Kulturentreprenør og forfatter. Foreldre: Næringsdrivende Arild Mathias Rudeng (1901–72) og Martha Kristine Johannessen (1902–90). Samboer 1972–81 med redaksjonssekretær og oversetter Åse Westberg (30.3.1947–), datter av førstekonsulent Hans Georg Andersen (1921–2003) og kontorfullmektig Inger Johanne (1922–); gift 1) 1987 med komitésekretær, cand.mag. Alice Braadland (6.3.1948–), datter av ambassadør Erik Braadland (1910–88) og Aase Rydtun (1917–2002), ekteskapet oppløst 2003; 2) 13.8.2003 med cand.philol. Mette Rønneberg Lending (18.5.1972–), datter av sivilingeniør Rolf Lending (1941–) og førstelektor Kari Rønneberg (1942–).

Erik Rudeng har hatt mange sentrale roller i norsk kulturliv, som forlagsmann, faglitterær forfatter, kulturpolitiker, museumsdirektør og daglig leder av Institusjonen Fritt Ord. Gjennom det mangfoldige virket går en rød tråd: videreføring og fornying av det som høytidelig kalles norsk demokrati og kulturarv.

Allerede som elev ved Grefsen gymnas markerte Rudeng seg med interesse for skolepolitikk og organisasjonsliv. Bare 17 år gammel ble han 1963 medlem av et offentlig utvalg som la grunnlaget for omfattende gymnasreformer, og han var gjennom sitt omfattende organisasjonsarbeid en aktiv forkjemper for elevers demokratiske deltakelse.

Etter eksamener i nordisk og idéhistorie ved Universitetet i Oslo gikk veien til historiestudier i Oxford, der han tok sin bachelorgrad 1971. Som medlem av det sosialistiske styret i Det Norske Studentersamfund høsten 1968 kan Rudeng sies å tilhøre “sekstiåttergenerasjonen”. Her het det gjerne at det personlige også var politisk, og som samboer og småbarnsfar brakte han egne erfaringer med seg inn i den nye debatten om fars- og mannsrollen. I tillegg til å være en sentral bidragsyter til bestselgeren En bok om menn, samlet han sine foredrag og artikler om mannsroller, barn- og familiehistorie og andre emner i essaysamlingen Kulturliv. På denne tiden deltok han aktivt i studieorganisasjonen til Sosialistisk Venstreparti, som han var medlem av til 1985.

Bredden i Rudengs interessefelt er tydelig gjennom et skiftende yrkesliv, som startet med stillingen som meget ung redaksjonssjef i skolebokavdelingen i Aschehoug forlag 1971–74. I siviltjenesten ble han knyttet til kretsen rundt Johan Galtung, som han også var vitenskapelig assistent for på et prosjekt om makrohistorie, dvs. de lange linjer i historien. Deretter var han i tre år forskningsstipendiat med historieformidling i skoleverket som tema.

Det som så ut til å peke mot en mer tradisjonell akademisk karrierevei, ble avbrutt da forlagslivet lokket på nytt, og i perioden 1981–85 var Rudeng sjefredaktør for samfunnsfag og humaniora i Universitetsforlaget. I skrift og tale etterlyste han ofte mer samfunnsansvar og forpliktende kulturstøtte fra “næringslivets menn”, og han tok konsekvensen av dette gjennom opprettelsen av Norsk Forum, som han ledet gjennom andre halvdel av 1980-årene. Her var hovedformålet å styrke samarbeidet mellom næringsliv og kulturliv i en tid med internasjonale utfordringer. En av pionerene på dette området hadde vært Freia-direktøren Johan Throne Holst, som i Rudengs biografi Sjokoladekongen fikk et ruvende portrett. Rudengs interesse for kulturformidling og nasjonale prosjekter kom også til uttrykk gjennom flere omfattende kulturhistoriske utstillinger, bl.a. “Reisen til Amerika”, “Fridtjof Nansen” og “Tyskland og Skandinavia”.

Mange ble nok overrasket da Rudeng 1990 ble utnevnt til direktør ved Norsk Folkemuseum. All skepsis ble gjort til skamme, og i det neste tiåret gikk museet inn i en omfattende moderniserings- og ekspansjonsperiode. Under hans ledelse gikk også Norges Museumsforbund gjennom en betydelig omstilling. Rudeng tok også opp sitt organisasjonsvirke som leder av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening 1990–93 og utgav et viktig kulturpolitisk skrift om faglitteraturens samfunnsmessige betydning. Hans eget forfatterskap innenfor biografisjangeren ble ført videre gjennom boken om Aschehoug forlags grunnlegger, William Nygaard. Fra “Rudeng-utvalget” (UD 2000), som gjennomgikk Norges utenrikskulturelle politikk, kom også en rekke forslag til økt offentlig og privat innsats for å fremme norsk kunst og kultur i utlandet.

Etter å ha vært styremedlem i Institusjonen Fritt Ord i flere år tiltrådte Rudeng som direktør i denne private stiftelsen 2001. Fra avkastningen på sitt store fond bruker Fritt Ord årlig flere titall millioner til tiltak som fremmer ytringsfrihet, samfunnsdebatt og kulturelt mangfold.

  • Foreningshåndbok (sm.m. T. L. Eriksen), 1966
  • Språket i funksjon. Veiledning i stilskrivning og språkforståelse (sm.m. C. Hambro og K. Svortdal), 1972
  • En bok om menn (sm.m. A. Bjørkly m.fl.), 1976
  • Utopier, barn og reformatorer, København 1979
  • Norge i 1980-årene (sm.m. J. Galtung og D. Poleszynski), 1980
  • Kulturliv. Essays, 1982
  • Sjokoladekongen. Johan Throne Holst – en biografi, 1989
  • Faglitteraturen i offentligheten. Et opplysningspolitisk perspektiv, 1991
  • William Nygaard. 1865–1952, 1997
  • Magisteren. Mads Wiel Nygaard. Et hundreårsminne, 1998
  • red. Kunnskapsregimer. Debatten om De nasjonale strateger, 1999