Faktaboks

Folke Hauger Johannessen
Født
2. desember 1913, Göteborg, Sverige
Død
17. april 1997, Somerset, Storbritannia
Virke
Sjøoffiser
Familie
Foreldre: Skipsfører Thorkild Hauger Johannessen (f. 1873) og Valborg Regnman (f. 1883). Gift 1942 med Joan Margaret Brown (1.6.1922–), datter av forretningsmann James Gilbert Brown, Storbritannia (1895–1936) og hustru Elizabeth Margaret (f. 1898).

Gjennom hele sitt liv var Folke Hauger Johannessen knyttet til sjøen og Marinen. Under den annen verdenskrig deltok han som norsk offiser i Atlanterhavsslaget, og som sjef for Sjøkrigsskolen og senere som forsvarssjef hadde han etter krigen stor innflytelse på utformingen av Forsvaret.

Johannessen var den yngste av fire søsken og tilbrakte sine første barneår i Göteborg. Etter at foreldrene ble skilt flyttet han til slektninger i Fredrikstad, hvor han vokste opp i et strengt hjem preget av skikk og orden. Både faren og bestefaren hadde vært skippere, og etter konfirmasjonen mønstret han 1930 på som maskingutt i nordsjøfart. Et av opptakskravene til Sjøkrigsskolen var 18 måneder i utenriksfart, og 1931 mønstret han på som dekksgutt i fart mellom Europa og Amerika.

1933 ble Johannessen tatt opp ved Sjøkrigsskolen i Horten, og 1938 ble han uteksaminert som løytnant. Han ble umiddelbart beordret til tjeneste på oppsynsskipet Nordkap, på vei til vinterpatrulje i Nord-Norge. Etter kort tid fikk han ansvar som nestkommanderende og god bruk for sine egenskaper som leder. Nordkap var nybygd, men hadde lite å stille opp med under vinterstormene nordpå, og besetningen var preget av manglende sjøtjeneste. Året etter var han nestkommanderende på torpedobåten Snøgg langs sørlandskysten.

Da krigen brøt ut i Europa høsten 1939, ble marinen satt til nøytralitetsvakt, og Johannessen fikk beordring til Nord-Norge som nestkommanderende på torpedojageren Gyller med base i Kirkenes. 9. april 1940 lå fartøyet i Kristiansand og deltok i kampene mot tyske flystyrker. Men Kristiansand ble hærtatt, Gyller konfiskert og de norske offiserene demobilisert.

Høsten 1940 kom Johannessen seg til London. Han fikk straks i oppgave å bidra til oppøvingen av norske besetninger til to jagere som den norske marine hadde overtatt fra amerikanerne. Jagerne skulle brukes til å bekjempe tyske ubåter i Atlanteren, som var en alvorlig trussel mot de livsviktige transportlinjene fra USA til Storbritannia. 1941 ble han nestkommanderende på jageren St. Albans. Da tyskerne senere på året intensiverte sine angrep mot skipstrafikken i andre halvdel av 1941, ble ubåtkrigen i Atlanteren viktigere enn noensinne. St. Albans gjorde en betydelig innsats, ikke minst med å redde torpederte sjøfolk.

Våren 1942 fikk jageren eskorteoppdrag for konvoier med krigsmateriell til Murmansk og Arkhangelsk. Etter en dramatisk tid i Nordishavet med arktisk vintermørke og uvær vendte St. Albans tilbake til Storbritannia, og Johannessen ble i en alder av 28 år utnevnt til skipssjef på fartøyet. Deretter fulgte patruljering på Storbritannias østkyst og i Atlanteren, som sjef for en større alliert eskortegruppe. I krigens siste måneder tjenestegjorde han som stabsoffiser i Marinens overkommando i London.

1945 vendte Folke Hauger Johannessen hjem til Norge, hvor han ble nestkommanderende og lærer på Sjøkrigsskolen i Oslo. Med sin krigserfaring fikk han en sentral rolle i utmeislingen av skolens innhold. 1948 ble han sjef på KNM Stavanger, som hadde sitt operasjonsområde utenfor Nord-Norge. Dette ble hans siste sjøtjeneste. Senere samme år ble han sendt til London som assisterende marineattaché. Etter noen måneder ble han sjef for operasjonsavdelingen i admiralstaben. Det passet ham bedre å være nær begivenhetene til sjøs, og han ble sittende i stillingen til 1952. Deretter tjenestegjorde han to år i NATOs Europakommando utenfor Paris.

Johannessen vendte 1954 hjem til tjeneste i forsvarsstaben med kommandørs grad. I løpet av de neste tre årene spilte han en viktig rolle i norsk forsvars- og beredskapsplanlegging. 1957 bar det utenlands igjen, til NATOs Atlanterhavskommando i Norfolk i Virginia, USA. Etter et knapt år i USA ble han beordret hjem som sjef for Sjøkrigsskolen. Han fikk en sentral rolle under innføringen av den nye skoleordningen i Sjøforsvaret og under flyttingen av Sjøkrigsskolen til Bergen 1960. Særlig viktig var hans engasjement for å gjøre skolen kjent og akseptert i vestlandsbyen.

1963 ble Johannessen beordret tilbake til forsvarsstaben, nå som kontreadmiral og stedfortredende stabssjef. 1964 ble han viseadmiral og forsvarssjef. Allerede samme år tok han initiativet til å etablere en stående maritim styrke i NATO, som ble opprettet 1967. Viktigst i løpet av hans år som forsvarssjef var likevel den nøkkelrollen han hadde i etterkrigstidens største reform av Forsvarets øverste ledelse, med opprettelsen av Forsvarets overkommando samlokalisert med Forsvarsdepartementet (1970). Hensynet til helheten i Forsvaret og enhetlig ledelse av de tre forsvarsgrenene var helt sentralt for ham i disse årene. Han var også en drivende kraft i arbeidet med utbyggingen og styrkingen av Norges forsvar i nord under inntrykk av Sovjetunionens kraftige opprusting på Kola. Han ble utnevnt til admiral 1970.

Johannessen tok avskjed som forsvarssjef 1972, og 1972–73 var han direktør for Forsvarets høgskole. Som pensjonist i Somerset i Sør-England fikk admiralen tid til å hente frem sin fingerferdighet og interesse for teknologi, bl.a. bygde han modellene av HMS Victory (gave til Sjømilitære Samfund) og Den norske Løve (Marinemuseet). Han utgav også to erindringsbøker.

Admiral Folke Hauger Johannessen mottok flere krigsdekorasjoner for sin innsats under den annen verdenskrig, bl.a. Krigsmedaljen med stjerne, Deltakermedaljen med rosett og den britiske Atlantic Star. Han ble tildelt storkors av St. Olavs Orden 1972 og hadde storkors av Dannebrogordenen, Finlands Lejons Orden og den svenske Svärdsorden, og han var kommandør av den amerikanske Legion of Merit og innehaver av Forsvarsmedaljen med laurbærgren.

Verker

  • Gå på – eller gå under, 1988
  • Admiral Folke Hauger Johannessens erindringer 1948–1973. En tidligere admiral og forsvarssjefs tilbakeblikk, (posthumt) 1998

Kilder og litteratur

  • F. H. Johannessens egne bøker (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • HEH, flere utg.
  • B. Kibsgaard: “Admiral Folke Hauger Johannessen – Fra maskingutt til forsvarssjef”, i T. Huitfeldt (red.): Forsvaret i en ny tid. Utgitt i anledning Oslo militære samfunds 175-års jubileum 1. mars 2000, 2000
  • samtale med den biografertes sønn, Eivind Colin Hauger Johannessen, 2002

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Jan Thomas Njerve, 2000; Sjømilitære Samfund, Horten