Faktaboks

Fritz Holland
Fritz Albrecht Grevelius Holland
Født
24. juni 1874, Christiania
Død
29. juli 1959, Oslo
Virke
Arkitekt og museumsmann
Familie
Foreldre: Byggmester og teglverkseier Friedrich Wilhelm Holland (1845–1922) og Mimmi Albertine Grevelius (1844–1902). Gift 1) 1911 med Hulda Sofie (“Sossen”) Thorsen (1886–8.6.1973), ekteskapet oppløst 1925; 2) 1933 (samboer fra 1925) med Olga Nordgaard (24.6.1893–5.2.1961), datter av skipsfører og los Martinius Nordgaard (1866–1910) og Kristine Øie (1868–1937).

Fritz Holland var en utrettelig museumsmann og antikvar og bidrog til opprettelsen av flere norske museer; særlig er han kjent som den drivende kraft bak Christiania (nå Oslo) Bymuseum.

Fritz Hollands far var en av mange tyske byggmestere som innvandret til Christiania under bygge-boomen i 1870-årene. Fritz vokste opp i Gamlebyen, et miljø som vekket interessen for historie og kulturminner. Etter middelskole og Statens Håndverks- og Kunstindustriskole tok han Abitur (artium) i Tyskland og deretter byggmestereksamen ved Kgl. Bauschule i Buxtehude 1897. To år senere fullførte han arkitektstudiene i Berlin.

Holland vendte hjem til Kristiania 1899, året da byggebransjen brøt sammen. Dette førte til at han orienterte seg mot arkitekturhistorie og bygningsvern. 1904–05 ledet han utgravninger i Gamlebyen og 1908 istandsettelsen av Oslo Ladegård. Han engasjerte seg for å verne Akershus festning mot havnebanen og raseringen av vollene, og han har æren for at Brannvakten og Basarhallene ble reddet. Holland tok initiativ til å få oppmålt byens kulturminner og var sekretær for kommunens komité for formålet. Virksomheten førte til at Foreningen Det Gamle Christiania ble stiftet 1905. Her ble han 1906 konservator. 1909 oppnådde han å skaffe utstillingsplass på Frogner gård, hvor Bymuseet siden har kunnet ekspandere.

Bymuseet ble et monument over Fritz Holland og foreningen han skapte. Etter lovene fra 1906 omfattet virkefeltet både byen og Aker og utadrettet kulturminnevern ved siden av tradisjonelt museumsarbeid. Bygningsdokumentasjon var en viktig sak. “Opgaven var den gang aa faa et virkelig Bymuseum med en del karakteristiske gamle Christianiahus opsatt oppe paa Frogner,” skrev han senere. Bygningene han anskaffet, ble solgt som skrap av etterfølgeren. Flere år før Norsk Folkemuseums byavdeling fantes altså ansatsen til en forløper.

Holland mente seg motarbeidet av Folkemuseets direktør Hans Aall, som så anlegget på Frogner som en konkurrent og fra sin plass i bymuseets råd gikk styret og magistraten med på å redusere det til “bare et billedgalleri – intet annet”. Konfliktene gjorde at Holland trakk seg ut 1912 etter et mellomspill som formann.

Motsetningen til Aall og hans landsdekkende samling styrket Hollands engasjement for lokale museer og mot sentralmuseer. Under et opphold i Halden 1904–05 virket han for å gjøre “Haldens Minder” til et virkelig bymuseum. De neste årene var han med på å stifte museene i Larvik, Moss og Tønsberg og var konsulent for flere andre museer.

Mens Fritz Holland fra 1927 bodde på Belset gård i Bærum, tok han initiativet til å stifte Bærumsmuseet. Han ble formann for et interimsstyre, men det ble oppløst da han 1933 flyttet tilbake til Oslo. Nærmere realisering kom Akermuseet, stiftet 1935. Grunnstammen ble Hollands egen samling av “alt det antikke løsøre som ble kastet ut fra de gamle gårder”. Sammen med sin kone Olga brukte han det meste av sin tid som ulønnet bestyrer. Museet åpnet på Nordre Skøyen gård 2. april 1940. Krigen stanset fremdriften, og museet ble kastet ut da NS-ordføreren i Aker tok gården til residens. Akermuseets samlinger ble provisorisk lagret flere steder, og mye forsvant. 1945 overtok museet Munchs atelier på Ekely. Men Oslo kommune nektet støtte og sa opp leieforholdet 1949. Sviktende helse tvang Holland til å gi opp prosjektet året etter.

Få av Hollands byggverk er identifisert. I tillegg til Heggedal kirke (1926) skal han ha tegnet kirker, skoler, sykehus, kommunelokaler og boliger. Han deltok også i konkurranser. Stor oppmerksomhet vakte planen om en “Vikingehall” under Nisseberget i Slottsparken, men den ble avvist av Stortinget 1909.

Hollands beskjedne arkitektpraksis var ikke til å leve av, og han måtte til tider supplere med lyskopiering og antikvitetshandel. Artikler for dags- og ukepressen var en vesentlig inntektskilde. I eldre år gikk han løs på prosjektet Norges gamle veier med Nansen-stipendier, fra 1938 med årlig statsstipend. Resultatene ble trykt i Meddelelser fra Veidirektøren.

Hele livet var Fritz Holland en ivrig samler både til sine museumsprosjekter og privat. Hans store samling av prospekter med norske motiver, mange hjemkjøpt fra utlandet, solgte han som “pakker” til kommuner og banker over hele landet.

Hans stridbare sinn og motvilje mot sentralmuseene skaffet Fritz Holland sterke motstandere og atskillig motgang. Til tross for iver og flid endte mange prosjekter skuffende. Men Oslo Bymuseum blir stående som et monument over hans livsverk.

Verker

    Publiserte arbeider

  • Tyske bygningsskoler, foredrag, trykt i Teknisk Ugeblad 1901, s. 511–513
  • Vikingehallen, i Teknisk Ugeblads arkitektafdeling 1907, s. 63–66 (med tegninger)
  • Bymuseet paa Frogner. Katalog no. 1, 1909

    Ikke-publisert materiale

  • Fritz Hollands papirer, Oslo Bymuseum
  • Hollands privatarkiv, med korrespondanse, manuskripter (bl.a. Utdrag av mitt virke for Oslo by, 1954, og Akermuseet – Utdrag av museets historie, 1959, renskrevet 1999), slekthistoriske notater, tegninger m.m., i familiens eie (Arild Holland)

Kilder og litteratur

  • Teknisk Ugeblad, 1899–1909
  • HEH, flere utg.
  • Fortegnelse over arkitekt Fritz Hollands kulturhistoriske samlinger beroende paa Søndre Belset gaard i Vestre Bærum innsamlet gjennem aarene 1899–1931 (Bærumsamlingen), i NF, Oslo
  • Hollands etterlatte papirer (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • samtale med Arild Holland 27.4.2001

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • “Aabningen af Bymuseet Frogner Gaard”, pennetegning av Øyvind Sørensen, 1909
  • Blyanttegning av Thoralf Lerdal, 15.1.1935; p.e
  • Maleri av Kolbjørn Sørlie, 1958 (etter fotografi fra 1938); Oslo Bymuseum

    Fotografiske portretter

  • Fotografi i Oslo Bymuseum
  • Stor samling private fotografier hos Arild Holland