Visedikter. Foreldre: Disponent Wilhelm Hesselberg Clasen (1860–1914) og Emmy Dahl (1869–1943). Gift 1) 1918 med bankfunksjonær Esther Caspari (1.11.1893–1970), datter av forfatter Carl Theodor Caspari (1853–1948) og Catharina (Trine) Magdalena Wahl (1857–1915), ekteskapet oppløst 1923; 2) 14.8.1923 med Ingri Kjeldsen (21.8.1897–8.1.1986), datter av revisor Anton Oskar Kjeldsen (1870–1935) og Ingertha Hansen (1869–1934), ekteskapet oppløst 1950; 3) 1952 med pianist Liv Wesenberg (16.4.1902–18.11.1990), datter av grosserer Olaf Wesenberg (1865–1947) og Anna Margrethe Stang (1866–1934).

Frimann Clasen skrev en mengde revyviser under pseudonymet Lyktemannen; i mellomkrigstiden hadde han også egne radiokabareter.

Clasen vokste opp i Kristiania. Etter middelskoleeksamen arbeidet han et par år i Fr. Meyers forretning, hvor hans far hadde vært disponent. Allerede på denne tiden fikk han ry som humoristisk visedikter og fikk sine første viser på trykk. 1916 begynte han i Joh. Wesmanns Assurancebureau A/S, men allerede året etter gikk han over til Storebrand. Der ble han til 1951, da han startet eget forsikringsfirma sammen med sin yngste sønn.

1918 giftet han seg med Esther Caspari, og samme år ble han engasjert som husdikter i Cabaretteateret Røde Lykte i Tivolihaven, med plikt til å dikte 8 viser i måneden. Det var da han tok pseudonymet Lyktemannen. Samtidig skrev han også viser for andre revyteatre, og kjente sangere som Botten Soot og August Schønemann sang visene hans på plate. Etter hvert sang han også visene sine selv. Da Kringkastingsselskapet A/S begynte sine sendinger fra Telegrafbygningen i Oslo 1925, ble Lyktemannen Norges første moromann i radio. Sammen med Petra Hendriksen, Kringkastingsselskapets faste pianist, hadde han ukentlige programmer på en halv time. Selv om det etter hvert ble opprettet flere lokale kringkastingsselskap, foregikk mesteparten av programproduksjonen i Oslo, og de lokale selskapene og senderstasjonene sendte Oslos programmer videre.

Lyktemannens ukerevy fortsatte også etter at NRK overtok all kringkasting 1933, og gikk helt frem til 1940, selv om han etter hvert bare var på lufta hver tredje uke. Programmet ble introdusert med “Hallohallohallo!” og “Kjør i vei, Petra!”, og innholdet vekslet mellom monologer og satiriske og humoristiske viser om aktuelle begivenheter i klassisk revytradisjon. Av monologene var det særlig parodiene på andre radioprogrammer, f.eks. værvarsling, landbruksnytt og fotballreportasjer, som slo an. Revy var en underholdningsform som tidligere bare hadde vært et tilbud i de store byene. Nå ble den tilgjengelig overalt hvor det var mulig å ta inn radio, og Lyktemannen ble raskt rikskjendis. Visene var i stor grad døgnfluer, men likevel ble både viser og monologer utgitt i hefter, notetrykk og på grammofonplate. Sammen med Petra Hendriksen, Arild Haga og andre kunstnere reiste han land og strand rundt på turneer.

Clasen gjennomgikk en religiøs omvendelse i godt voksen alder, og etter den annen verdenskrig ble hans ukerevyer trappet ned for så å bli helt avviklet i midten av 1950-årene. Liv Wesenberg, som da akkompagnerte ham, ble hans hustru de siste 18 årene av hans liv.

Frimann Clasen var meget produktiv. I et intervju fortalte han at han skrev 3000 viser for radio fra 1925 til 1940. I tillegg skrev han store mengder reklameviser, revyviser og slagertekster, og 1947 anslo han sin totale produksjon til minst 10 000 viser, vers og leilighetsdikt. 1924 utgav han diktsamlingen Hjerter-dame, en samling kjærlighetsdikt skrevet til hans andre hustru, Ingri Kjeldsen. I ettertid er to av sangene han skrev til sine barn, Lillegull og Lykkeliten, de mest kjente, sammen med de religiøse diktene Lyse mennesker og Kjærlighetens evangelium.

  • Hjerter-dame, 1924
  • Ta hornbriller paa og andre viser av Lyktemanden, 1924
  • Lyktemandens bedste radioviser, u.å.
  • Lyktemannens Jubileums Visebok 1930!, 1930
  • “Vi som går melkeveien”. Lyktemannens nye radioviser, 1933
  • Lyktemannen og Petra gjennem 10 år!, 1934
  • Lyktemannens beste gjennom 25 år, 1947

    Etterlatte papirer

  • Klippsamling og manuskriptsamling, bl.a. ca. 10 000 viser, hos Clasens datter Kari Zeiner-Henriksen
  • Privat klippsamling, intervjuer, omtaler fra forskjellige aviser og blad; deler av klippsamlingen finnes i kopi i Norsk Visearkiv
  • opplysninger fra Kari Zeiner-Henriksen