Politiker og kvinnesaksforkjemper. Foreldre: Lektor Christian Hartvig (1872–1932) og Otlu Lundegaard (1881–1942). Gift 1942 med generalsekretær Ragnar Kolstad (22.5.1914–13.9.1998), sønn av landbruksskolestyrer og politiker Peder Ludvik Kolstad (1878–1932) og Ingrid Mathiesen (1879–1954). Svigerinne til Henning Alsvik (1911–95).

Venstrepolitikeren, kvinnesakskvinnen og humanisten Eva Kolstad var en drivende kraft i arbeidet for likestilling mellom kjønnene i annen halvdel av 1900-tallet og spilte en stor rolle som pioner for kvinner i norsk politikk. Hun var det første likestillingsombudet og den første kvinnelige partilederen i Norge. Hun satt i rådsstyret i Human-Etisk Forbund og var den første kvinnelige taleren ved borgerlig konfirmasjon.

Eva Kolstad tok revisoreksamen 1945 og ble statsautorisert revisor 1946. Samtidig meldte hun seg inn i Norsk Kvinnesaksforening, hvor hun straks ble revisor. 1950–52 og 1954–56 var hun formann i Oslo Kvinnesaksforening og 1956–68 i Norsk Kvinnesaksforening.

Eva Kolstad stod for kvinnesak på et liberalt, humanistisk grunnlag, hvor like rettigheter uansett kjønn var det sentrale, og hvor forskjeller mellom kjønnene ble forklart med kulturell og sosial påvirkning. Med dette kom hun i fundamental opposisjon til den husmorideologien som var fremherskende i tiden etter den annen verdenskrig. Det var et hovedmål for Eva Kolstad som politiker og som leder i Norsk Kvinnesaksforening at alle kvinner, gifte og ugifte, skulle ha muligheten til lønnet arbeid. Sammen med Margarete Bonnevie ledet hun Norsk Kvinnesaksforenings kamp mot den såkalte samskatten, et system der kvinnens inntekt ble lagt på toppen av mannens ved skattlegging, slik at det i mange tilfeller ikke lønte seg økonomisk for gifte kvinner å ha lønnet arbeid. 1959 holdt hun hovedinnlegget i Stortinget mot samskatten, i en debatt som endte med at systemet i hovedsak ble avskaffet. Andre saker som ble gjennomført med Eva Kolstad som en av pådriverne, var ratifiseringen av ILOs likelønnskonvensjon, opprettingen av Likelønnsrådet og innføringen av samme undervisningstilbud til gutter og jenter i grunnskolen.

Mot slutten av 1950-årene satte Eva Kolstad seg inn i den kritiske kjønnsrolleteorien som da ble utviklet av norske sosiologer. I en artikkel fra 1959 skrev hun: “Moderne kvinnesak blir derfor en kamp mot de fastgrodde, tradisjonsbundne oppfatningene av hva som er mannlig og hva som er kvinnelig. Det blir en kamp for det frigjorte menneske, det vil si den frigjorte mann og den frigjorte kvinne.” Med slike innlegg var hun med på å revitalisere debatten om kvinners og menns stilling i samfunnet.

Som politiker var Eva Kolstad Venstres representant i Oslo bystyre og formannskap 1960–75 og vararepresentant i Stortinget 1958–61 og 1966–69. 1972 ble hennes parti splittet i to etter folkeavstemningen om EF. Eva Kolstad fortsatte i det nå sterkt reduserte Venstre. 1972–73 var hun statsråd i Forbruker- og administrasjonsdepartementet. 1974 ble hun partiformann, et verv hun hadde i to år. Venstre forsøkte i hennes periode å profilere seg som miljøparti, men klarte ikke å gjenopprette sin posisjon i norsk politikk. Hennes rolle som den første kvinnelige partileder fikk likevel betydning. Hun var med og ryddet vei for kvinner i de høyeste politiske maktposisjonene.

Eva Kolstad var styremedlem i International Alliance of Women i flere perioder mellom 1949 og 1976. IAW har konsultativ status i FN, og slik ble hun godt kjent med FNs arbeid. 1969 ble hun valgt til Norges og Nordens representant i FNs kvinnekommisjon, hvor hun var med til og med 1975. 1970, 1972 og 1974 var hun kommisjonens nestleder. Dette var i en periode da en ny kvinnebevegelse blomstret opp og nye kvinnekrav reiste seg over hele verden. I kvinnekommisjonen var Eva Kolstad med på å forberede FNs kvinneår 1975, den første store verdenskonferansen om likestilling i Mexico samme år, kvinnetiåret fra 1976 til 1986 og FNs kvinnekonvensjon, som ble vedtatt 1979. Da den nye kvinnebevegelsen stod på høydepunktet 1975, var hun samtidig Norges representant i FNs kvinnekommisjon og leder i det arbeidsutvalget som hadde den daglige styringen med det norske Kvinneåret.

1977–78 var Eva Kolstad leder i Likestillingsrådet. Dette året gikk Lov om likestilling mellom kjønnene igjennom i Stortinget. Likestillingsombudet ble opprettet for å håndheve loven, og Eva Kolstad ble det første likestillingsombudet. Hun satt i denne stillingen til hun gikk av for aldersgrensen 1988, og fikk en lang rekke diskrimineringssaker frem i lyset. Eva Kolstad fortsatte å være aktiv i politikk og kvinnesak så å si frem til hun døde nær 81 år gammel. Etter hennes død fikk øvre del av Pløens gate i Oslo, der Venstres hus ligger, navnet Eva Kolstads gate.

  • HEH, flere utg.
  • Stud. 1937, 1962
  • E. Kolstad: Hva er i grunnen kvinnesak?, i Dagbl.25.5.1959
  • d.s.: Ut av mørket – fram i lyset, i K. Skjønsberg (red.): Hvor var kvinnene? 1945–1960,1979, s. 64–81
  • A. Whittick: Woman into Citizen,London 1979
  • biografi i Nordby, bd. 1, 1985
  • G. Bergby, K. Bruzelius, G. Vislie og B. Westergaard: Underveis ... Festskrift til Eva Kolstad,1988
  • E. Lønnå: Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913,1996
  • S. Hangeland: “Eva Kolstad til minne”, i Kvinnesaksnytt,des. 1999