveringen av dette enestående funnet opptok ham gjennom resten av hans liv.

Gustafson spilte en nøkkelrolle for etableringen av et bedre vern av kulturminner, for eksempel i forberedelsen til fredningsloven i 1905. Han tok initiativet til en systematisk registrering av Norges kulturminner fra forhistorisk tid.

Arkeolog

Gustafson begynte å studere arkeologi i Uppsala i 1871, avla lisensiateksamen i 1889 og ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1907. Fra 1881 var han amanuensis ved Uppsala universitet og utførte i årene 1875–1889 sesongvise feltundersøkelser i Bohuslän, Halland og på Gotland.

I 1889 ble han ansatt som konservator ved Bergens Museum med store oppgaver ved den arkeologiske og kulturhistoriske samlingen. Blant annet gjennomførte han flere større utgravninger i Jærbygdene. Etter at Oluf Rygh døde i 1899, ble Gustafson i 1900 utnevnt til professor ved universitetet i Kristiania (UiO) og bestyrer av Universitetets oldsaksamling. Her fikk han den store oppgaven å flytte de store samlingene fra de gamle universitetsbygningene til det nybygde Historisk museum på Tullinløkka. Dette utførte Gustafson på en utmerket måte, og samlingene ble åpnet i oktober 1904.

Osebergfunnet

Fra utgravningen av Oseberghaugen i 1904. Gustafson i midten foran.

Kulturhistorisk museum, UiO.

Om lag på samme tid fikk Gustafson en oppgave som kom til å fylle resten av hans liv, utgravingen av vikingskipsgravenOseberg og påfølgende preparering, montering og utstilling av dette funnet.

Eieren av gården Oseberg ved Tønsberg hadde sommeren 1903 begynt å grave i en stor gravhaug. Da Gustafson samme år fikk se en tregjenstand fra haugen, forstod han at han stod overfor et sensasjonelt funn. Gjenstanden var nemlig en rorpinne. Det viste seg da snart at rorpinnen tilhørte et ganske godt bevart vikingskip. Gårdbrukeren på Oseberg var imidlertid ivrig etter økonomisk gevinst. Han ville selge til høystbydende, og det gikk rykter om at utenlandske interesser ønsket å kjøpe vikingskipet og alt som var i det.

Gustafson satte hele sin autoritet inn på å hindre dette og klarte å få departementet til å fremme forslag til lov mot salg av oldsaker til andre land. Denne loven ble vedtatt i mai 1904. Det at et nasjonalt klenodium stod i fare for å bli solgt til utlandet, ble en vekker for allmennheten og de politiske myndighetene, og var sterkt medvirkende til at Stortinget i 1905 vedtok lov om fredning og bevaring av kulturminner.

En forutsetning for at loven skulle kunne fungere, var et brukbart register over kulturminner. Ved hjelp av en særskilt stortingsbevilgning fikk Gustafson derfor satt i gang registreringsarbeid i Østfold som ledd i en ordentlig kartlegging av faste kulturminner.

Betydning

Gabriel Gustafson

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Gabriel Gustafson
Av /NTB Scanpix ※.

Gustafson la den institusjonelle og organisatoriske grunnen for en nasjonal arkeologi i Norge, og hans betydning for norsk arkeologi som fødselshjelper for kulturminneloven kan knapt overvurderes. Også hans arbeid med Osebergfunnet skaffet ham varig ry og ble belønnet med utnevnelse til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1911. Til tross for dette tyder etterlatte brev på at han ikke følte seg virkelig hjemme i Norge, men ønsket seg tilbake til Sverige. Han følte mange av oppgavene tunge, og brevene fra den siste tiden – da han var tynget ned av sykdom – vitner om en viss bitterhet og resignasjon.

Utgivelser

Som vitenskapsmann etterlot ikke Gustafson seg mye i skrevet form. I artikkelen Den norske oldforskning: et tilbakeblik og et fremtidsprogram sammenfattet han norsk arkeologis historie, dels i et internasjonalt perspektiv. Fremfor alt dro han opp linjene for fremtiden ved å tegne en storslått visjon. Her finnes også den argumentasjon som ble sentral da lov om fredning og bevaring av kulturminner skulle utformes. Hans eneste større arbeid, Norges Oldtid, som utkom i 1906, var den første samlede oversikt over norsk arkeologi. Den bærer i noen grad preg av det som for Gustafson selv var det avskyeligste av alt, hastverk.

Et utvalg

  • En stenalders boplads paa Jæderen, i BMÅ, 1899
  • Den norske oldforskning: et tilbakeblik og et fremtidsprogram, i Fortidsminneforeningen Aarsberetning 1901
  • Norges Oldtid. Mindesmærker og Oldsager, 1906

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brøgger, Anton Wilhelm: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 5, 1931
  • Hagen, Anders: Oseberg – vår nasjonalskatt. Vikingtog og vikingtid,1977
  • Hagen, Anders: Gåten om kong Raknes grav. Hovedtrekk i norsk arkeologi,1997
  • Hougen, Bjørn: Gabriel Gustafson. Et 50-årsminne, i Viking, bind 29, 1965
  • Solberg, Bergljot: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Welinder, Stig: «Gabriel Gustafson i Norge», i Viking, bind 61, 1998, s. 7–35

Faktaboks

Gabriel Gustafson
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392061229

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg