Ernst Diesen var en av norsk revys sentrale skikkelser på midten av 1900-tallet. Han hadde også en rekke roller i norske filmer, og gjorde en viktig innsats for å dokumentere eldre norsk revy- og underholdningshistorie.
Etter examen artium 1932 studerte Diesen ved Max Reinhardts teaterskole i Berlin 1932–33. Han var elev ved Det Nye Teater 1933–34, og slo igjennom der 1934 i revyen På bølgelengde med radioparodien “Ole Dole Dolfus”. Diesen var ansatt ved Chat Noir 1934–42 og 1959–62, og teatersjef der 1950–53. Ved Edderkoppen var han fast ansatt 1943–50 og 1954–59. Hans siste revy var Vi spinner igjen (Edderkoppen, 1962).
I 1940-årene hadde han sin første suksess som sanger med “Visen om Pettermann”, og han var en dyktig utøver av monologer, men markerte seg aller sterkest i utallige sketsjer. Særlig utviklet han en ekspertise i å være “straight” mann som spilte opp til den gale eller dumme komikeren, som regel Leif Juster. Typisk for dette var utallige varianter i 1940- og 1950-årene med Diesen som bengelen som lurte Justers naive politimann Gompen opp i stry.
Sammen med Juster og Arve Opsahl hadde Diesen gjentatte suksesser i 1950-årene i numre som vekselvis ble kalt “Tre Surribusser” eller “Tre Knas”. Her fremstod de tre som underlige personer som fortalte til dels svært bløte vitser. Den i ettertid mest kjente av disse sketsjene er “Pølsevev”, der de tre surribussene gjør en så komplisert bestilling til pølsedamen Kari Diesen at hun går helt fra konseptene. Formen gjenoppstod i Einar Schankes revyer med Brit Elisabeth Haagensli, Jon Eikemo og Øivind Blunck i 1980-årene.
Det var også samarbeidet med Juster som gjorde ham landskjent på film, særlig i Den forsvundne pølsemaker (1941) og Det æ'kke te å tru (1942). Sin største solo filmrolle hadde han som den lett patetiske pensjonerte offiseren Bertram Brusefjær i den første norske fargefilmen, Smuglere i smoking (1956). Han medvirket i 13 spillefilmer fra Bør Børson jr. (1938) til Pappa tar gull (1964).
I fjernsynets barndom tidlig i 1960-årene laget og ledet Ernst Diesen en programserie der han dokumenterte eldre tiders norsk underholdning med originalkunstnerne. Serien bestod av seks programmer knyttet til de forskjellige revyscenene i Oslo under tittelen Vi morer oss i gamle Kristiania, pluss ett program om de gamle bergensrevyene og ett om Hjorten i Trondheim. Norsk teaterhistorie står i stor gjeld til Diesen for at han med så stor kjærlighet fikk dokumentert for ettertiden det gamle norske revy- og underholdningsteateret og dets utøvere. For innsatsen fikk han Norsk Skuespillerforbunds gullnål. Han var styremedlem i Skuespillerforbundet 1945–49.