Forfatter. Foreldre: Kontorsjef Wilhelm Werner Christie (1892–1964) og Astrid Sofie Pettersen (1895–1976). Gift 1952 med Ida Christine Thorsen (9.11.1930–), datter av ingeniør Egil Thorsen (1900–32) og mensendiecklærerinne Astrid Eliassen (1898–1973), ekteskapet oppløst 1963.

Erling Christie var en toneangivende lyriker, kritiker og essayist i 1950-årene, en konsekvent og iherdig utøver av og talsmann for den lyriske modernismen i et etterkrigs-Norge som ofte øvet motstand mot den formfornyelse innen lyrikken som for lengst hadde funnet sted i andre skandinaviske land. Det var bare et tiår han fikk som dikter; 1959 ble han utsatt for en fallulykke som medførte hjerneskade og blindhet.

Det er som poet og som formidler av andres poesi Christie inntar en markant posisjon, med den sjeldne kombinasjon av musikalitet og refleksjon som var hans: Poesi var for denne mann en måte å synge på, en måte å tenke på. Til tross for at han ikke etterlater seg mer enn fire diktsamlinger og tre bøker om litteratur, har han status som en moderne norsk klassiker.

Christie var født i hovedstaden og vokste opp i Trondheim, før han kom tilbake til Oslo og tok en glimrende engelskartium ved Oslo Katedralskole 1948. Etter filologistudier ved Universitetet i Oslo, med eksamen i engelsk bifag, kom han til å livnære seg som forfatter på heltid fra de tidlige 1950-årene, som artikkelskribent og bokanmelder i Morgenbladet og Aftenposten, etter hvert også i nabolandenes Svenska Dagbladet og Berlingske Aftenavis, samt i skandinaviske litterære tidsskrifter. Bortimot 600 artikler om litteratur finnes registrert fra årene 1949–59.

Hans diktning er eksistensielt orientert, en søken etter en holdbar posisjon i et århundre som hadde lagt mange av de etablerte verdier i grus. De store vestlige modernister blir Christies forbilder, slike som Eliot og Rilke, Hart Crane, Wallace Stevens og W. H. Auden, sammen med skandinaver som Ekelöf og Lindegren, Wivel og Sarvig. En etterklang av disse stemmer finnes i Christies to første diktsamlinger, Drøm om havet (1954) og Serenade for blå gitar (1956), holdt i en forsiktig tone, der det er som et stille sentrum av intethet poeten søker.

I sine to siste diktbøker finner Christie sin egen lyriske stemme, i et vekselspill mellom utadvendt agering og innadvendt lytting: samtidskritikk og meditasjon. Samlingen Minus (1959) er sjangerbestemt som “satiriske dikt”, der Christies blikk for tidens allmenne dårskap og kunstneriske jåleri folder seg ut for skarp penn. Tegnene slukner (1960) – en av de sentrale samlinger i norsk etterkrigsmodernisme – hviler i en tone av elegi og undring, der det kuede liv under atomtrusselen utholdes med stoisk ro, aksepten av tilværelsens vilkår for det moderne menneske: “vi strendenes barn ... vi tvilere under sensommerlys”. I en av sine “Læresetninger” sier Christie det slik:

For hvert menneske

Finnes en ensomhet.

Hjemløs jager det under fjerne

Tegn det ikke forstår

Til det i hungerens ytterste time

Slynger sin ensomhet som en stjerne

Inn i uendeligheten.

Som en oppdatert forvalter av den obstfelderske uro kunne man se denne poet, med en intellektuell sannhetssøken og en internasjonal samtidsfølelse som gjorde ham til en ener i vårt hjemlige miljø. Karl Vennberg i Sverige sa: “O ja, Erling Christie – vi såg på honom som ljuset från Norge.” Torben Brostrøm, en ledende dansk kritiker, minnes stadig Christies noble alvor. I sin essayistikk lanserte Erling Christie med stor generøsitet diktene til sin fremste poetkollega Paal Brekke, og han deltok med tyngde og vidsyn i den hjemlige modernismedebatten.

Et utvalg av Christies litterære essays og artikler er samlet i Tendenser og profiler (1955) og i den posthumt sammenstilte Modernisme og tradisjon (1983). Noe så sjeldent som en norsk “poetikk”, med refleksjoner omkring poesi og eksistens, er prosaboken Mens vi venter (1958), med undertittel: Av en dagbok fra femtitallet. Christies dikt finnes utgitt i utvalg: Og undring rører vår uro (1978) – og i sin helhet: Samlede dikt (1998).

På Hønen arbeidshjem for blinde nær Hønefoss tilbrakte Erling Christie sine senere år, de ti siste på Grünerløkka alders- og sykehjem. Han levde like stillfarende verdig som den gang han var aktiv poet, lyttet mye til musikk – Mozart forble den store favoritten, om hvem han hadde skrevet: “... at vi et øyeblikk/gjennomstrømmet/kan fatte vårt fall//og streifet av gledens/lysende vinge/ane vårt hjem i det fjerne.”

  • Drøm om havet, dikt, 1954
  • Tendenser og profil, essays og artikler, 1955
  • Serenade for blå gitar, dikt, 1956
  • Mens vi venter. Av en dagbok fra femtitallet, prosa, 1958
  • Minus. Satiriske dikt, dikt, 1959
  • Tegnene slukner, dikt, 1960
  • Og undring rører vår uro, diktutvalg, red. Jan Erik Vold, 1978
  • Modernisme og tradisjon. Essays og artikler 1949–1959, red. av M. Hammersmark, A. Lombnæs og E. C. Mathisen, 1983
  • Samlede dikt, etterord ved A. Lombnæs, 1998

    Lydinnspillinger

  • Erling Christie leser egne dikt (EP-plate), 1970; finnes også på Lyrikere leser egne dikt (LP-plate), 1977
  • J. E. Vold: “Og undring rører vår uro. Om Erling Christies diktning”, i Profil nr. 2/1968, også i J. E. Vold: Entusiastiske essays, 1976
  • P. Brekke: “Da modernismen ble 'avslørt'” (om André Bjerkes slakt av Christies debutsamling 1954), i P. Brekke: Til sin tid, 1970
  • A. Lombnæs: “Fra det drømte hav til verden her. En utviklingslinje i Erling Christies lyrikk”, i Norsk Litterær Årbok 1976
  • T. L. Larsen: “Hvor lenge skal vi måtte vente på vår menneskerett?” (besøk på Hønen arbeidshjem), i Hjemmet nr. 41/1977
  • J. E. Vold: “Når skriften på veggen kommer i neon” (om Christies dikt “Raadhuspladsen i København”), i BASAR nr. 1/1977, også i J. E. Vold: Poetisk praksis, 1990
  • P. T. Andersen: “En hjemkomst i verden. Om Mens vi venter av Erling Christie”, i Vinduet nr. 2/1986
  • J. E. Vold: “Erling Christies lys” (om Modernisme og tradisjon), i J. E. Vold: Poetisk praksis, 1990
  • T. Borge og H. Hagerup: “For sent og for tidlig. Om forfatteren Erling Christie, hans samtid og et norsk dilemma”, i Samtiden nr. 5–6/1996
  • T. Borge: “Bare luft er gratis. Et portrett av Erling Christie”, i Samtiden nr. 5–6/1996