Faktaboks

Fr. Odfjell
Ole Fredrik Odfjell Oppr. Olsen
Født
8. april 1878, Bergen
Død
21. september 1950, Fana (nå Bergen), Hordaland
Virke
Skipsreder
Familie
Foreldre: Skipsfører Berent Daniel Olsen (1849–1912) og Anna Severine Tønnesen (1857–1916). Gift 12.10.1907 i New Orleans, USA med Ingeborg Flood (6.7.1883–13.6.1964), datter av smedmester Peder Gulbrand Flood (1833–1921) og Johanne Cathrine Jonasen (1843–1924). Navneendring til Odfjell 1903. Bror av Abraham Odfjell (1881–1960); farfar til Dan Odfjell jr. (1938–).
Fr Odfjell
Fr Odfjell
Av /NTB Scanpix ※.

Sammen med broren Abraham startet Fredrik Odfjell 1914 A/S Rederiet Odfjell, i dag et av verdens ledende selskaper innen kjemikalietransport. Odfjell var en markant redertillitsmann, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og var også aktiv i lokalpolitikken.

Fredrik Olsen vokste opp som eldstemann i en søskenflokk på fem i et typisk sjømannshjem. Faren, som kom fra Loshavn ved Farsund, slo seg ned i Bergen og ble skipperborger der 1877. Sønnen fikk sitt første møte med sjømannslivet da han 1887 drog med faren på langfart til Ostindia med fullriggeren Zippora. Bare 9 år gammel måtte han ta sin tørn om bord. I selvbiografien Vi går ombord har han gitt en levende skildring av en ofte slitsom seilas med rotteinfisert rislast som det verste. Slitet avskrekket ham ikke. Han trosset foreldrenes ønske om å finne et yrke på land og drog 1895 til sjøs med D/S Løvstakken av Bergen, med faren som kaptein.

1901 seilte Fr. Odfjell og faren som henholdsvis 1. styrmann og kaptein på D/S Nor mellom New Orleans og Mexico. Dette innledet et omfattende bergensk engasjement i Gulf-farten, der Berent Daniel Olsen og sønnene Fredrik og Abraham, alle skipsførere, var sentrale. Bergensrederne satset på en kombinasjon av frakt av gods og passasjerer, og gamle lastebåter ble ombygd og nye spesialskip kontrahert, bl.a. City of Tampico, som Fr. Odfjell tok ut fra verftet 1905. Det var blant de mest moderne skip bygd i Norge, kunne frakte 40 passasjerer, hadde lugarer med elektriske vifter og et 80 fot langt promenadedekk.

Høsten 1914 gikk brødrene i land og startet rederi. Drammensbåten D/S Helga ble innkjøpt og døpt Birk; navngivning etter treslag ble en varig Odfjell-tradisjon. Juni 1915 ble A/S Rederiet Odfjell registrert med Fredrik og Abraham Odfjell som disponenter. Brødrene var aktive i jobbetiden og kjøpte og solgte skip og nybyggingskontrakter. Etter 1916 overtok de båter ved at de opprinnelige disponentene ble kastet av aksjonærene og Odfjell valgt til ny disponent. De deltok også i mange spekulasjonsforretninger, fra Norsk Honningpulverfabrikk til vingård i Argentina. Tapene var betydelige, men gevinstene større.

Rikdom forpliktet, og 1917 donerte brødrene Fredrik, Abraham og Andreas Odfjell (1885–1967) tomt og byggesum til oppføring av Storetveit kirke i Fana til minne om foreldrene. Kirken ble vigslet 1930.

Fraktsammenbruddet 1920 gav rederne finansieringsproblemer. Tanken om en hypotekbank for skip ble tatt opp igjen, og Norges Skibshypotek A/S, også kalt Mindebanken, ble realisert 1928. Fr. Odfjell var drivkraften i arbeidet med hypoteket, som ble lagt til Minde i Fana. Stedsvalgets skattemessige fordeler gjorde utslaget, og Odfjell ble bankens første styreformann.

Odfjell klarte seg bedre enn de fleste etter fraktsammenbruddet 1920. På vegne av banken overtok de disponeringen av flere skip fra fallerte redere. I 1930-årene ekspanderte rederiet ved nykontraheringer og kjøp av brukt tonnasje. Skipene seilte både i tramp- og linjefart og i fart basert på lange tidscertepartier. Tanksatsingen 1926 mislyktes, men mot slutten av 1930-årene fikk rederiet levert to småtankere fra Nederland. Den ene, M/T Lind, ble etter 9. april 1940 internert i Sverige, og var blant 10 norske skip (kvarstadbåtene) som våren 1942 prøvde å komme seg over til Storbritannia. Bare to skip, blant dem Lind, nådde Storbritannia og ble innlemmet i Nortraship-flåten. Etter krigen fortsatte Odfjell med småtankere, men størrelsen ble gradvis økt.

1931 ble M/S Cypria levert fra Burmeister & Wain og befraktet av Fabre Line. Dette innledet et mangeårig fransk-norsk linjesamarbeid. 1936 ble Odfjell stråreder for franskeide M/S Gabon. Det norske flagget reduserte franskmennenes mannskapsutgifter, og man omgikk strenge bemanningsbestemmelser. Ligningsmyndighetene godkjente avtalen, ettersom den sikret rundt 40 arbeidsplasser, gav leveranser av utstyr og proviant og skatteinntekter av disponentgasjen og mannskapshyrene.

Etter krigsutbruddet 1939 var det viktig for det nøytrale Norge å sikre forsyningene til landet. Fr. Odfjell var medlem av Urbye-delegasjonen som i London forgjeves forsøkte å få til en norsk-britisk handels- og skipsfartsavtale høsten 1939. Etter at Norge kom med i krigen, ble Norges Rederforbund nazifisert, og Odfjell gikk inn i forbundets illegale ledelse. 1943 ble han medlem av komiteen som forberedte erstatningsoppgjøret etter krigen. 1944 var innstillingen klar. Samme år besluttet de allierte at flåten i inntil seks måneder etter krigens slutt skulle kontrolleres av United Maritime Authority (UMA), med hovedkontorer i London og Washington. Odfjell ble norsk representant i Washington og kom dit 1945 etter å ha rømt fra Norge i krigens sluttfase.

I alt fire av Odfjells 7 skip kom under Nortraships kontroll, mens tre gikk ned. Odfjell var blant de rederiene som led forholdsmessig størst tap under krigen, og rederiet fikk et alvorlig gjenoppbyggingsproblem. Vanskelige valutaforhold kompliserte saken, men Odfjell var heldige og dyktige, og 1949 passerte tonnasjen førkrigsstørrelsen.

Allerede 1912 hadde Fr. Odfjell av skattemessige årsaker flyttet til Fana, hvor han 1917 kom inn i kommunestyret på en borgerlig fellesliste og 1920–25 var han ordfører. Han arbeidet for en mer rettferdig representasjon for innflytterne i kommunestyret og mot skatteøkninger. Han lyktes i det første, men den sterke ekspansjonen som Fana opplevde i disse årene, krevde store investeringer i infrastruktur, og skatteøkning ble nødvendig.

Odfjell avslo flere ganger å gå inn i rikspolitikken. I boken Veien vi vandrer skrev han at “overdreven partipolitikk er blitt meg en vederstyggelighet. Derfor har jeg heller ikke villet delta som aktiv politiker i statens tjeneste”. Han engasjerte seg i Fedrelandslagets arbeid og ble 1928 medlem av lagets råd. I likhet med mange av næringslivets menn ønsket han en borgerlig samling mot den revolusjonære trussel fra sosialistisk side.

1916 kom Odfjell med i Bergens Rederiforenings styre, og han var viseformann 1921–23 og formann 1924–26. 1921, et av norsk skipsfartsnærings verste kriseår, ble han formann for Forhandlingsutvalget i Norges Rederforbund, et verv han hadde frem til 1927. Dermed bar han hovedbøren under forhandlingene med sjømannsorganisasjonene 1921–23. 1921 endte med sjømannsstreik og opptøyer, de to siste årene med tvungen voldgift. Odfjell representerte Bergen i Rederforbundets hovedstyre 1924–39, der han var visepresident 1927–33 og president 1933–36. Han var også medlem av departementale komiteer som behandlet spørsmål om arbeidstiden til sjøs, bemanningsskalaen og sjømannsutdannelsen.

Odfjell var visepresident i International Shipping Federation fra 1931 og president i The Baltic and International Maritime Conference fra 1938, og han representerte Norge i møter i International Labour Organization i 1920- og 1930-årene. 1939 var han norsk generalkommissær ved verdensutstillingen i New York, og 1948 ble han æresborger av byen. Etter krigen møtte han i FNs transport- og kommunikasjonskomité.

Fr. Odfjell hadde stor arbeidskapasitet og viste gjennom sine tillitsverv og som forhandler en innsikt og detaljkunnskap som gjorde ham til en fryktet, men respektert motpart. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1937 og fikk kommandørkorset 1948. Han var kommandør av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden. Fr. Odfjell døde 1950 og er gravlagt på familiegravstedet på Møllendal i Bergen.

Verker

  • Vi går ombord. Hva der hendte mig til sjøs, 1936
  • Veien vi vandrer. En forretningsmanns syn på sosial-økonomiske og sosial-politiske spørsmål, 1940

Kilder og litteratur

  • A/S Rederiet Odfjell 1915–1945, utrykt og udatert manus og kildesamling i rederiets arkiv
  • Hoffstad, 1935
  • HEH 1948
  • “Fredrik Odfjell 70 år”, i NHST 5.4.1948
  • H. Ameln: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • O. R.: “Skipsreder Fredrik Odfjell død”, i Morgenavisen 22.9.1950
  • A. Thowsen: Vekst og strukturendringer i krisetider 1914–1939, bd. 4 i Bergen og sjøfarten, Bergen 1983
  • J. O. Odfjell: Historien om Abraham Odfjell, hans familie og slekt, Bergen 1989
  • A. Thowsen: “The Beginning. From Loshavn to Kristianborg – Odfjell ASA”, i Odfjell Quarterly nr. 4/1999
  • d.s.: “The World War I – time of opportunity, temptation and sacrifice”, i Odfjell Quarterly nr. 1/2000
  • d.s.: “Interwar Years – intense search for alternative investments”, i Odfjell Quarterly nr. 2/2000
  • T. L. Nilsen: Mot nye utfordringer 1939–1973, bd. 5 i Bergen og sjøfarten, Bergen 2001

Portretter m.m.

  • Maleri (halvfigur) av Hjørdis Landmark, 1937; Norges Rederiforbund, Oslo
  • Maleri (halvfigur) av ukjent kunstner, u.å.; Odfjell ASA, Bergen