Faktaboks

Eyolf Soot
Født
24. april 1859, Aremark, Østfold
Død
30. august 1928, Oslo, begr. på Vår Frelsers gravlund
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Ingeniør Even Soot (1820–65) og Ingeborg Birgitte Røring Lie (f. 1836). Gift 21.7.1892 i Kristiania med skuespiller Inga Bjørnson (1871–1952; hun gift 2) 1900–09 med skuespiller Harald Stormoen, 1872–1937), ekteskapet oppløst 1900. Sønnesønns dattersønn av Mons Lie (1757–1827); sønnesønn av Engebret Soot (1786–1859); søstersønn av Erika Lie Nissen (1845–1903); kusines sønn av Jonas Lie (1833–1908); fetter av Erika Lie (1878–1947) og Jonas Lie (1880–1940); far til Botten Soot (1895–1958).
Eyolf Soot

Tegning

Eyolf Soot
Av /※.

Eyolf Soot var en av 1880-tallsgenerasjonens overbeviste naturalister og friluftsmalere. Han huskes best for sine ungdomsverker, deriblant dobbeltportrettene av hans egne slektninger Jonas og Thomasine Lie og av ekteparet Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson.

Soot tilbrakte deler av oppveksten i New York, hvor faren arbeidet som ingeniør. Da faren døde, flyttet enken med barna tilbake til Norge og bodde en tid på Lillehammer før de flyttet til Christiania 1875.

Det var aldri tvil om at Eyolf skulle bli maler. Han begynte på Den kgl. Tegneskole og gikk på Bergsliens malerskole til 1878 før han tilbrakte fem måneder på kunstakademiet i Berlin under Karl Gussow og senere tre måneder 1881 under Gyula Benczur ved akademiet i München. Våren deretter var han en kort tid elev av Leon Bonnat i Paris, men oppholdene i utlandet ble kortvarige på grunn av pengemangel. Soot debuterte på kunstnernes første Høstutstilling 1882 med to sjangerbilder som ikke vakte stor oppmerksomhet, og året etter deltok han med En gammeldags Spikersmie og et dystert motiv fra Jonas Lies Livsslaven.

Det var i tiåret 1885–95 Eyolf Soot skapte arbeider som sikret ham et varig omdømme i norsk kunsthistorie. Han malte bilder med lysfylte og harmoniske folkelivsskildringer, som Kjerring med flatbrød, en kvinne på vei over et solfylt tun, og Brudefølget drar forbi, hvor vi ikke ser noe av brudefølget, bare de to barna i svalgangen som er nysgjerrige tilskuere. Dette bildet er også malt i gnistrende sol, noe som var nytt og dristig den gang. Kontrasten mellom ute og inne ble dessuten et kjent trekk i flere av Soots bilder. Han malte også mørkstemte temaer, som det noe truende Tatere, med en gruppe sett i motlys i døråpningen. Et annet dystert tema er Nasjonalgalleriets store bilde Barnemordersken – i et mørkt hjørne i fjøset kneler en ung kvinne ved sitt døde spedbarn.

Soot mottok støtte fra et par legater, noe som 1887–89 gav ham mulighet til nye opphold i Paris, hvor han bl.a. malte dobbeltportrettet av sin tante og filleonkel, Thomasine og Jonas Lie. Selv om Soot brukte lang tid på bildet (Kitty Kielland syntes bl.a. at for mye av dikterens tid gikk til å sitte modell), gir det likevel inntrykk av å være en øyeblikksskildring – Thomasine kommer inn og avbryter sin mann i avislesningen. Bildet antyder også forholdet mellom ektefellene, den etter manges mening geskjeftige og bestemte Thomasine og den mer livsfjerne og drømmende forfatter. I Velkommen dveler Soot igjen ved kontrasten mellom halvmørket i gangen og den tindrende sommerdagen ute. De ankommende personer på bilder er ekteparet Skoug fra Skoug gård sør for Lillehammer, hvor Soot bodde 1888–90 og bl.a. også malte det fine portrettet av gårdens eier Erik Skoug. Han var selv maler og fikk undervisning av Soot, og han samlet gjerne kunstnere på gården, bl.a. tilbrakte Lars Jorde og Halvdan Strøm mye tid der.

Gjennom sin kone, som var niese av Bjørnstjerne Bjørnson, kom Soot til Aulestad, hvor han bl.a. malte det imponerende dobbeltportrettet av dikteren og Karoline stående på verandaen med dalen og fjellene som bakgrunn.

Etter 1900 malte Soot stort sett portretter og landskaper, men nådde ikke det samme gjennomførte resultat, verken i fargeholdning eller skildring, som i arbeidene fra de yngre år. Bortsett fra flere glimrende portretter, som portrettet av vennen dr. Olav Johan (Olsen) Sopp og skildringen av samleren tannlege Anders Sandvig, maktet han ikke å videreutvikle sitt intense og krevende lysmaleri; han hørte dessuten til dem som ikke klarte å fornye seg i pakt med de nye kunstretninger utover i 1890-årene.

Eyolf Soot var en varmhjertet og elskverdig mann, meget musikalsk og munter og spøkefull blant gode venner. Men han hadde et nervøst sinn og gikk så intenst opp i arbeidet med hvert enkelt bilde at det kostet ham en enorm energiutfoldelse. Han var derfor ikke særlig produktiv og stilte lite ut, og var dessuten de senere år plaget av sykdom.

Verker

    Malerier (et utvalg)

  • En gammeldags spikersmie, 1883, p.e.
  • Tatere, 1884, p.e.
  • Kjerring med flatbrød, 1885, p.e.
  • Brudefølget drar forbi, 1886, p.e.
  • Dikteren Jonas Lie og hans hustru Thomasine, 1889, NG
  • Fra St. Cloud, 1889, NG
  • Velkommen, 1890, NG
  • Erik Skoug, 1891, p.e.
  • Barnemordersken, 1895, NG
  • Sigøynerleiren, 1895, LKM
  • Smien, 1895, LKM
  • Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson og hans hustru Karoline på Aulestad, 1897, NG
  • Dr. Olav Johan Olsen Sopp, 1898, p.e.
  • Bjørnstjerne Bjørnson, 1903, BKM
  • Tannlege Anders Sandvig, 1904, De Sandvigske Samlinger, Lillehammer
  • Generalmajor Trygve Olafssøn Klingenberg, 1925, Oslo Militære Samfund

Kilder og litteratur

  • HEH 1912
  • R. Revold: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • G. Woll: biografi (med bibliografi) i NKL, bd. 3, 1986
  • NGs dokumentasjonsarkiv

Portretter m.m.

  • Maleri av Gustav Wentzel, 1887; gjengitt i H. Alsvik og L. Østby: Norges billedkunst, bd. 1, 1951, s. 357
  • Maleri av Ørnulf Salicath, 1920; vist på Høstutstillingen s.å
  • Tegning av Olaf Gulbransson; gjengitt i M. Schulerud: Norsk kunstnerliv, 1960, s. 526