Journalist og forfatter. Foreldre: Kontorfullmektig Sverre Adolf Jor (1902–62) og Ambjørg Marie Horgen (1902–70). Gift 1) 1954 med sosionom Louise Vislie (18.3.1929–), ekteskapet oppløst 1969; 2) med journalist og oversetter Eeva-Liisa Sallinen (5.6.1938–), datter av Evert Sallinen (1905–93) og Ewa Pauliina Jylhä (1908–96).

I nesten et halv sekel har Finn Jor vært en flittig kulturarbeider, som avismann, forfatter, filosof og debattant i kulturlivet. Som kulturmedarbeider i Morgenposten og Aftenposten i en liten menneskealder markerte Finn Jor seg som en markant og kunnskapsrik journalist og redaktør. Ved siden har han skrevet bøker, over 70 i tallet.

Etter magistergrad i idehistorie ble Jor 1955 ansatt i Morgenposten. Han hadde allerede skrevet to bøker, om middelalderteologen og filosofen Bernard av Clairvaux, som grunnla et cistercienserkloster med ekstra streng lære, og om filosofen Søren Kierkegaard, som han mente var den mest innflytelsesrike tenker i sin samtid.

Morgenposten var etter siste krig opplagsmessig blant de største, men toneangivende var ikke avisen. Sjefredaktør Asbjørrn Engen ville forandre på det. Han ønsket å lage en nordisk orientert avis og knyttet til seg kjente og kostbare bidragsytere fra nabolandene. Det mislyktes; leserne ville ha nyheter, sport, underholdning og føljetonger.

Da nordismen ikke slo igjennom, skulle det satses på kultur. “Satsningen var både Engens og min stolthet,” skrev Jor i Boken om Morgenposten (1999), og han fortsatte: “Den var antagelig den største feil Morgenpostens redaksjon begikk. En fornyelse var nødvendig. Men fornyelsesbestrebelsene gikk ikke i retning av lesernes behov, tvert imot var redaktørens ambisjoner utgangspunktet. Satsningen på finkultur var neppe bare uttrykk for tradisjonell tenkning. Kultur ga status, og Asbjørn Engen var en statusjeger. Det gjaldt personlig, og for avisen.”

Arbeidet med kulturstoffet lå under Finn Jor, og han mente selv at han burde få tittel som kulturredaktør. Han fikk ikke det, og da kulturstoffet ikke ble verdsatt nok i redaksjonen, forlot han Morgenposten i 1961.

Han var forskningsstipendiat under Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) i to år, hvoretter han var høyskolelærer i Århus. Fristet av avisarbeidet begynte han 1964 som leder av Aftenpostens litterære avdeling. Etter å ha vært kronikkredaktør noen år, overtok han som kulturredaktør. I den stillingen ble han til 1992. Han ønsket da å gjenoppta noe av forskningen fra tiden ved NAVF, samtidig som han ville ha bedre tid til sitt forfatterskap.

Det var som forfatter han var sterkest engasjert, og forfatterskapet har vært omfattende. Hans mer enn 70 bøker dekker temaer fra filosofi og religion til film, kunst og musikkhistorie, og han har skrevet om døvesaken, politiforbundet, Rotary og flere bedriftshistorier. Som støttefag til magistergradsavhandlingen hadde Jor religionshistorie og kunsthistorie, og store deler av det han leste under studiene gav ham impulser til senere bøker. Han har utgitt antologier og essays, to diktsamlinger og tre romaner foruten bøker som har vært brukt i skolen.

Jors avhandling het Kierkegaards eksistens-teologi. Kierkegaards livssynsfilosofi, der han var opptatt av de praktiske livsproblemer omkring menneskelig frihet, lidelser, angsten, meningsløsheten og døden, engasjerte ham, og han la mye arbeid i boken 'Til hiin Enkelte', som kom 1995. Det var en bred innføring i Kierkegaards tenkning. Boken skapte fornyet interesse for Kierkegaards tanker og førte til at Jor året etter utgivelsen tok initiativet til Det norske Søren Kierkegaard Selskap, hvor han har lagt ned et stort arbeid.

Det var ikke første gang han var initiativtaker. 1992 klaget Oslos folkebibliotek, Deichmanske bibliotek, over skammelig små bevilgninger. Jor mobiliserte store deler av kulturlivet og dannet Deichmans venner, en organisasjon som skulle presse kommune og stat til skikkelige bevilgninger. Venneforeningen fikk tusenvis av medlemmer, og en større annonsekampanje, med opplysende og spennende annonser, gav orientering om bibliotekenes viktige samfunnsoppgave. Alle landets biblioteker fikk glede av annonsekampanjen, men bevilgningene til Deichman økte ikke med en krone. Det ble mer beviselig resultat av hans initiativ til Det norske Bokåret. Forlag og bokhandlere er markedsbevisste, og Bokåret ble i en periode et fast årlig arrangement.

Finn Jor fikk mange tillitsverv i kulturorganisasjoner, bl.a. som formann for Statens filmproduksjonsutvalg i to perioder og medlem av bedømmelseskomiteen for Nordisk Råds litteraturpris. Han hadde også tillitsverv i presseorganisasjonene og har vært formann i Norsk Faglitterær Forfatterforening.

  • Bernhard av Clairvaux. Hersker og helgen, 1953
  • Kierkegaards eksistens-teologi, mag.avh. UiO, 1954
  • Politi i Norge. Norsk politiforbunds 75-års jubileumsskrift, 1980
  • 17. mai, 1980
  • Kulturøkologi. Om sammenhenger i menneskeverden, 1992
  • Galleri Aukrust, 1993
  • En ny kriminalitet, et nytt samfunn, et nytt politi?, 1994
  • 'Til hiin Enkelte'. Søren Kierkegaards liv og verk, 1995
  • Landet vestenfor øst og østenfor vest. Skrå blikk på Finland, 1995
  • Til gagn for andre? Rotary i Norge og Oslo Rotary klubb 75 år, 1996
  • Norske kunstnerhjem, 1997
  • I livets manesje. Et møte med Arnardo og hans cirkus – i går, i dag og i morgen (sm.m. J.-K. Jørgensen), 1998
  • Boken om Morgenposten (sm.m. fl., red. av Y. Holm), 1999
  • Kjell Aukrust med pensel, 2001
  • Trafikk og lyrikk (dikt), 1970
  • Til Samuel Beckett (dikt), 1971
  • red. 101 dikt om glede. En antologi (ill. av U. Aas), Stabekk 1982
  • red. Kystlandskap. Nye norske noveller i utvalg, 1983
  • Kjærlighetens gjerninger. En roman om Søren og Regine, 1997 (på tysk 2000)
  • En brønn midt i havet (roman), 1999
  • red. Mot (sm.m. S. Lange-Nielsen), 2001
  • Pressefolk 1990, 1990
  • HEH 1994
  • opplysninger fra den biograferte
  • opplysninger fra Norsk Faglitterær Forfatterforening