Faktaboks

Fredrik Kolstø
Ole Fredrik Kolstø
Født
5. mars 1860, Haugesund, Rogaland
Død
2. april 1945, Trondheim, Sør-Trøndelag
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Kjøpmann Østen Olsen Kolstø (1831–1913) og Ingeborg Nielsdatter (1840–74). Gift 1888 med Fredrikke Johanne (“Hanna”) Berg (1863–8.11.1934), datter av bankkasserer Lauritz Berg (1827–1906) og hustru Regine Fredrikke (1833–64).

Fredrik Kolstø vakte i begynnelsen av 1880-årene oppsikt med sine malerier fra Vestlandets natur og hverdagsliv, utarbeidet i en djerv impresjonistisk teknikk. Han malte også portretter, og noen år var han tegnelærer i Bergen.

Kolstø vokste opp i Haugesund, hvor morens søster, Gjertrud Sund, var hans første kunstneriske veileder. Hun hadde vært elev av Losting i Bergen og stimulerte den unge Kolstøs tegneinteresse. Hun finansierte delvis også hans reise til Christiania 1876. Her fikk han sin første formelle kunstutdanning ved Bergsliens malerskole, hvor han hadde friplass 1876–77. I Christiania ble han kjent med flere av de unge kunstnerne og knyttet et nært vennskap til bl.a. Eyolf Soot, som brakte ham inn i et allsidig kunstnerisk miljø.

Sammen med malerne Erik Werenskiold og Jacob Gløersen reiste Kolstø høsten 1877 til München. Her ble han elev av Otto Seitz og senere av Wilhelm von Lindenschmit. I München finansierte han oppholdet ved å male og selge kopier etter gamle mestere. Han ble i München til 1882, avbrutt av sommeropphold i Norge. Under sommeroppholdene var det særlig fiskermiljøene i Haugesund-området som opptok ham.

Fra München reiste Kolstø 1882 til Paris og videre til Grez-sur-Loing sammen med Erik Werenskiold. Her traff de Christian Krohg, Christian Skredsvig og de svenske kunstnerne Carl Larsson og Karl Nordström. Maleriet Husvegg i Grez stammer fra dette oppholdet og vitner om interessen for lyset.

Etter oppholdet i Grez reiste Kolstø hjem til Norge, og 1883 var han en av initiativtakerne til opprettelsen av Haugesunds første kunstforening. På Høstutstillingen samme år deltok Kolstø med bildet Stril, et stort arbeid med motiv fra fisketorget i Bergen. Bildet vakte oppmerksomhet, særlig på grunn av teknikken. Ved hjelp av både pensel og palettkniv hadde han påført malingen i djerve strøk. Teknikken viser slektskap med både impresjonismen og pointillismen. I bildet Atelierinteriør fra 1885 brukte han samme teknikk, og maleriet må sies å være blant Kolstøs hovedverk. Motivet er hentet fra maleren Nils Hansteens atelier. I Nasjonalgalleriet finnes Malerverksted, som Kolstø fant motivet til i Haugesund. Også i dette bildet er formene tilnærmet oppløst i penselstrøk og farger.

Våren 1886 fikk Kolstø igjen muligheten til å reise sørover, denne gang ved hjelp av stipendpenger. I følge med maleren Karl Jensen-Hjell, som han traff i München, gikk ferden til Capri. Kolstøs bilder fra dette oppholdet er, som bildene fra Grez, konsentrert om lys. Middelhavsområdets sterke, skimrende sollys er motivet i de fleste av bildene fra Capri.

1888 giftet Kolstø seg med sin Hanna, som han hadde truffet i Hardanger tre år tidligere. Den nystiftede familien bosatte seg i Bergen, og ved siden av sin malergjerning virket Kolstø som tegnelærer og som kunstanmelder i Bergensposten. Familien bodde i Bergen til 1892, og årene der var produktive. Kolstø solgte mange bilder og fikk en rekke portrettoppdrag.

Et av Kolstøs viktigste arbeider, Ute ved laksenoten, ble malt 1892. Motivet er hentet fra Nautøyno vest for Geitung. Detaljrealistisk har Kolstø skildret fiskeren i båten som ser etter om det er kommet fisk i nota. I årene omkring 1900 utførte Kolstø en rekke portretter hvor han viser evne til å karakterisere sine modeller. 1892–1910 var familien bosatt i Kristiania. Senere flyttet de til Son, hvor Kolstø malte flere bilder med sjøen som motiv.

Det er en viss stagnasjon i Kolstøs kunst etter 1900, og bortsett fra hans altertavle til Vår Frelsers kirke i Haugesund og Landskap ved Haraldsstøtten (Haugesunds gave til kongeparet ved kroningen 1906), bestod hans produksjon på 1900-tallet av en del portretter og idylliske landskapsskildringer. 1925 flyttet Kolstø til Trondheim, hvor han døde 20 år senere.

Verker

    Malerier (et utvalg)

  • Fra Bergens fisketorg, 1881, NG
  • Husvegg i Grez, 1882, NG
  • Stril (Ved Bergens Torg), 1883 (tapt i brann)
  • Stril, 1884, BKM
  • Malerverksted, 1885, NG
  • Atelierinteriør, 1885, TKM
  • Ute ved laksenoten, 1892, NG
  • Knud Bergslien, 1897, BKM
  • Amaldus Nielsen, 1902, NG
  • Landskap ved Haraldsstøtten, 1906, Det kgl. Slott, Oslo

    Utgitte arbeider

  • Kunstanmeldelser i Bergensposten 1890
  • Fra Vestlandet. Ude ved havet, fotogravyrer, 1892
  • div. artikler i BTid. 1901

    Ikke-publisert skriftlig materiale

  • Selvbiografi ca. 1900, NBO
  • notater, dagbøker og brev i familiens eie

Kilder og litteratur

  • H. Grevenor: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • O. R. Johannesen: “Fredrik Kolstø”, i Ku&K 1961, s. 1–26
  • G. Woll: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • Fredrik Kolstø, 1860–1945, utstillingskatalog Galleri K, 1994
  • G. Ihle: Fredrik Kolstø. Fragmenter av et kunstnerliv, Haugesund 1995

Portretter m.m.

  • Selvportrett, 1915; p.e.; gjengitt i Ku&K 1961, s. 24