Dansk riksråd og lensmann i Norge. Foreldre: Riksråd Otte Holgersen Rosenkrantz til Boller og Næsbyholm (død 1525; se NBL1, bd. 11) og Margrethe Jespersdatter Gans (død 1525). Gift ca. 1.10.1558 i København med Helvig Jacobsdatter Hardenberg (28.3.1540–14.7.1599), datter av riksråd Jacob Hardenberg (død 1542) og Sophie Lykke (død ca. 1570). Datterdatters sønnesønn av Erlend Eindridsson (omtalt 1429–50).

Erik Rosenkrantz var en av de fremste hovedlensmenn i Norge på 1500-tallet, og var sammen med sin forgjenger som slottsherre på Bergenhus, Christoffer Valkendorf, den som for alvor klarte å begrense hanseatenes og de tyske håndverkernes kontroll med næringslivet i Bergen og nordafjells.

Rosenkrantz ble foreldreløs bare seks år gammel og bodde i noen år hos sin morfar i Brandenburg. Deretter kom han i tjeneste hos kurfyrsten av Sachsen og en tid også hos hertugen av Braunschweig-Lüneburg. 1547 vendte han hjem i forbindelse med arveskiftet etter faren. Gjennom dette fikk han farens norske jordegods (se Ingerd Erlendsdatter) og bosatte seg for en tid på Nesøya i Asker.

Rosenkrantz' første møte med Bergen gjaldt en strid med hanseatene om to tomter ved Det tyske Kontor på Bryggen, en strid som, sammen med de politiske målsetninger som han delte med kongen, medvirket til å prege hans senere holdning til Kontoret. 1551 flyttet han tilbake fra Nesøya til Danmark, og etter en tid i kongens tjeneste som stallmester ble han 1554 hoffmarskalk hos hertug Frederik (den senere kong Frederik 2). 1557 ble han utnevnt til slottsherre på Varberg i Halland, og etter at hertugen arvet tronen 1559, ble Rosenkrantz utnevnt til lensmann over Bergenhus hovedlen 1560. På den tid omfattet hovedlenet alt land fra og med Jæren og Dalane til og med Sunnmøre, foruten Helgeland, de nordlandske len og Vardøhus len. Rosenkrantz ble da også ofte kalt kongens stattholder nordafjells og nøt i høyeste grad kongens tillit.

Rosenkrantz arbeidet for å styrke det spede bergenske borgerskapet og hadde en hånd med i forhandlingene som munnet ut i Odenserecessen 1560. Denne sikret borgerskapets rett til å utrede nordfarere og en begrenset rett til selv å sende handelsskip til Nord-Norge. Likeledes begrenset den Kontorets handelsrett i selve byen og distriktene på Vestlandet. På kongens ordre og gjennom trusler om maktbruk tvang Rosenkrantz hanseatene til å betale grunnleie og leidang av de tomtene de brukte og rive ned noen av deres sjøbuer som lå for tett opp til Bergenhus. Som ytre tegn på kongemaktens voksende styrke lot han fullføre Rosenkrantztårnet med kanoner som lett kunne rettes inn mot Kontoret. Han benyttet byens borgervæpning sammen med et motvillig bondeoppbud til hærtoget mot svenskene 1564 etter deres erobring av Trondheim og til toget mot Akershus 1567 under Sjuårskrigen.

Også innen Bergens sosiale og kulturelle liv gikk Rosenkrantz i spissen. Etter bybrannen på Stranden 1561 lot han bygge Den Rosenkrantzske Mur (Muren), et ruvende pusset steinhus som fortsatt står på Murallmenning, delvis bygd av stein fra det ødelagte Munkeliv kloster på Nordnes. Bygningen ble møtestedet når byens fremste kvinner og menn samlet seg til fest. I likhet med Valkendorf før ham oppmuntret Rosenkrantz bergenshumanistene med Absalon Pederssøn Beyer i spissen i deres arbeid med landets historie, et arbeid som også hadde et politisk og nasjonalt tilsnitt med front mot hanseatene.

Det ble Rosenkrantz' oppgave å arrestere James Hepburn, jarlen av Bothwell, da han flyktet til Norge 1567, og føre ham til København etter anklage fra den norske adelsdamen Anna Trondsdatter Rustung (“skottefruen”), som hadde vært forlovet med ham før hans ekteskap med Maria Stuart av Skottland.

Etter søknad ble Erik Rosenkrantz løst fra stillingen i Bergen 1568 for å bli stiftslensmann i Odense, et embete han med et kortere avbrudd innehadde til sin død 1575.

  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • Absalon Pederssøn Beyer: Bergens Kapitelsbok, Oslo/Bergen/Tromsø 1963
  • O. M. Fismen: Erik Rosenkrantz som lensmann på Bergenhus, h.oppg. UiB, 1968
  • H. Nilsen: Dagbok og Oration om Mester Geble. Kommentarbind, 1970
  • A. B. Fossen: Borgerskapets by 1536–1800, bd. 2 i Bergen bys historie, Bergen 1979
  • d.s.: “Slottsherre og superintendent. Forvaltningen av Bergenhus hovedlen og Bergen stift 1536–1660”, i BHFS nr. 79/80, Bergen 1981, s. 7–66
  • P. Colding: biografi i DBL3, bd. 12, 1982
  • ANH, bd. 5, 1995
  • Maleri tilskrevet G. Cornelis, u.å.; Ryegård, Danmark (kopi av samme av ukjent kunstner, 1700-tallet; Gavnø slott, Danmark)
  • Maleri av ukjent kunstner; gjengitt i Strilesoga, bd. 2, Bergen 1997, s. 200