Arkitekt. Foreldre: Banksjef Gabriel Andreas Stoud Platou (1858–1911) og Ingeborg Sophie Falck (1864–1958). Gift 1931 med Aagot Jeanette Robsahm (8.11.1907–5.2.1956), datter av grosserer Andreas Robsahm (1878–1949) og Aagot Manskow (1883–1970). Brorsønns sønnesønn av Ludvig Stoud Platou (1778–1833); brorsønn av Christian Emil Stoud Platou (1861–1923; se NBL1, bd. 11) og Waldemar Stoud Platou (1868–1930); bror av Ragnar Stoud Platou (1897–1979); fetter av Karen Platou (1879–1950).

Med en sjelden kombinasjon av kompetanse i arkitektur og økonomi ble Frithjof Stoud Platou kjent som en arkitekt med forretningssans. Hans fornavn ble snart etter at han startet egen praksis 1930, forkortet til initialer, og firmaet F. S. Platou har gjennom nesten tre generasjoner av 1900-tallet vært et kjent navn i den norske arkitektstand. 1971 ble arkitektkontoret gjort om til aksjeselskap og ble samtidig et av Norges største. Platou hadde en stor produksjon og står bak mange kjente bygninger i Oslo-området, men også utover i landet. For fagmiljøet fungerte han ofte som en viktig rådgiver, og hans driftighet ble et forbilde for mange fagfeller.

Etter examen artium i fødebyen 1921 og en tid som murerlæring der drog Platou til Sveits og studerte arkitektur ved Eidgenossische Technische Hochschule i Zürich 1922–26, med avbrudd for økonomistudier i Zürich 1924 og London 1925. 1926 ble han ansatt som assistent hos arkitekt Lars Backer i Oslo og arbeidet for den kjente funksjonalismepioneren i tre år. 1929–30 arbeidet han i Tyskland hos arkitekt Eric Mendelsohn.

F. S. Platous bidrag til norsk funksjonalisme har tidligere vært lite påaktet i arkitekturhistorien. Hos Lars Backer hadde Platou vært medarbeider på Horngården på Egertorget i Oslo sentrum (påbegynt 1929). Da Backer døde 1930, drog Platou hjem til Norge for å fulllføre arbeidet med forretningsgården, også kalt Oslos første “skyskraper”. Erfaringene fra samarbeidet med Backer gav Platou en verdifull innsikt i modernismens arkitekturspråk, og i flere bygg fra 1930-årene viser han et eminent funksjonalismegrep. Den moderne Schulzgården i Lille Grensen 5 i Oslo ble oppført i moderne teknikk, med stålskjelett i de nederste etasjene, mens de øvrige var i pusset betong. Det relativt smale, høye huset har et særpreget spill av vertikale og horisontale linjer. Et aksentuert midtfelt er trukket inn i bygningsmassen, flankert av to utskytende fløyer. Veggflaten er åpnet horisontalt med brede vindusbånd. Vertikaliteten brytes dessuten av at de øverste etasjene er avtrappet innover i kvartalet. Arkitekten driver her en dynamisk lek med kubiske former som videreføres i den seksetasjers leiegården Skovveien 7 i Oslo. Funksjonalismens “lys–luft–grønt”-maksime ble ivaretatt med store ateliervinduer og brede vindusfelt, og de største leilighetene fikk nette kubiske balkonger med rekkverk i rundjern. Et av bygningens hjørner er trukket ut fra hovedfasaden gjennom samtlige etasjer og skaper et “hengende karnapp” med generøse vindusflater. Den hvitpussede bygningen med blå rammer er i dag en av byens flotteste boliggårder fra funksjonalismens periode.

F. S. Platou var i 1930-årene også med på å ferdigstille Rådhuskvartalene med Oslo Trygdekasse og var arkitekt for to av Marienlystblokkene i Kirkeveien i daværende Aker. I etterkrigstiden ble arkitektkontoret utvidet med mange dyktige arkitekter. Kontoret var bl.a. ansvarlig for Kon-Tiki Museet på Bygdøy og flere store forretningsbygg i Vika i 1950-årene, hovedkontor for Christiania Bank og Kreditkasse ved Stortorvet, Forsvarets Overkommando på Huseby og ombyggingen av Christiania Glasmagasin ved Stortorget i 1970-årene. Firmaet hadde også mange innredningsoppdrag av hoteller og servicebygg og var bl.a. ansvarlig for innredning av passasjerskipene Sagafjord og Vistafjord for Den Norske Amerikalinje.

Frithjof Stoud Platou hadde en rekke tillitsverv i Norske Arkitekters Landsforbund og Oslo Arkitektforening og var medstifter av og styreformann i Norconsult 1963–68.

  • Se også verklister i NKL, bd. 3, 1986, s. 223 og Arkitektur i Oslo (se nedenfor, avsnittet Kilder), 1999, s. 297

    Bygninger (et utvalg; i Oslo hvis ikke annet er nevnt)

  • Horngården (fullført etter L. Backers tegninger), Øvre Slottsgate 21/Karl Johans gate 18b-c, 1930
  • Schulzgården, Lille Grensen 5, 1932
  • boligblokker på Marienlyst, Kirkeveien 112–114, 1936
  • Skovveien 7, 1937
  • Oslo Trygdekasse (nå forskjellige offentlige kontorer og butikker), Tordenskiolds gate 12, 1937
  • Kon-Tiki Museet, Bygdøynes, 1957
  • Hotel Stefan, Rosenkrantz gate 1, 1953
  • forretningsgård Ruseløkkveien 6, 1958
  • Kommunenes Hus, Haakon VIIs gate 9, 1958
  • Forsvarets Overkommando, Sørkedalsveien 148, påbegynt 1970
  • Stortorvet 7, kontorbygg for Christiania Bank og Kreditkasse (nå butikksenter), 1971
  • ombygging av Christiania Glasmagasin, Stortorvet/Torggata, 1974
  • Artikler i Byggekunst og Arkitektnytt 1930–82
  • Stud. 1921, 1949, 1971
  • HEH 1979
  • D. Rognlien i Arkitektnytt nr. 14/1980, s. 265–266
  • E. Seip: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • P. H. Engh og A. Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide, 1984
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999