Sportsdanser. Foreldre: Frisørmester Trygve Salberg (1924–) og stenograf Signe Himberg f. Engebråten (1918–). Gift 1974 med tannlegeassistent og sportsdanser Kirsten Margrethe Slora (24.10.1947–), datter av vaktmester Gunnar Slora (1911–91) og Astrid Helene Berg (1912–); ekteskapet oppløst 1993.

Ekteparet Kirsten og Espen Salberg var de første norske konkurransedanserne som hevdet seg internasjonalt da de ble verdensmestere i latinamerikanske danser for amatører 1976. Også som profesjonelle var de i toppen i flere år (verdensmestere 1982 og 1983).

Espen Salberg vokste opp i Oslo og tok examen artium 1971 på Hartvig Nissens skole, der han var aktiv i skoleteatret og skolekoret. Han hadde vært barne-, junior- og ungdomsdanser i en årrekke da han 1970 skulle over i klassen for voksne. Hans tidligere partner ønsket ikke å fortsette, og ved en tilfeldighet kom han i kontakt med den fire år eldre Kirsten Slora, allerede en rutinert voksendanser. Dette ble begynnelsen til et langt og suksessfylt partnerskap.

Frem til september 1974 bodde Kirsten Slora og Espen Salberg i Oslo. De fikk gode plasseringer i mange internasjonale konkurranser, men var ikke helt på toppen. De fikk f.eks. femteplass under EM 1973 og fjerdeplass i Berlin samme år. 1974 deltok de i VM i latinamerikanske danser i Østerrike. De kom til finalen, og ble nummer 7, etter norsk målestokk et aktverdig resultat, men Espen og Kirsten siktet høyere. De bestemte seg for å flytte til London, men først giftet de seg i Akershus Slottskirke. Allerede to uker etter drog de til Stuttgart til EM i latinamerikanske danser. Resultatet ble delt tredje- og fjerdeplass.

I London fristet ekteparet en heller kummerlig tilværelse. Espen fikk arbeidstillatelse og kunne livnære seg som frisør. Han hadde samme år tatt svenneprøven og blitt honorert med gullmedalje. Men Kirsten, som var utdannet tannlegeassistent, hadde ikke like lett for å få arbeidstillatelse. Sparepengene de hadde skaffet seg gjennom danseoppvisninger, rakk ikke langt. Men med støtte hjemmefra fikk de undervisning hos kjente pedagoger som Walter Laird, Doris Lavelle, June McMurdo, den sør-afrikanske latintreneren Lorraine Raynolds og den tyske topptreneren Rudolf Trautz.

1975 fikk paret vist at de også behersket de klassiske standarddansene vals, tango, wienervals, slowfox og quickstep. De tok tredjeplass i VM i kombinasjonen av standard og latin og året etter sølvmedalje i VM i 10-dans. Sitt første VM-gull tok de i latinamerikanske danser året etter.

Nå begynte Espen og Kirsten Salberg å vurdere å bli profesjonelle dansere. Da kunne de tjene penger på sporten sin. Overgangen fant sted like etter at de hadde vunnet i det tradisjonsrike åpne britiske mesterskapet i Blackpool i slutten av mai 1976. De reiste hjem til Oslo for å starte for seg selv og debuterte som profesjonelle i VM 1976 i Nürnberg. Resultatet ble en femteplass.

Med base i Oslo greide Espen og Kirsten Salberg å opparbeide et renommé som gjorde dem etterspurt over hele verden. De var gode tekniske dansere, og Espen var en dyktig koreograf og hadde tilegnet seg flere språk. Han satte sammen programmer både til eget bruk og for andre dansere.

For å kunne nå helt til topps og bare konsentrere seg om latinamerikanske danser, sluttet Espen og Kirsten å konkurrere i standarddansene etter sjetteplassen i EM i Bremen 1977. I latinamerikanske danser var de på vei mot toppen, tredjeplass i EM og femteplass i VM 1977, annenplass i EM og tredjeplass i VM 1978. Men for å satse på en profesjonell konkurransekarriere var det fortsatt en fordel å bo i selskapsdansens hjemland Storbritannia, og de flyttet snart tilbake til London.

Deres viktigste konkurrenter var ekteparet Alan og Hazel Fletcher, de var gode venner utenfor dansegulvet, men på dansegulvet representerte de hver sin stilart. Espen og Kirsten var tilhengere av Laird-stilen, med mye hoftebruk og stor vekt på musikalitet, mens Fletchers holdt seg til Hunt-stilen, som var mer lett og luftig. 1979 og 1980 måtte Espen og Kirsten se seg slått i både VM og EM.

1981 vant Espen og Kirsten sin første seier i profesjonell klasse under Blackpool-festivalen, og samme høst tok de gull under EM i Helsinki. Året etter gjorde de, til britenes store ergrelse, nærmest rent bord og tok seieren i det profesjonelle verdensmesterskap i Tokyo. Men i EM i Berlin uken etter stilte Nina Hunt i spissen for et dommerpanel som mislikte Laird-stilen. “Heldigvis” var Kirsten blitt skadet under en oppvisning, de måtte trekke seg, og seiren gikk til det britiske paret Stopfords. VM 1983 ble et prestisjeoppgjør, men Espen og Kirsten fikk sin andre profesjonelle VM-seier foran tre par fra Nina Hunt-skolen.

Under Blackpool-festivalen 1983 kunngjorde Espen og Kirsten at de ville trekke seg fra aktiv konkurransedans. I tiden som fulgte, utarbeidet Salbergs i samarbeid med Alan og Hazel Fletcher et danseshow kalt Latin Fantasy I. Det hadde premiere i oktober 1985. Utøverne hadde selv koreografert et nesten timelangt show, hvor de også var ansvarlige for kostymer, frisyrer, sminke, rekvisitter og kulisser samt alt utplukk av musikk.

1986 flyttet Salbergs tilbake til Oslo igjen og åpnet danseskole i et stort, lyst og luftig lokale i Teglverksgata 7. Fem år senere inngikk de som partnere i Det Norske Dansecenter i Pilestredet 75 sammen med Tor M. og Mette Fløysvik. Her underviste Espen til 1993, da han flyttet til Roma, mens Kirsten fortsatte halvannet år til.

Suksessen med Latin Fantasy I ble fulgt opp med to tilsvarende show, men 1992 tok Espen og Kirsten ut separasjon, fulgt av skilsmisse 1993. Kirsten, som var gått trett av all dansingen, gikk tilbake til sitt yrke som tannlegeassistent, mens Espen fortsatte med dansen samtidig som han satset på en karriere som designer av dameklær. Etter en litt vanskelig start i USA slo han seg ned i Roma, der han har et anerkjent firma.

Espen Salberg er fremdeles sterkt etterspurt som pedagog og trener av så vel eliten blant amatørene som de profesjonelle. Dessuten arrangerer han såkalte “retirement shows” når profesjonelle, høyt rangerte konkurransedansere avslutter sin aktive karriere. Sammen med Kirsten har han utarbeidet flere undervisningsvideoer, og han er en yndet foredragsholder på danselærerkongresser og dommerseminar. 2002 utgav han en håndbok for trenere og pedagoger i Japan.

1980 fikk Espen og Kirsten Salberg “Carl Alan Award” – dansens Oscar – for sine resultater i latinamerikansk dans. Senere er de blitt honorert med æresmedlemskap i Norges Danselærer-Forbund for sin innsats for norsk dansesport. Fra 1993 arrangeres det i Taiwans hovedstad Taipei en årlig internasjonal dansekonkurranse under navnet “Espen Cup”.