Faktaboks

Frants Berg
Levetid - kommentar
Født 1504? i Odense, Danmark; Død 211 1591 i Oslo
Virke
Biskop/superintendent
Familie
Foreldre: Billedskjærer Claus Berg (1470-årene–etter 1532) og Margrethe de Groth (Grott). Gift med Karine Lauridsdatter, datter av prost Svend i Vestervig (død 1547). Far til Claus Berg (1546–1614; se NBL1, bd. 1); svigerfar til Rasmus Hjort (ca. 1525–1604) og Jens Nilssøn (1538–1600); morfar til Christoffer Hjort (1561–1616).

Etter at reformasjonen var blitt innført i Norge 1537, måtte det utvikles et nytt kirkeliv etter evangelisk-lutherske normer. Det var en oppgave som de kongelig innsatte biskoper/superintendenter, som hadde erstattet det romersk-katolske episkopat, måtte ta seg av. Frants Berg hørte ikke med blant den første generasjon av superintendenter, men ble en av de viktigste, ettersom han var superintendent i Oslo, der han fikk en særlig betydning for innføringen av reformasjonen på Østlandet.

Berg var født i Danmark, ved dåpen fikk han navn etter helgenen Frans av Assisi. Dronning Christine var hans gudmor, og hun bekostet også hans utdannelse, først i Odense, senere – fra 1521 – ved universitetet i Rostock, der han skal ha tatt magistergraden. Han ble påvirket av reformasjonens ideer. Derfor trådte han ikke inn i fransiskanerordenen etter endt utdannelse, som fra først av hadde vært meningen. I stedet ble han 1531 rektor i Odense, der han etterfulgte en av de danske reformatorer, Peder Palladius. Året etter ble han skriver hos biskop Iver Munk i Ribe, deretter rektor i Viborg, for så å bli lesemester i klosteret i Vestervig. Omkring 1539 skal han så ha blitt sogneprest ved domkirken i Ribe, og 1546 ble han sogneprest i St. Nicolai kirke i København. 1548 ble han til sist biskop/superintendent over Oslo og Hamar stift i Norge.

Som superintendent ble Frants Berg stilt overfor den store utfordring å omskolere det tidligere katolske presteskap til luthersk tro og kirkeordning. Derfor var han stadig på visitasreiser i sitt vidstrakte stift. Allmuens motvilje mot den nye tro måtte også overvinnes. Det måtte bli slutt på den gamle helgendyrkelsen og annen katolsk praksis. Det var også viktig at folk lot seg ektevie av de lutherske prester, at de betalte presteskapet tiende og vedlikeholdt prestegårdene. Berg hadde god støtte hos kongen i dette arbeidet og fikk utvirket flere kongebrev til fremme av det reformatoriske kirkeliv.

Et annet middel til fremme av reformasjonen var å få utdannet et nytt luthersk presteskap. I Oslo var det intet universitet, men Berg bygde opp latinskolen, og elevene strømmet til, ikke minst fordi han fikk kongen til å pålegge Akershus slott å understøtte fattige elever. Under Bergs tid ble latinskolen i Oslo preget av humanistisk ånd, og det dannet seg et levende litterært og faglig miljø, “Oslohumanistene”, der Bergs to svigersønner, Rasmus Hjort og Jens Nilssøn, spilte sentrale roller. Under sjuårskrigen 1563–70 ble Oslo stift rammet av krig og ufred. Svenskene brente og ødela domkirkene både i Hamar og i Oslo.

De første lutherske biskoper/superintendenter fikk en tung og strevsom tjeneste. Det gjaldt også Frants Berg. Etter hvert sviktet helsen, og 1574 ble svigersønnen rektor Jens Nilssøn hans medhjelper for å kunne avlaste ham bl.a. med de lange visitasreisene. 1580 tok han avskjed som biskop og Jens Nilssøn overtok. Kort før hadde han opprettet en bokhandel i Oslo.

Frants Berg tilbrakte sitt otium i Oslo blant en krets av dyktige humanistiske skolefolk og geistlige. Han døde 1591, etter å ha opplevd kongehyllingen i Oslo.

Kilder og litteratur

  • DN, bd. 1 nr. 1117
  • NRR, bd. 1–2, 1861–63
  • Y. Nielsen (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og Reiseoptegnelser, 1885
  • A.Chr. Bang: Den norske kirke i det 16. aaarhundredet, 1895
  • A. Brandrud: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • B. Kornerup: biografi i DBL3, bd. 1, København 1979
  • T. Ellingsen: “Det nye embetet i kirken”, i I. Brohed (red.): Reformationens konsolidering i de nordiska länderna 1540–1610, 1990, s. 178–197

Portretter m.m.

  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Oslo Domkirke