Prinsesse Eugénie var en talentfull kunstner og huskes bl.a. for en rekke små statuetter som ble fremstilt i porselen. Hun var svært velgjørende, og gav store summer til kristelige og veldedige formål i Norge og Sverige.
Charlotta Eugénie Augusta Amalia Albertina ble født på Stockholms slott, hvor hun bodde hele sitt liv. Hun var eneste datter av kong Oscar 1 og ble oppdratt sammen med sine fire brødre. Hennes rettleder var hoffrøken Karen Anker, som senere ble prinsessens hoffmesterinne og hadde avgjørende innflytelse på Eugénies kjærlighet til Norge.
Prinsessen var for første gang i Christiania 1835, og vendte senere ofte tilbake. Hun ble alvorlig syk av forkjølelse ved kong Karl Johans død 1844, og var resten av livet svakelig. Da hennes bror prins Gustav, som hun var nær knyttet til, døde i Christiania 1852, gjennomgikk hun en alvorlig krise. Hun var selv dødssyk og hadde en brystlidelse som muligens var tuberkulose.
Eugénie deltok i det vanlige hofflivet, og hadde en rekke passende beilere. Keiser Napoleon 3 skal ha vært blant disse. Prinsessen valgte imidlertid å leve ugift og omtalte selv sitt “... sköna, oberoende liv”. Hennes selvstendighet kommer også til uttrykk ved at hun var en av de første ugifte kvinner i Sverige som krevde å bli myndig etter at juridisk myndighet for kvinner ble innført.
Eugénie var, i likhet med flere av brødrene, utøvende kunstner. Hun musiserte, komponerte musikk, malte, tegnet og skulpturerte. Hennes bilder er glade og humoristiske med et sterkt kulturhistorisk preg. Moren forbød henne imidlertid å arbeide med aktmodell, og dette har antakelig hemmet hennes kunstneriske utvikling. Det er også bevart bøker som Eugénie har illuminert på en utmerket måte. En rekke av hennes skulpturer, bl.a. en norsk hornblåser og en gruppe med en hund og et barn (Kan du inte tala?), ble benyttet som porselensfigurer. Prinsessen utgav også flere skrevne arbeider, bl.a. biografier i kortform om svenske dronninger og prinsesser.
Eugénie forandret seg etter krisen 1852. Hun hadde fått en helsemessig knekk og konsentrerte fra da av sin virksomhet om kunst, veldedighet og religiøst arbeid. Fra 1861 hadde hun sin sommerbolig Fridhem på Gotland, et hus som hun selv lot oppføre. Hun var en snill tante for sine mange nieser og nevøer.
Prinsessens filantropiske arbeid tiltok gjennom 1860-årene. Hun solgte en rekke av juvelene hun hadde arvet etter sin farmor dronning Desideria, og benyttet store deler av sin formue til bl.a. bygging av barnehjem og sykehjem, spesielt ble Gotland gjenstand for hennes gavmildhet. Prinsessen var påvirket av pastor C. O. Rosenius' nyevangeliske bevegelse og ble en ledende person i indremisjonsbevegelsen. Det ble også holdt vekkelsesmøter i prinsessens leilighet på slottet, hvor en rekke personer fra aristokratiet deltok.
Ellers var prinsesse Eugénie sterkt engasjert i dyrebeskyttelsessaken. Hun utgav et skrift om dyrenes rettigheter, og hun var beskytter for Nordisk Selskab til Dyrenes beskyttelse.
Prinsesse Eugénie var sterkt knyttet til Norge og holdt møter med to norske syforeninger. Disse arbeidet bl.a. med å samle inn penger til stiftelsen Hans Nielsen Hauges Minde og Lutherseminaret i Christiania. I Sverige huskes hun særlig for Eugeniahemmet, en pleiestiftelse for uhelbredelig syke barn, som ble oppkalt etter henne.
Prinsesse Eugénie døde 1889, og hennes formue ble fordelt mellom familiemedlemmer og de mange velgjørende organisasjonene hun understøttet. Flere institusjoner i Norge nøt godt av prinsessens testamentariske gaver.