Faktaboks

Fredrik Selmer
Johan Fredrik Selmer
Født
25. oktober 1876, Sunndal, Møre og Romsdal
Død
30. januar 1968, Oslo
Virke
Ingeniør og entreprenør
Familie
Foreldre: Distriktslege Ludvig Wilhelm Selmer (1842–1930) og Jensine Rynning Elster (1852–1927). Gift 8.9.1928 i Voss med Hjørdis Agnethe Schreiner (29.8.1899–21.11.1968), datter av grosserer Axel Harald Schreiner (1867–1937) og Ragnhild Finckenhagen (1878–1952). Brorsønn av Johan Selmer (1844–1910) og Jens Selmer (1845–1928; se NBL1, bd. 13); fetter av Ernst Westerlund Selmer (1890–1971); tremenning av Kristian Elster d.y. (1881–1947).

Ingeniør Fredrik Selmer var en av 1900-tallets fremtredende norske ingeniører og stifteren av det ene av de to eldste og største entreprenørselskapene i Norge. Sammen med selskapet Høyer-Ellefsen (stiftet 1896) representerte Selmer starten på moderne entreprenørvirksomhet i Norge.

Selmer tok eksamen som bygningsingeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1896. Deretter reiste han utenlands og studerte ved den tekniske høyskole i Dresden 1896–97. Fra 1898 praktiserte han på forskjellige steder i Tyskland og Østerrike før han 1905 drog til New York, der han i et år arbeidet i en entreprenørforretning. Sommeren 1906 var han tilbake i Norge og etablerte sitt eget entreprenørselskap, Ingeniør F. Selmer, i Kristiania.

Armert betong var den gang en praktisk talt ukjent byggemåte i Norge. Det første større oppdrag Selmer fikk, var å bygge nytt pakkeri for Nitedals Tændstikfabrik (1907). Her kom betongens unike kvaliteter med hensyn til byggetid, vedlikehold og brannsikkerhet til sin rett. Selmer måtte imidlertid oppføre bygningen for egen risiko. Bygningsmyndighetene torde ikke godkjenne byggemåten før det var foretatt prøvebelastninger av det ferdige bygget.

Selmers innsats som entreprenør lå særlig i introduksjonen og utviklingen av byggemåter med armert betong og i mekaniseringen av norsk anleggsvirksomhet. Han utviklet blant annet Norges første dampdrevne gravemaskin og bygde allerede i løpet av mellomkrigstiden opp en stor maskinpark. Frem til den annen verdenskrig var Selmer og Høyer-Ellefsen de desidert største og helt dominerende når det gjaldt anleggsvirksomhet. Firmaet gikk 1930 over til aksjeselskap under navnet Ingeniør Fredrik Selmer A/S. Fredrik Selmer ledet virksomheten til han trakk seg tilbake fra den daglige driften 1958 og som styreformann 1966.

Under ingeniør Selmers ledelse utførte selskapet de fleste typer bygg- og anleggsarbeider over store deler av landet, men var særlig involvert i kaier, broer, siloer og damanlegg. Blant arbeider som kan nevnes, er undergrunnsbanen i Oslo fra Majorstuen til Nationalteateret, bybroen i Drammen (landets første betongbro), Norsk Hydros kaianlegg på Herøya ved Porsgrunn og Horngården på Egertorvet i Oslo, byens første høyhus. Firmaet oppførte dessuten en rekke kjente bygninger i Oslo, som Handelsbygningen, Folketeaterbygningen, Odd Fellow-gården, Fram-huset, Hotel Continental, Philipsbygget og Tryvannstårnet.

Under den annen verdenskrig kom Selmer som landets nest største entreprenørselskap raskt i kontakt med okkupasjonsmakten. Hele 60 % av firmaets omsetning fra 1940 til 1945 kom fra tyske oppdrag. De mest krigsviktige var arbeidet med flyplassene på Gardermoen, Bardufoss, Kjeller og Hattfjelldal og signalstasjoner for ubåter. Etter krigen ble Selmer satt under etterforskning for økonomisk landssvik, men saken ble henlagt av riksadvokaten 1948. Påtalemyndigheten mente at deler av firmaets virksomhet under krigen hadde vært “klart utilbørlig”, men samtidig var de formildende omstendighetene mange. Det hadde vært et sterkt press både på Selmer personlig og mot selskapet, arbeidet var blitt forhalt og sabotert, og firmaet hadde ytt både det sivile og militære motstandsarbeidet betydelig praktisk og økonomisk støtte.

Allerede i mellomkrigstiden utførte Selmer entrepriser i utlandet, i Østerrike, Estland og Sverige. 1951 seiret firmaet i skarp internasjonal konkurranse om en del av det (den gang) gigantiske Snowy Mountains-prosjektet i Australia, som omfattet et større dam- og tunnelanlegg og en kraftstasjon. Den 75 år gamle ingeniør Selmer tok selv personlig del i gjennomføringen av prosjektet. Arbeidet beskjeftiget 900 mann, omtrent halvparten norske, og ble fullført i begynnelsen av 1955 – en måned før fristen. Selmer høstet stor anerkjennelse fra australske myndigheter for arbeidet.

Selmer mottok 1932 Den norske ingeniørforenings pris for “fremragende bygningsingeniørarbeider”, og 1955 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Etter Fredrik Selmers død 1968 ble selskapet involvert i utvikling og bygging av installasjoner til oljeindustrien og var med på etableringen av Norwegian Contractors 1973. 1981 ble aksjemajoriteten i Selmer kjøpt opp av Sandegruppen A/S og Kreditkassen. Fra 2000 inngår det i det svenske Skanska-konsernet som Selmer Skanska AS.

Kilder og litteratur

  • A. W. Holst: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • HEH 1964
  • Ø. Steen: I første rekke. Ingeniør F. Selmer A/S 1906–1981, 1981
  • d.s.: Byggende krefter. Entreprenørenes landssammenslutning 1910–1985, 1985