Skihopper. Foreldre: Odd Bartholdt Bredesen (1933–) og hustru Kate Grete (1937–). Samboer med Vibeke Lie Antonsen (21.12.1973–).

Espen Bredesen markerte seg som en av Norges aller beste skihoppere vintrene 1993 og 1994, med gull og sølv under OL på Lillehammer 1994 som et absolutt høydepunkt.

Han har i hele sin aktive karriere representert Oppsal Idrettsforening. Espens hoppkarriere har periodevis vært noe turbulent, men hans uomtvistelige talent og store pågangsmot har gitt ham mange store gleder nettopp i de aller største konkurransene. Hans navn figurerte ikke særlig ofte i juniorklassenes oppgjør, men 1987, 19 år gammel, finner vi ham som nr. 14 i norgesmesterskapet i stor bakke. Det ble en 17. plass året etter.

Espen Bredesen var 23 år da han for alvor ble kjent i landssammenheng. Sesongen 1991 stod han fortsatt utenfor Skiforbundets elitegruppe, men like fullt gikk han til topps i begge de individuelle norgesmesterskapene samtidig som han ble norsk lagmester. Dette gav rike løfter foran de olympiske leker i Albertville året etter, men konkurransene der bød på utrolige skuffelser. NM-gull i lag og i normalbakke kunne ikke bli skikkelige plaster på såret. Men det var i denne perioden at Bredesen viste sin psykiske styrke og at det var mulig å snu nederlag til seier. Hans førstehopp i den store bakken under verdensmesterskapet i Falun 1993 hører til de største prestasjonene i norsk hoppsport. Bredesen landet på 125,5 m og fikk 20 i stil av en av dommerne. Dermed tok han en ledelse som ingen kunne ta igjen. Konkurransene i Falun endte også med at Espen og hans tre lagkamerater vant VM-gullet i laghopp. Sesongen bød ellers på tre nye NM-gull og ikke mindre enn tre World Cup-seirer, hvorav den ene kom i selveste Holmenkollen. VM-triumfen gav ham for øvrig Morgenbladets gullmedalje for årets største idrettsbragd.

Og suksessen skulle fortsette. Året etter var det i normalbakken han hentet hjem sitt OL-gull fra Lillehammer, hele 14 poeng foran Lasse Ottesen som sørget for dobbeltseier på den lykkelige dagen. At Jens Weissflog skulle henvise Espen til sølvplass i den store bakken, kunne ikke legge noen demper på gleden. Men hoppsesongen 1994 skulle by på mer suksess for Espen Bredesen. Han ble norgesmester i stor bakke for tredje gang, og han vant ikke mindre enn fem World Cup-renn, inkludert triumfer i Garmisch Partenkirchen og Bischofshofen i den tysk-østerrikske hoppuken. De to siste seirene bidrog da også til at han kunne toppe sammenlagtlisten i dette prestisjefylte rennet.

Under verdensmesterskapet i skiflyging i Planica samme år gikk Espen Bredesens navn på ny verden over, da han i et treningsrenn hoppet 209 meter – det lengste skihopp i verden. I selve mesterskapskonkurransen ble det sølv på Espen, bare slått av Jaroslav Sakala. Men strengt tatt var også Roberto Cecon foran Espen, men nordmannen fikk sølvet på grunn av en omstridt regel som gjorde det umulig å få overpoeng for hopp over 191 meter. “Tull,” sa Espen Bredesen og gav sin sølvmedalje til italieneren.

Ingen skulle bli overrasket da Espen ble tildelt Holmenkollmedaljen det året. Men det er ikke langt mellom sorger og gleder for en toppidrettsmann, noe Espen Bredesen fikk erfare høsten 1994. Under trampolinetrening pådrog han seg en lei nakkeskade som mer eller mindre ødela den kommende sesongen. Det var faktisk bare seieren i et World Cup-renn i Falun under Svenska Skidspelen som kunne fortone seg som et lys i tunnelen. Også i de senere sesongene har Espen slitt med mye motgang. Selv om talentet har slått ut ved enkelte anledninger, har han hatt sine mange og store problemer å kjempe med. Men det er likevel grunn til å minne om NM-gull både i 1996, 1997 og 1998, slik at han her har kommet opp i et antall av ni individuelle mesterskap; vi skal huske at han i sesongen 1995/96 ble nr. 2 i to av rennene i den tysk-østerrikske hoppuken, hvor han har deltatt ikke mindre enn åtte ganger, og Espen selv husker med stor glede verdenscupfinalen i skiflyging 1997 da han forbedret sin egen rekord og hoppet hele 210 meter. At Lasse Ottesen hoppet 212 meter litt senere på dagen, tok ikke fra oss troen på at Espen Bredesen stadig var en av verdens fremste skihoppere.