Jurist. Foreldre: Skredder Eyvind Sverre Farseth (1915–2008) og frisør Elsa Gudny Buhre (1917–88). Gift i Asker 29.7.1967 med lege Pascal Philippe Joly (12.4.1942–25.2.2001), sønn av lege Jean-Paul Joly og France Joly.

Eva Joly er internasjonalt kjent for sin kamp mot økonomisk kriminalitet. Siden begynnelsen av 1990-årene har hun som granskingsdommer i Frankrike avdekket korrupsjon og andre økonomiske lovbrudd hvor både kjente næringslivsledere og fremstående politikere har vært involvert.

Eva Farseth vokste opp på Grünerløkka i Oslo. Hun tok examen artium 1962, sekretærlinjen 1963, begynte filosofistudier og drog 1964 til Paris og arbeidet som au pair flere steder før hun begynte hos familien Joly, som i generasjoner hadde tilhørt det høyere borgerskap i Frankrike. Eva ble kjæreste med husets 21 år gamle sønn, men da det ble tale om ekteskap, motsatte foreldrene seg dette. De unge satte imidlertid sin vilje igjennom og giftet seg da Eva var ferdig med fransk mellomfag i Oslo.

Eva Joly ville gjerne ha studert medisin som sin mann, men for å tjene til livets opphold arbeidet hun som sekretær i et plateforlag og studerte jus på kveldstid. Selv sier hun at jusstudiet lettet integreringen i det franske samfunn ved at hun lærte det å kjenne fra innsiden. 1973 var begge ferdige med studiene. Ektemannen åpnet praksis i Essonne sør for Paris, og hun ble juridisk rådgiver ved et psykiatrisk sykehus.

1981 arrangerte Justisministeriet en ekstraordinær opptaksprøve for dommere og procureurer (embetsmenn i påtalemyndigheten). Eva Joly klarte seg bra og fikk stilling som underordnet påtalejurist i Orléans. Etter to år i Orléans arbeidet hun i flere år ved domstolen i Paris-forstaden Evry. Her håndterte hun stort sett vanlige kriminalsaker, men fulgte også med i granskingsdommernes arbeid.

1989 begynte Eva Joly i Finansministeriet i “Den interdepartementale komité for industriell restrukturering” – et slags hjelpekorps for bedrifter i vanskeligheter. Etter tre år var hun – som første kvinne – visedepartementsråd, uten å ha gått eliteskolen École Nationale d'Administration. Hun ville da tilbake til domstolsarbeid og ønsket å utnytte kompetansen fra Finansministeriet som granskingsdommer i økonomiske saker.

Økonomiske saker var ingen juridisk spesialitet. Etterforskningen kunne ta opptil 10 år og endte ofte med en betinget dom og en symbolsk bot. Situasjonen var imidlertid i ferd med å endre seg noe. Den økonomiske krisen hadde ført til serier av konkurser, og enkelte forretningsfolk skaffet seg tvilsomme formuer. Det ble også avslørt at korrupsjon og ulovlige provisjoner eksisterte i både økonomiske og politiske miljøer. Men næringslivsledere og politikere hadde hittil følt seg skjermet mot nærgående undersøkelser.

I løpet av 1990-årene ble Eva Joly en frontfigur i kampen mot økonomisk kriminalitet. Hun fikk tilført granskingsvirksomheten økonomiske og tekniske ressurser, og hun benyttet etterforskningsmetoder som tidligere ikke hadde vært anvendt mot økonomisk kriminalitet – avlytting, overvåking, beslag, varetekt, stevning osv. Hun fikk mektige fiender. I undergrunnsagitasjonen mot henne ble det stadig påstått at hun var drevet av protestantisk nidkjærhet. Hun ble utsatt for drapstrusler og har i de senere år hatt permanente livvakter.

Eva Joly ble landskjent i forbindelse med etterforskningen mot Bernard Tapie og storbanken Crédit Lyonnais. Tapie, som var mangemillionær, politiker og eier av fotballklubben Olympique Marseille, ble 1995 idømt fengselsstraff for svindel og korrupsjon.

Siden 1994 har Eva Joly og kollegaen Laurence Vichnievsky bl.a. etterforsket det statlige oljeselskapet Elf Aquitaine, hvor over tre milliarder francs skal være på avveier. En separat sak i Elf-etterforskningen er den såkalte “Dumas-affæren”, som dreier seg om underslåtte bestikkelsespenger på ca. 78 millioner kroner. Roland Dumas, tidligere fransk utenriksminister og 1995–99 president i konstitusjonsrådet, har mottatt en god del av de underslåtte midler. Han ble 2001 dømt til to års fengsel (seks måneder ubetinget) samt 1 mill. franc i bot for korrupsjon. Elfs tidligere toppsjef ble dømt til tre års fengsel og 2,5 mill. franc i bot. Dommene sendte rystelser langt inn i den politiske elite.

Eva Joly er opptatt av å øke effektiviteten i kampen mot økonomisk kriminalitet. Mens finansmarkedene er blitt frie og kapitalen beveger seg fritt over landegrensene, må den juridiske etterforskningen holde seg innenfor grensene. Etter Jolys mening må kampen rettes mot skatteparadisene, hvor internasjonalt kjente banker er involvert i hvitvasking av penger, og det er behov for dyptgående endringer i lovgivning og rettspraksis. Sterke krefter vil nok motarbeide slike tiltak.

Sommeren 2001 sa Eva Joly ja til å bli medlem av den norske regjerings “dialogforum for global styring”, hvor hennes oppgave vil være å gi råd om kampen mot internasjonal korrupsjon. Hun har også engasjert seg i andre aktiviteter i Norge, bl.a. som styremedlem i VG og hjelpeorganisasjonen Plan International. I Frankrike er hun blitt en av landets mest kjente og populære kvinner, kjent for sin direkte tale og for sin handlekraft, et symbol for et rettsvesen som ikke lenger garanterer at de store og mektige skal gå fri. Våren 2002 vendte Eva Joly tilbake til Norge, og 2002–05 var hun spesialrådgiver i Justisdepartementet med ansvar for å koordinere arbeidet mot internasjonal korrupsjon og hvitvasking av penger. Fra 2005 er hun tilknyttet Utenriksdepartementet som leder for arbeidet mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet i Norges hovedsamarbeidsland for bistand.

Sammen med Laurent Beccaria utgav hun boken Notre affaire à tous i Frankrike 2000. Året etter kom selvbiografien Korrupsjonsjeger. Fra Grünerløkka til Palais de Justice, og 2003 kom Er det en slik verden vi vil ha?. Hun ble kåret til Årets europeer av bladet Reader's Digest 2002.

  • Notre affaire à tous (sm.m. Laurent Beccaria), Paris 2000
  • Korrupsjonsjeger. Fra Grünerløkka til Palais de Justice (sm.m. V. K. Racheline), 2001
  • Eva Jolys bøker (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • Le Mondes arkiv
  • samtaler med Eva Joly