Skole- og kringkastingsmann, folkeopplyser og humorist. Foreldre: Overlærer Anton Dietrichson Wildhagen (1855–1934) og Marie Levine Bie (1856–1949). Gift 1912 med Dora Gertrude Henriksen (f. 4.8.1888), datter av konsul Johan Lauritz Henriksen (1856–1948) og Elisabeth Gertrude Axford (1864–1942).

“Foredragssjef Wildhagen” var hele radio-Norges manuskriptredaktør i de 35 år han i embets medfør mottok, korrigerte, redigerte og lot fremføre de tusenvis av foredrag og kåserier som kringkastingen mottok tilbud om. I fritiden dyrket han derimot den akademiske humor og var kjent for replikker, deviser og karakteristikker på norsk og latin som vandret fra munn til munn blant frydefulle innvidde.

Skolemann var han av blodet – “født i store frikvarter”, som han selv uttrykte det – og stod daglig på kateteret fra tidlige studiedager til langt opp i sin karriere i kringkastingen. Han vokste opp i Kristiania, og etter examen artium ved Kristiania katedralskole 1906 og Krigsskolens nederste avdeling året etter begynte han å studere filologi ved universitetet. Ved siden av studiene arbeidet han som lærer, først i folkeskolen og fra 1912 ved Hallings skole. Han ble cand.philol. med historie hovedfag 1917 og tok pedagogisk seminar 1922. Året etter ble han ansatt som lektor ved Akers kommunale gymnas og var der til 1937.

Til Kringkastingselskapet kom Wildhagen opprinnelig 1931 som konsulent for å tilrettelegge skolekringkastingen, men han fikk snart ansvaret for foredragene, som i radioens tidlige fase utgjorde en vesentlig del av programtilbudet. I NRK (fra 1933) ble han programredaktør med ansvar for Opplysningsavdelingen. Her var det han som satte standarden for hva som skulle sies, og hvordan, blant norske foredragsholdere. Under den annen verdenskrig forlot han det NS-ledede NRK og tok opp igjen lærergjerningen for en tid, inntil han ble arrestert for etterretningsvirksomhet og satt ett år på Møllergata 19 før han kom til Grini. I denne alvorlige tid vant han medfangenes aktelse for sin ro og verdighet. Etter krigen kom han tilbake til NRK og fortsatte som sjef for Opplysningsavdelingen til han falt for aldersgrensen 1958.

Fra tidlig i studietiden fant Wildhagen sitt miljø i Det norske Studentersamfund, hvor han var formann 1913 og 1921, og hvor han som tro og møtende “augur” holdt fast ved 1905-generasjonens sans for den åndfulle replikk og det akademiske kameratskap. Fra 1921 til 1963 var han seremonimester i Samfundets orden Den Gyldne Gris, og ved de regelmessige “grisefester” utfoldet han sammen med sin gode venn, forlagsbokhandler Jacob Dybwad, en humoristisk virksomhet på høyt nivå når hans samtidige i tur og orden ble sluppet frem for å bli dekorert etter ordenens gjennomført parodiske ritual. Dialogen mellom de to fant også veien til radioens program “Husker du?”, en underfundig blanding av kulturhistorisk nostalgi og subtil humor.

Utad, på hovedstadens kafeer, var Wildhagen kjent for sitt bjørnsonaktige utseende, med buskede bryn under den høye, sølvgrå manke, “vild i ögonen, men mild i blicken”, som en svensk kollega sa. Historiene om Wildhagen og hans ferd gjennom etablissementene var mange; det hvilte over hans skikkelse et image av anstrengt bohemeri, som fikk mange til ikke å ta ham helt alvorlig. De som kjente ham, visste imidlertid at han var en flittig og idealistisk utøver av folkeopplysningens idealer. Han utgav noen mindre bøker og begikk et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter, foruten en lang rekke foredrag.

    Et utvalg

  • Jonas Anton Hielm 1814–1820. Et bidrag til en norsk politikers utviklingshistorie, h.oppg. UiO, 1917
  • Bjørnstjerne Bjørnson, 1932 (utvidet utg. 1951)
  • Norges og de andre nordiske rikers historie. Lærebok for gymnasiet (sm.m. F. Scheel), 1932
  • Hårde tider har vi døiet (sm.m. M. Sverdrup Lunden og R. Thesen), 1940
  • Avfallspapir gjennom 25 år 1920 – 16. januar – 1945, jubileumsskrift for A/S Papirspon, 1948
  • Johan Ellefsen. Vennen og forfatteren, 1961
  • Stud. 1906, 1931, 1956
  • HEH, flere utg. 1934–68
  • H. F. Dahl: Hallo-hallo! Kringkasting i Norge 1920–1940, bd. 1 i NRKs historie, 1975/99