Frantz Wilhelm Schiertz kom til Norge 1836 på oppdrag fra J. C. Dahl for å tegne og måle opp stavkirker. 1850–85 virket han i Bergen som anerkjent kunstmaler, lærer og arkitekt.
Schiertz var i 1830-årene elev ved kunstakademiet i Dresden under J. C. Dahls veiledning. Det er ikke kjent om han hadde formell utdannelse som arkitekt. Han var 23 år da han kom til Norge for å tegne og måle opp Borgund, Urnes og Heddal stavkirker til Dahls plansjeverk om norske stavkirker. 1841 fikk han i oppdrag å dokumentere Vang stavkirke i Valdres før den skulle rives og flyttes til Riesengebirge i Preussen (nå Sląsk i Polen) for gjenoppbygging der. I de følgende år samarbeidet han med sin landsmann, arkitekten H. E. Schirmer, i oppmålingen av Nidarosdomen, et arbeid som ble publisert 1859. Schiertz utførte dessuten oppmålingstegninger, detaljtegninger og perspektivskisser av andre middelalderbygninger på J. C. Dahls initativ og foretok flere studieturer i “det ukjente Norge” fra Lindesnes til Finnmark. Hans mange tegninger, akvareller, litografier og malerier har motiver fra disse reisene.
Frem til han bosatte seg i Bergen 1850, bodde Schiertz dels i Tyskland, dels i Norge. Han hadde deltatt i revolusjonen 1848 og måtte flykte fra Sachsen. Fra 1851 var han lærer i frihåndstegning ved Bergen offentlige tegneskole, men sa opp stillingen etter to år på grunn av uenighet om skolens undervisningsmetoder. Han gav gjennom alle år privatundervisning i tegning til unge mennesker som de senere arkitektene G. A. Bull og H. M. Schirmer, samt Fridtjof Nansen. Schiertz inngikk i kretsen rundt Bergens Museum, ledet av familiene Christie og Bull.
Først etter brannen i Bergen 1855 er det kjent at Schiertz har hatt arkitektoppdrag. De viktigste bygningene han tegnet var Bergens Børs på Vågsallmenning og Det gamle tinghus (Rådstuen) og distriktsfengsel på Rådstuplass. Ved siden av tegninger til villaer utførte han på- og ombyggingsoppgaver for stat og kommune som f.eks. ombygging av Bergens Museum i Muségaten til Lungegården skole.
De første pussede teglstensbygningene Schiertz tegnet, var inspirert av italiensk renessanse. Senere tok han i bruk bygningselementer og detaljer fra middelalderarkitektur og dessuten jernkonstruksjoner som slanke søyler, trapper og gallerier i bygninger. Trebygningene hans var utført i en konservativ sveitserstil med sirlig dekorerte bygningsdetaljer.
1876–78 deltok Schiertz i Den norske Nordhavsekspedisjon under G. O. Sars' og Henrik Mohns ledelse, og hans oljemalerier med motiver fra bl.a. Island og Svalbard finnes i Nasjonalgalleriet og Bergens Kunstmuseum. Som landskapsmaler holdt han seg til den nasjonalromantiske tradisjonen fra J. C. Dahl, med store naturscener, ofte med nærobserverte motiver i forgrunnen. Bildene hans var populære i samtiden og ble bl.a. solgt til Storbritannia.
Fra 1885 til sin død bodde Schiertz i Balestrand i Sogn. Den siste kjente bygningen han tegnet, var Kvikne's Hotel i Balestrand (revet).
Frantz Wilhelm Schiertz skal ha vært prinsippfast, beskjeden og meget hjelpsom. Gjennom sine omfattende kunnskaper om norsk natur, kultur og byggekunst og sin dyktighet som tegner, maler og lærer inspirerte han den yngre generasjon til å dokumentere bygninger på et høyt nivå og fremme forståelsen for bevaring av våre kulturminner.