Friidrettsutøver og lege. Foreldre: Stadsfysikus Christen Helmer Bie (1859–1943) og Ottilie Margrethe Reinhardt (1864–1927). Gift 9.1.1915 med Borghild Myhre (24.5.1884–22.2.1947), datter av brukseier Kristoffer Myhre (1856–1945) og Valborg Wexelsen (1855–89).

Ferdinand Bie var i årene før den første verdenskrig den eneste norske friidrettsutøver som klarte å hevde seg internasjonalt. Han er mest kjent for sine prestasjoner i de olympiske leker i Stockholm i 1912, der han ble nummer to i femkamp.

Bie var på høyden i en periode da friidretten i Norge strevde med å finne sin form. Den var organisatorisk koblet til turn og gymnastikk i det felles forbundet Norges Turn- og Idrætsforbund, noe som gjorde at toppidrett ikke alltid ble like høyt prioritert. På nasjonalt plan gjorde imidlertid Bie det meget bra i flere øvelser. Hans allsidighet gjorde ham til en svært dyktig mangekjemper.

Under de olympiske leker i Stockholm 1912 deltok han i fire øvelser: lengde, 110 meter hekk, fem- og tikamp. Bies prestasjoner i femkamp gav ham en annenplass i konkurransen, etter den amerikanske indianeren Jim Thorpe som vant både femkampen og tikampen meget overlegent. Et halvt år senere ble imidlertid Thorpe fratatt ære og gullmedaljer etter at den amerikanske olympiske komiteen hadde avdekket det en mente var grove brudd på OLs amatørreglement; Thorpe hadde spilt halv-profesjonell baseball i 1909 og 1910. Den internasjonale olympiske komiteen (IOC) diskvalifiserte Thorpe og gav i stedet gullmedaljen for den olympiske femkampen til Ferdinand Bie.

Bie ble således i 1913 kåret til den egentlige vinner av femkampen i OL 1912. Han ble dermed Norges første olympiske gullmedaljevinner i friidrett. Bie stod plassert blant olympiske seierherrer på alle offisielle IOC-lister frem til 1982. Dette året ble Thorpe rehabilitert post mortem og gjeninnsatt som vinner. Bie rykket ned igjen til sin opprinnelige annenplass og sølvmedalje, og mistet samtidig sin status som Norges første olympiske gullvinner i friidrett.

Bie var en allsidig friidrettsutøver; foruten de nevnte OL-øvelser i 1912 deltok han også på hjemlig grunn i spydkast. Han mottok kongepokalen for sine prestasjoner i 1910, men fortsatte å konkurrere helt frem til 1917. Hans norske rekord på 110 m hekk lød på 15,8. Den stod fra 1912 til 1919. I lengde var hans bestenotering 6,89 m. Men det var allsidigheten og dermed mangekampene som var hans sterkeste våpen.

Bie representerte i hele sin aktive karriere Kristiania Idrætsforening (senere Olso Idrettslag). I det sivile var han medisinerstudent da han deltok i Stockholm 1912. Han ble senere kirurg og hadde fra 1934 privat praksis i Kristiansand.

  • Nordisk Familjeboks Sportlexikon, bd. 1–6, Stockholm 1938–46
  • Norges Friidrettsforbunds jubileumsbøker 1946 og 1996
  • E. Kamper og B. Mallou: The Golden Book of the Olympic Games, Milano 1992
  • biografi i NL, bd. 1, 1996