Faktaboks

Erling Dekke Næss
Erling Dekke Eide Næss
Født
5. august 1901, Bergen
Død
7. februar 1993, Bermuda
Virke
Skipsreder og donator
Familie
Foreldre: Bankier Ragnar Eide Næss (1867–1913) og Christine Dekke (1873–1963). Gift 1) 1928 med Gudrun (“Guri”) Elise Lohrbauer (12.10.1903–7.10.1987), datter av eiendomsmegler Johannes Lohrbauer (f. 1869) og Kirsten Elise Nicolaisen (f. 1866 el. 1868), ekteskapet oppløst 1934; 2) 4.5.1936 med Eleanor (“Nell”) Frances Bell f. Clowes (30.3.1910–31.1.1995), ekteskapet oppløst 1964; 3) 11.1.1968 i Washington, D.C., med (Paula) Elisabeth Tuxen Thorsen (18.8.1920–1.8.1995), datter av forretningsmann Georg Emil Thorsen (1885–1971) og Meta Nørregaard (1883–1954). Dattersønn av Ananias Dekke (1832–92); bror av Arne Næss (1912–); morbror til Arne Næss jr. (1937–2004).
Erling Dekke Næss

Foto 1981

Erling Dekke Næss
Av /NTB Scanpix ※.

Erling Dekke Næss skapte og styrte verdens tredje største rederigruppe i 1950-årene. Han skaffet seg ry som en av Norges mest generøse donatorer og som opphavsmannen til planen om et åpent Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) som skulle gjenreise Norge som ledende skipsfartsnasjon.

Næss tok examen artium 1919 på Halling skole i Kristiania og statsøkonomisk eksamen ved universitetet allerede året etter. Sin yrkeskarriere startet han som bankfunksjonær i London under den internasjonale krisen i 1920-årene. Samtidig drev han vitenskapelige studier i økonomi og finansvesen. Han ble lagt merke til, vant tillit og ble 1928 medeier i Hector Whaling Ltd. Samme år startet han sammen med andre Viking Whaling Company Ltd. i London og ble med ekspedisjonen til Antarktis 1934–35. Allerede 1929 var han med å kontrahere to tankskip med et Sandefjord-rederi, de første norskeide skip som ble registrert i Panama.

Under den annen verdenskrig ble Næss 1942 ansatt som nestsjef i statsrederiet Nortraships USA-kontor i New York. Han ble toppsjef 1945, og frem til høsten 1946 kjøpte han på statens vegne en rekke krigsbygde handelsskip fra amerikanske myndigheter til erstatning for norske rederiers krigstap. Deretter startet han selv eget rederi i New York, Naess Shipping Company, Inc. Rederiet vokste raskt. Næss var en av de første som bygde skip i Japan. Under Koreakrigen kontraherte han en serie tankskip og nøt godt av den sterke fraktoppgangen, og så tidlig som 1965 begynte han med kombinasjonsskip (OBO-carriers).

Næss' rederi ble 1962 omorganisert i et britisk-amerikansk selskap, Anglo-Norness Shipping Company Ltd., Bermuda. Seks år senere ble det fusjonert med et amerikansk offshoreselskap, Zapata, med hovedkontor i Houston. Næss ble honorær styreformann og overlot den aktive ledelsen til sønnen Michael og svigersønnen Bo Madsen. Like før sammenbruddet av tankmarkedet 1973 ble hele flåten solgt til god pris. Da tankmarkedet i 1960-årene viste tegn til stagnasjon, la Næss 1966 frem en plan for organisert samarbeid mellom tankrederiene og tankskipsverftene i verden for å stabilisere markedet. Da INTERTANKO kom i gang 1970/71, ble Næss en forgrunnsskikkelse, og han var president der 1976–79.

Fra 1964 bodde Næss på Bermuda, der han et par år senere kjøpte et hotel (Surf Side Beach Club, Warwick). Han gikk i årene som fulgte aktivt inn i nye maritime virksomheter og prosjekter i flere land, bl.a. i Norge. Først 1989 pensjonerte han seg selv.

Allerede tidlig i 1950-årene begynte Næss å yte rause donasjoner til forskning og kulturtiltak, især til nye prosjekter. Han støttet Tirich Mir-ekspedisjonene 1950 og 1964, likeså det amerikanske instituttet ved Universitetet i Oslo og et nyskapt Skipsfartsøkonomisk Institutt ved Norges Handelshøyskole, det første i sitt slag i Norden (1958). Hans største donasjon gikk 1968–76 til Bryggens Museum i Bergen, som bærer hans navn – Erling Dekke Næss' Institutt for middelalderarkeologi. Henimot 10 millioner kroner skjenket han. Videre gav han generøs støtte til det nye Skimuseet i Oslo og Norsk Bremuseum i Fjærland samt til Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy.

Januar 1984, i en alder av 83 år, la Næss frem sin plan om opprettelse av et åpent norsk internasjonalt skipsregister for å sikre at norsk skipsfart oppnådde likebehandling i skatter og reguleringer. Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble vedtatt av myndighetene og opprettet ved lov av 12. juni 1987.

En viktig grunn til at Erling Dekke Næss så raskt erobret en lederposisjon i internasjonal skipsfart, var at han unngikk alle de restriksjoner og hindrer som rammet redere i Norge, fordi han drev sitt rederi fra New York, bygde ved japanske verft, brukte bekvemme skipsregistre, sluttet tankskipene langsiktig og fikk rimelige lån på basis av disse fraktkontraktene. Han samarbeidet med store, kjente rederier i flere land og utnyttet deres goodwill og kontaktnett. Han ble ikke overmodig og innlot seg ikke på gambling. Han bygde til slutt ned fordi han mente at skipsfartens gylne epoke var over.

Erling Dekke Næss hørte til de få norske redere, ved siden av Anders Jahre og Hilmar Reksten, som nøt verdensry i kraft av sin kompetanse, sine disposisjoner og prestasjoner. Skaperevne ble forent med enestående handlekraft, egeninteresse med samfunnsånd. Sitt eget rederi drev han effektivt og tøft. Han stod sine tre søsken nær; han støttet sin unge bror Arne bl.a. med klatreekspedisjoner, og han hjalp sin søstersønn Arne jr. inn i shipping i USA.

Næss hadde en nøktern, nesten puritansk livsstil og var lite opptatt av egen rikdom. Han var overbærende, selvironisk, vennesæl og ydmyk og fant glede i å være med å skape utvikling og fremgang. Han hadde sans for naturopplevelse, for sportsytelse og for forskning. Han var dessuten en ekte bergensk bypatriot. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1975 og til æresdoktor ved Universitetet i Bergen 1987.

Verker

  • Tankfartens problemer og utsikter, Kristofer Lehmkuhl-forelesning ved NHH, Bergen 1965
  • The great PanLibHon controversy. The fight over the flags of shipping, Epping (Storbritannia) 1972
  • INTERTANKO. Internasjonalt samarbeid i tankfarten, Bergen 1975
  • Autobiography of a Shipping Man, Colchester (Storbritannia) 1977 (norsk utg. Shipping – mitt liv, 1981)
  • Freedom of Action in Shipping, Bergen 1983
  • Kan Norge overleve som skipsfartsnasjon? Næss-planen om åpent “norsk internasjonalt skipsregister”, Bergen 1985
  • En livstid i shippping, Bergen 1991

Kilder og litteratur

  • Stud. 1919, 1950, 1969
  • E. D. Næss: Shipping – mitt liv, 1981
  • HEH 1984
  • A. Strømme Svendsen: “Mannen som skapte NIS og gjenreiste norsk skipsfart”, i Kulturelt Perspektiv nr. 3/1993

Portretter m.m.

  • Byste (bronse) av Arne Vinje Gunnerud, 1976; Bryggens Museum, Bergen