Luftskipper. Foreldre: Skipsfører Francisco Cetti Forsberg (f. 1835) og Engel Margrethe Neergaard (f. 1836). Ugift.

Francesco Cetti var Nordens første profesjonelle ballongskipper.

Cetti var av italiensk avstamning, men vokste opp i Bergen, hvor farfaren hadde slått seg ned som instrumentmaker. Etter en tid som skuespillerelev ved Den Nationale Scene begynte han å brødfø seg som artist, først som omreisende musiker og fra midten av 1880-årene også på tivoli som gjøgler, tankeleser og tryllekunstner.

Bruken av ballonger som transportmiddel ut fra det beleirede Paris under den fransk-tyske krig 1870–71 vakte også i Norge en viss interesse for ballongfart – en av ballongene kom ut av kurs og landet på Lifjell i Telemark. Cetti fant tidlig ut at det måtte passe fint å ta med en ballong i sine tivoliopptredener. I årene 1889–90 reiste han rundt med den franske aeronaut Julhes i Norge og Danmark. Så skaffet han seg sin egen kuleballong, “Christiania”, fra Augsburg i Tyskland. Med den gjennomførte han en rekke oppstigninger i de tre skandinaviske land. Over Tivoli i Kristiania var han stadig å se på himmelhvelvingen. Han hadde bl.a. tre oppstigninger her sommeren 1890. Siste gang, den 28. august, hadde han med seg en journalist fra Verdens Gang som passasjer. Under stor jubel gikk ballongen oppover Groruddalen. Cetti forsøkte en nedstigning på Grorud stasjon, men måtte fortsette til Lørenskog, hvor de hadde en noe voldsom landing. Ballongen revnet i en tretopp; journalisten spjæret jakken og Cetti mistet luen, men ingen av dem ble skadet.

1892 flyttet Cetti til Sverige, hvor han reiste land og strand rundt med sin ballong. I Stockholm traff han ingeniør Salomon August Andrée, som arbeidet med planer om å krysse over Nordpolen med ballong. Det ble et interessant bekjentskap for dem begge. Samme høst fikk Andrée sin jomfrutur fra etablissementet Gröna Lund i Landskrona. Cetti fortsatte opplæringen av sin nye elev. Men da Andrée våren 1893 fikk et stipend, kjøpte han ballongen “Svea” i Frankrike og fortsatte opplæringen på egen hånd.

Cetti tilbrakte hvert år en tid i Kristiania. 1894 skulle han delta i en mobiliseringsøvelse på Oscarsborg med ballongen “Ulrikken”. Den ble fylt på Kontraskjæret og slept etter en taubåt til Drøbak. Men ballongen sprang lekk og øvelsen ble avlyst. 1897 tilbrakte han 8 måneder i Argentina med oppdrag fra regjeringen der om å organisere et ballongkorps. I årene etter 1900 tok han ut flere patenter på ulike ballongkonstruksjoner i Sverige.

Da Norsk Luftseiladsforening ble stiftet 1909, tilbød Cetti at foreningen kunne overta hans ballong for 2500 kroner. Styret takket for tilbudet, men kjøpte isteden en ny ballong fra Augsburg. Cetti ble imidlertid ansatt som teknisk konsulent og instruktør med 150 kroner i måneden som lønn. Foreningens ballong “Norge” kom til Kristiania i januar 1910 og ble under Cettis erfarne ledelse montert på Kontraskjæret. Jomfruturen ble gjennomført 20. februar (Holmenkolldagen), med den tyske professor Hugo Erdmann som fører. Kaptein Olaf Sivertsen og løytnant Einar Sem-Jacobsen, foreningens to første aeronautelever, var med på turen. Cetti overtok den videre opplæringen. Elevene hadde utover våren fem ballongferder med ham og tilfredsstilte dermed den internasjonale luftseilasorganisasjonen FAIs krav til patent (pilotlisens), som de fikk 17. juni. Samtidig fikk også Cetti sitt patent, mer enn 20 år etter at han hadde startet karrieren som luftskipper.

De ballongene som Cetti og andre luftpionerer benyttet, var fylt med lysgass (en kombinasjon av hydrogen, metan og karbonmonoksid). Da den første verdenskrig brøt ut, ble gassen så dyr at det gjorde slutt på ballongfart som atspredelse.

  • Folketellingen 1865
  • kirkebøker for Nykirkens menighet (Bergen)
  • Verdens Gang,august 1890
  • W. Keilhau: biografi i NBL1, bd. 2, 1925