Dronning av Norge, Danmark og Sverige. Foreldre: Henry Bolingbroke, hertug av Lancaster (senere engelsk konge Henrik 4; 1366–1413) og Marie Bohun (ca. 1360–1394). Gift 26.10.1406 i Lund med kong Erik (i Norge Eirik 3, i Danmark Erik 7, i Sverige Erik 13) (ca. 1382–1459; se Erik av Pommern). Søster av den engelske kongen Henrik 5 (1387–1422).

Filippa var Erik av Pommerns dronning. Hun opptrådte som regent for alle de tre skandinaviske rikene under kongens utenlandsfravær 1423–25 og senere i Sverige ved flere anledninger. Filippa var dypt religiøs og betenkte Brigittinerordenen med betydelige gaver.

Moren døde da Filippa ble født, og hennes eneste minne av moren var en illuminert bønnebok som hun arvet, og som i dag finnes i Det Kgl. Bibliotek i København. Barnet ble oppkalt etter oldemoren, Filippa av Hainault, som var gift med den engelske kongen Edvard 3. Filippa var et fornemt gifte, særlig etter at faren besteg den engelske tronen 1399 som den første kongen av huset Lancaster, og det ble fra 1401 ført forhandlinger om giftermål mellom henne og unionskongen Erik av Pommern. Samtidig ble det forhandlet om et ekteskap mellom hennes bror og kong Eriks søster. Erkedegn Peder Lykke ble sent til England for å forhandle, og 1402 kom det befullmektigede engelske sendemenn til Danmark. Disse stilte en rekke betingelser, og dronning Margrete avbrøt forhandlingene, da hun ikke ville gå med på flere av betingelsene. Hun var bl.a. ikke interessert i å forplikte seg militært, slik at hun kunne bli dratt med i kriger som var uvedkommende for de nordiske rikene. Forhandlingene om et giftermål mellom kong Eriks søster og prinsen av Wales ble derfor skrinlagt, mens det ikke ble satt en stopper for Filippas giftermål.

Høsten 1404 skulle en sendeferd på seks herrer – tre geistlige og tre verdslige – med biskop Øystein av Oslo som formann, reise til England for å hjemføre bruden. Været var imidlertid så ille at de måtte utsette reisen til våren 1405. Biskopen gjorde et godt inntrykk på Filippas far og hans hoff, da han først kom seg i vei. Planen var at Filippa skulle reise til Bergen, da kong Erik på dette tidspunktet oppholdt seg i Norge. Biskoper, riddere, fruer og jomfruer ble tilsagt å møte bruden i Bergen, og det ble utskrevet en landhjelpsskatt av Norge for å finansiere mottakelsen. Filippa reiste imidlertid ikke til Bergen, men ble mens hun var i England, 8. desember 1405 proklamert som dronning over Danmark, Sverige og Norge.

Sommeren 1406 ankom Filippa omsider Danmark, medbringende et stort følge og rikt brudeutstyr, og i slutten av oktober samme år ble hun – ennå bare 12 år gammel – i nærvær av bl.a. dronning Margrete, viet til kong Erik i erkebispegården i Lund og samtidig kronet. Som hovmesterinne fikk hun Katarina Knutsdotter, som var barnebarn av den hellige Birgitta og enke etter den norske adelsmannen herr Ogmund Finnsson, men fru Katarina døde allerede året etter.

Det ble ikke barn i ekteskapet mellom Erik og Filippa, og kongen ønsket at hans slektning hertug Bogeslav av Pommern skulle arve hans riker. Derfor ble det 1420 inngått en avtale mellom kongen og dronningen om hvilke deler av rikene som skulle tilfalle henne som livgeding (“enkepensjon”) dersom kongen døde før henne. Dette dreide seg i hovedsak om områder i det vanskeligst styrbare av rikene, nemlig Sverige. Dronningen skulle som enke råde over Stockholm slott, Uppland, Västmanland, Närke og Södertörn.

De første årene etter bryllupet bodde Erik og Filippa mer eller mindre fast på slottet i Kalmar, men senere opptrådte de ofte hver for seg. Dronning Filippa var regent under kongens pilegrimsreise til Det hellige land 1423–25. Hun styrte da klokt og myndig og fikk bl.a. i stand en avtale med hansestedene som brakte det danske myntvesen i orden. 1426 var hun i Sverige for å dempe gemyttene der i landet og skaffe skatteinntekter. Året etter angrep hansaen København, og dronningen opptrådte ved sin manns side som en energisk leder av forsvaret av byen. 1428 ville hun hevne seg og utrustet en flåte som ble sendt mot Stralsund, men dette var ikke et heldig tokt.

Dronningen hadde fra sin tidlige ungdom vært opptatt av kultusen omkring den hellige Birigitta. Hun skjenket store gaver til klosteret i Vadstena, hvor hun selv var innskrevet i søsterfellesskapet, og hun skal ha hatt innflytelse på grunnleggelsen av birgittinerklosteret Syon Abbey ved London, som hennes bror stiftet 1415.

Dronning Filippa døde brått 1430 i Vadstena; hennes gravstein finnes i klosterkirken. Det var ingen barn i ekteskapet som kunne sikre tronfølgen, og da dronningen døde, tok det ikke lang tid før kong Erik ble utmanøvrert av stridende fraksjoner i Norden. Filippa var beskrevet som hans gode genius. Til hennes minne lot han innstifte en “evig” sjelemesseordning i Vadstena og en tilsvarende i Kalmar, og han skjenket sin egen og dronningens perlebesatte gullkroner (fra kroningen 1406) til klosteret i Vadstena. Derfra ble dronningkronen utlånt til Christoffer av Bayerns dronning Dorotheas kroning i København 1445, men ble senere kjøpt av kong Karl Knutsson Bonde og 1461 konfiskert i Stockholm av Christian 1 og pantsatt i Lübeck.

  • DN, bd. 19 nr. 667–705, er dokumenter knyttet til ekteskapsforhandlingene 1402–03 og Filippas reise til Danmark 1406
  • L. Daae: “Erik af Pommerns, Danmarks, Sveriges og Norges Konges, Giftermaal med Philippa, Prindsesse af England”, i HT, rk. 2, bd. 2, 1880, s. 332–374
  • E. Jørgensen og J. Skovgaard: Danske Dronninger, København 1909–10
  • G. Carlsson: biografi i SBL, bd. 16, 1964–66
  • T. Jexlev/J. Olrik: biografi (“Philippa”) i DBL3,. bd. 11, 1982
  • Tegning av Crispin de Pas, 1640; Kobberstiksamlingen, Statens Museum for Kunst, København