Polfarer og forlagsmann. Foreldre: Journalist Stein Kagge (1933–) og forlagsredaktør Aase Gjerdrum (1939–). Samboer med siviløkonom Jorunn Anne Salthella (9.1.1963–).

Erling Kagge har imponert med sine ekspedisjoner i nord og sør, øst og vest. Men kanskje vel så imponerende er den suksessen hans forlagsvirksomhet har hatt.

“Hvordan i helvete skal jeg komme meg ned igjen?” var det første som fløy gjennom hodet på Erling Kagge da han stod på toppen av Mount Everest 9. mai 1994. Han var den første som hadde vært på samtlige av Jordens “tre poler”. Sammen med Børge Ousland gikk han til Nordpolen 1990; de to var de første som hadde kommet seg dit uten hjelp utenfra. 1992–93 gikk Kagge alene til Sydpolen, også det som den første i verden. Sine ekspedisjoner beskrev han året etter i På eventyr.

En annen tanke som streifet ham der han stod på verdens tak, var hva han skulle gjøre når han først var nede. De neste par årene reiste han rundt og holdt godt betalte foredrag. Han hospiterte også ved universitetet i Cambridge, og så kastet han seg ut i forlagsbransjen.

Det var nok ingen av Erling Kagges klassekamerater som trodde han skulle komme til å livnære seg av bøker som voksen. Ni år gammel bestemte han seg for å aldri mer gjøre lekser. Karakterbøkene hans ble deretter. Dette var før “dysleksi” ble innlemmet i dagligtalen, og skolen hadde lite å tilby dem som strevde med “lesevansker”. På videregående gjorde han imidlertid en kraftinnsats, og 1982 tok han eksamen med hederlig resultat. 1990 ble han cand.jur. og hadde deretter to års praksis som advokat i Norsk Hydro.

Kagge startet Familievennen forlag 1996 og begynte å selge bøker i dagligvarebutikker over hele landet. Dette var en praksis som brøt med all tradisjonell forlagsvirksomhet, men samtidig, ifølge ham selv i et intervju i Magasinet i Dagbladet, noe samtlige norske forleggere drømmer om: “å starte eget forlag, og å selge bøker på supermarkedene”. Et brød, to liter melk og Dostojevskijs Forbrytelse og straff, var ideen. Reaksjonene uteble ikke, de kritiske røstene var mange – ikke minst fra bransjehold. Siden den gang har forlaget blitt et av landets 12 største forlag og har skiftet navn til Kagge Forlag.

Erling Kagge understreker at han ikke var den første som solgte litteratur i dagligvarehandelen, bare den første som solgte kvalitetslitteratur der. Det begynte med Asbjørnsen og Moes eventyr, Astrid Lindgren og Familiens store kokebok. Siden hadde forlaget stor suksess med Dikt for gutta, lyrikk rettet mot en brukergruppe som vanligvis gikk i stor ring utenom poesihyllene i bokhandelen.

I dag utgir Kagge forlag et bredt spekter litteratur, fra selvhjelpsbøker og kokebøker til oversatte bestselgere, filosofisk litteratur og nye norske romaner. Forlaget hadde 2005 en omsetning på ca. 40 millioner kroner, hvorav Stenersen forlag, som Kagge kjøpte 2003, stod for 7 millioner. 2004 eide Erling Kagge 64 % av aksjene.

2005 skrev Erling Kagge boken Alt jeg ikke lærte på skolen. Hans forretningsfilosofi, ja, kanskje hele hans personlige ideologi, summerer han opp i forordet: “Det kan være både ubehagelig og litt risikalbelt å forandre på sin egen verden. Men kanskje er det mer risikabelt å la være ... Det du etter hvert kommer til å angre på, er sjansen du ikke tok.”

  • Nordpolen. Det siste kappløpet, 1990
  • Alene til Sydpolen, 1993
  • På eventyr, 1994
  • red. Dikt for gutta, 1998
  • Alt jeg ikke lærte på skolen, 2006
  • “Champagnegutten”, intervju i Dagbladets Magasinet, 2003
  • ”Millionutbytte”, artikkel i Dagens Næringsliv, 2005
  • ”Veiviseren”, intervju i Aftenp.,2005
  • artikkel på Wikipedia, 2006
  • SNLo, 2006